5B
Jeg?
”Hvis ondskap skal finne sted, er det ikke nok med en liten gruppe menneskers handlinger. Flertallet av menneskene må være likegyldige. Det er noe vi alle er i stand til å være.”
Tzvetan Todorov, fransk-bulgarsk forfatter og filosof
De færreste av de som bor i Norge har opplevd krig. Det er heller ikke noe som tyder på at det skal bryte ut krig i Norge med det første. Hvorfor skal vi da engasjere oss i det som handler om krig og konflikt?
”Kunnskap om reglene må spres – ikke minst til barn og ungdom som er morgendagens politikere, soldater, journalister og lærere – morgendagens opinion. Kunnskap hjelper oss til å handle med respekt for reglene og reagere når vi ser brudd på dem.”
Statsminister Jonas Gahr Støre, fra da han var utenriksminister.
Kan jeg gjøre noen forskjell?
Det er slett ikke sikkert du skal i Forsvaret, der du må gjøre etiske valg knyttet til menneskeverd og krigens regler. Men kanskje du skal engasjere deg på andre måter? Alt engasjement i frivillige eller politiske organisasjoner handler om å forandre – først og fremst for andre. Simen, Penelope, og Mina har engasjert seg på ulike måter, for regler i krig, for klimaet og for barns rettigheter.
Foto: Privat
Simen bruker fritiden på regler i krig
Simen Stormyr er student. Han er også frivillig i Oslo Røde Kors, i noe som heter IHR-gruppa. De reiser rundt til skoler, bedrifter og grupper for å spre kunnskap om internasjonal humanitærrett (IHR) – altså regler i krig.
-Selv om vi ikke har krig i Norge, må vi forholde oss til en verden hvor krig og konflikt alltid vil være til stede. Norge har deltatt i Afghanistan og Libya, og vi må ta stilling til hva vi gjør med flyktningstrømmene fra krigssoner som Vietnam, Balkan og Syria. Dessverre viser historien at krig aldri kommer til å forsvinne helt, sier Simen.
-Men ser dere noen resultater av å spre kunnskap? Har det noen mening?
-Nei og ja. Det er kanskje ikke så lett å se de umiddelbare resultatene. Men det jeg har lært, gir meg muligheter. Jeg har blant annet fått undervise om menneskerettigheter i Kina. Det er ganske betent, og man må holde tunga rett i munnen. Da var det godt å ha kunnskap om et internasjonalt anerkjent lovverk som det humanitærretten er. Det skapte et nøytralt rom for dialog som gjorde at de vanskelige samtalene ble grundig gjennomført uten at pulsen og nervene fikk kjørt seg, forteller Simen.
-Gruppa mi har også fått til et møte med en våpenprodusentavdeling i Kongsberg-gruppen. Det var en givende dialog, som ikke hadde vært like lett uten kunnskapen om internasjonal humanitærrett.
Foto: Miljøagentene
Penelope er miljøaktivist og UNICEF-ambassadør
Penelope Lea er et kjent navn for mange, og er vel nesten for en veteran å regne som miljøaktivist. Dette intervjuet er fra da Penelope var 15 år gammel, og allerede da var hun et kjent navn innenfor klimaaktivisme. Ikke bare var hun den første klima- og miljøaktivisten som noen gang var blitt valgt som ambassadør i hele UNICEF-systemet. Hun var med sine 15 år også den nest yngste.
Penelope startet da hun var åtte år gammel, og ble valgt inn i styret for Miljøagentene i Oslo som 11-åring.
Hun har ledet Barnas Klimapanel og holdt appeller både under FNs klimaforhandlinger i Bonn, på Arendalsuka og på TV.
Som ambassadør for UNICEF er et av målene hennes å forsøke å påvirke beslutningstakere til å handle umiddelbart for å stoppe klimaendringene og bekjempe konsekvensene.
– Klimakampen er en kamp for barns rettigheter, trygghet og barns fremtid. Alt det grunnleggende vi trenger for å leve. Jeg er så klar og utålmodig, for å gi alt jeg kan for å bidra i dette arbeidet, sier Penelope Lea.
– Vi har all kunnskap vi trenger for å stanse videre klimaendringer. Det handler om innstilling nå. Vi må skape samhold og tørre å ta inn over oss den situasjonen vi er i. Så må vi handle, sier femtenåringen.
Klimaendringer er en sak som angår alle nåtidens og fremtidens barn, påpeker Camilla Viken, Generalsekretær i UNICEF Norge.
– I dag er barn og unge blant de som tydeligst ser de enorme utfordringene og de nye mulighetene som ligger foran oss. Vi gjør klokt i å lytte til dem, sier Viken.
Viken mener Lea har en fantastisk evne til å nå gjennom både til barn og voksne.
– Hun er uredd, ambisiøs og ekstremt kunnskapsrik. Hun er en inspirasjon for veldig mange, blant andre meg, sier generalsekretæren.
Tekstutdrag fra naturpress.no
Foto: Press
2000 postkort til statsministeren
På øya Lesvos i Hellas bor 20 000 mennesker i en flyktningleir beregnet for 3 000. Halvparten av disse er barn. Det er lite tilgang på mat og rent vann, og sykdom og død kjennetegner leiren.
Mina bor trygt i Norge, i Moss. Hun er 23 år og leder i Press – Redd Barna Ungdom. Hun mener at Norge må evakuere noen av barna fra Moria, fordi alle barn har rett til liv og rett til en annen framtid enn de får i en overfylt flyktningleir. Derfor starten hun aksjonen #postkorttilerna.
-Hva er #postkorttilerna?
-#postkorttilerna er en aksjon vi i Press hadde hvor vi sendte postkort til daværende statsminister Erna Solberg med beskjed om at Norge måtte evakuere noen av barna fra Moria-leiren umiddelbart. Vi skrev vår egen tekst til postkortene, fant adressen til Erna og delte aksjonen i sosiale medier. Vi spurte også folk vi visste var engasjerte i saken om å sende postkort, og slik fikk vi sendt nesten 2000 postkort.
-Hvorfor engasjerte du deg i kampanjen?
Fordi jeg tror at Press og mitt engasjement kan utgjøre en forskjell. Å sende postkort var en måte å påvirke politikere direkte på som jeg synes fungerte veldig bra.
-Hva har dere oppnådd?
Responsen på aksjonen var overveldende. Over 50.000 personer så det ene Facebook-innlegget vi la ut om postkortaksjonen, og aksjonen ble omtalt i media. Dette gjorde at vi fikk en stemme i debatten, og vi fikk enda bedre mulighet til å påvirke politikerne. Politikere lytter til ungdommer, spesielt når man er flere som står sammen. Det synes jeg er veldig fint med Press – vi er mange som står sammen for barns rettigheter. Forhåpentligvis vil dette og mye annet påvirkningsarbeid føre til at Norge evakuerer barn fra Moria-lerien.
Eirin (16) engasjerte seg for frihet til å gjøre det hun vil
Eirin Bergstuen er 16 år, skal bli helsefagarbeider, og har spilt fotball i mange år. Hun har engasjert seg politisk, og er nå lokallagsleder for FpU (Fremskrittspartiets Ungdom) i Gjøvik og omegn.
-Faren min har sittet i kommunestyret for Fremskrittspartiet i cirka 10 år, og det var nok derfor jeg også ble engasjert. Jeg begynte å følge med på kommunestyremøter lenge før jeg fikk melde meg inn i FpU som 13-åring, forteller Eirin.
-Hvorfor bruker du engasjementet ditt i et politisk parti?
-Generelt er jeg veldig opptatt av frihet. Jeg er en liberalist. Jeg skal ha frihet til å mene det jeg vil og gjøre det jeg vil. Det mener jeg, og det mener Fremskrittspartiet.
Foto: Privat
-Hva er det mest spennende du har opplevd gjennom engasjementet i FpU?
-Rett etter jeg meldte meg inn ble jeg invitert med på landsmøte. Jeg sa ja – og der fikk jeg spise lunsj med daværende partileder Siv Jensen. Det var både hyggelig og spennende. Selv om jeg har vært ung, har jeg alltid følt meg godt ivaretatt.
-Har du et eksempel på noe du har oppnådd som resultater av ditt engasjement?
-På et årsmøte i Innlandet FrP fikk fylkeslaget til ungdomspartiet gjennom en resolusjon om at homofile skal få gi blod. Det er ikke vedtatt på Stortinget ennå, men vi håper å få det til på sikt, forteller Eirin før hun går i et nytt møte.
Mikael (17) vil fase ut olje- og gassnæringen
Mikael Orre Rye er 17 år gammel, og kommer fra Orkland i Trøndelag. Han er også fylkesleder for Trøndelag KrFU (Kristelig Folkespartis Ungdom).
-Hovedgrunnen til at jeg engasjerte meg i et politisk parti, er at jeg alltid har vært veldig nysgjerrig på hvordan samfunnet fungerer. Når du er med i et politisk parti, har du stor mulighet til å påvirke hvordan landet skal styres. Dessuten får du mange gode venner og det er et veldig fint miljø, forteller Mikael.
-Det mest spennende jeg har opplevd i min tid i KrFU er retningsvalget til KrF høsten 2018. Den høsten skulle KrF bestemme seg for om vi skulle gå inn i regjering med Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre, eller om vi skulle gå inn i regjering med Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Da fikk jeg være med å stemme over hvilken vei vi skulle gå, og fikk virkelig kjenne på hvor mye akkurat min mening betydde for hvordan landet skulle styres.
Foto: Privat
Noe av det største Mikael har oppnådd som ungdomspolitiker, var på landsmøtet til KrFU:
-Jeg gikk opp på talerstolen og snakket om hvorfor olje- og gassnæringen må fases ut innen 2035. Etter avstemningen ble det flertall for forslaget, og da ble jeg skikkelig stolt og glad!
Quiz
Test deg selv i denne modulen