2A

Er krig forbudt?

Foto: ICRC

Ja!

I utgangspunktet er krig forbudt mellom FNs medlemmer. Grunnprinsippet i FN-pakten er at FNs medlemsland ikke har lov til å gå til angrep på hverandre:

“Alle medlemmer skal i sine internasjonale forhold avholde seg fra trusler om eller bruk av væpnet makt mot noen stats territoriale integritet eller politiske uavhengighet.”

Artikkel 2 (4) i FN-pakten

FN-STYRKER I VÆPNET KONLIKT

Nei!

Det finnes tre unntak.

Krig er lov i selvforsvar. Det er også lov hvis FNs sikkerhetsråd bestemmer at bruk av militær makt er nødvendig for å sikre eller gjenopprette fred. I tillegg kan stater gi tillatelse til at andre stater, eller flerstatlige organisasjoner, bruker militær makt på deres territorium. Det kan skje hvis en stat ikke klarer å håndtere en konflikt på egenhånd.

 “Intet i denne pakt skal innskrenke den naturlige rett til individuelt eller kollektivt selvforsvar når et væpnet angrep er blitt foretatt mot et medlem av de Forente Nasjoner.”

Artikkel 51 i FN-pakten

FN – et felles krafttak for fred

De forente nasjoner (FN) ble dannet i 1945, samme år som andre verdenskrig tok slutt. Det er ikke tilfeldig. Krigens enorme lidelser og ødeleggelser satt fart i ønsket om å opprette en global organisasjon som kunne hindre nye kriger og skape en mer fredelig verden.

51 land var med da organisasjonen ble stiftet den 24. oktober 1945. Endelig hadde verden et redskap som kunne brukes til å bygge og bevare freden. I dag (2020) er 193 land – de fleste land i verden – medlemmer i FN.

 

FN-pakten

For å unngå nye kriger, ble FN-landene enige om noen regler i 1945. Alle medlemslandene er forpliktet til å følge disse reglene, som blir kalt FN-pakten. FN-pakten er grunnlaget for alle internasjonale FN-avtaler som har blitt skrevet senere. Avtalene skal sikre fred i verden, og hindre at menneskeverdet krenkes.

Innledningen i lovteksten i FN-pakten lyder slik:

Vi De Forente Nasjoners folk er bestemt på;

– å redde kommende slektsledd fra krigens svøpe som to ganger i vår livstid har brakt usigelig sorg over menneskeheten.
– å atter bekrefte vår tro på grunnleggende menneskerettigheter, på det enkelte menneskes verdighet og verdi, på menns og kvinners og på små og store nasjoners like rett.

Visste du at…

…nordmannen Trygve Lie var FNs første generalsekretær?

FNs sikkerhetsråd

FNs Sikkerhetsråd er det mektigste organet i FN. Dets oppgave er å bevare fred og sikkerhet i verden, gjennom blant annet å megle mellom land som er i konflikt. Alle FNs medlemsland må gjøre som Sikkerhetsrådet bestemmer. Sikkerhetsrådet er faktisk det eneste FN-organet som kan bruke makt dersom medlemsland bryter med internasjonale lover og regler. Sikkerhetsrådet har to maktmidler: De kan innføre sanksjoner – som for eksempel å nekte et land å kjøpe eller selge enkelte varer. Eller de kan beslutte å gå til militære aksjoner. Bruk av militær makt skal være siste utvei. Før man vurderer militære aksjoner skal alle andre midler prøves.

Sikkerhetsrådet har fem faste medlemmer: Frankrike, Kina, Russland, Storbritannia og USA, som alle har vetorett. De andre 10 medlemmene velges for to år av gangen.

 

FNs mange oppgaver

Arbeidet for fred er fortsatt FNs hovedoppgave. Men organisasjonens mange organer, programmer og fond jobber i dag også med saker som ikke direkte dreier seg om krig og fred. De tar for seg viktige samfunnsspørsmål innen for blant annet kultur, økonomi, klima, helse og utvikling. FN jobber for eksempel for å bevare kulturarv, bekjempe smittsomme sykdommer og fattigdom, regulere handel mellom stater, lage regler for flytrafikken og hindre klimaendringer.

 

Hvorfor kriger vi?

Kampen om land og naturressurser har alltid vært en hovedårsak til krig. Fattigdom, store ulikheter mellom mennesker og konflikter mellom folkegrupper kan også bidra til at en væpnet konflikt settes i gang eller holdes i live lenge. Mange mener at kampen om naturressurser, som for eksempel vann og olje, vil tilspisse seg i framtiden og utløse nye kriger. Klimaendringer kan også få større betydning for utbrudd av konflikter i tiden som kommer, fordi kampen om ressursene kan tilspisse seg når områder i verden kan bli ubeboelige eller flere må dele på knappere ressurser som vann og dyrkbar mark.

Tilgang til olje er ettertraktet, og kan fort bli årsak til krig.

Quiz

Test deg selv i denne modulen

1. Når er krig tillatt?




2. Hva er hensikten med FN-avtaler?




3. Hvem var FNs første generalsekretær?