3A
Merket for livet
Fra en leir for amputerte, Freetown, Sierra Leone.
Foto: Ursula Meissner, ICRC
Krig får store konsekvenser for alle som rammes – både mens det pågår og når det hele er over.
Krig gjør det vanskelig å leve et normalt liv. Det som var en selvfølgelig del av hverdagen før, kan være borte. Mange frykter å bli drept eller skadet. Andre frykter å miste det de eier, eller til og med familie og venner. For noen er frykten for ikke å få tak i mat, vann eller medisiner det verste. Andre frykter å miste sin verdighet som menneske.
Mange fortsetter å leve med denne frykten lenge etter at krigen er over. Voksne og barn, sivile og soldater blir merket for livet.
Hva skjer når krigen er over?
Det er et mål for FN at så mange som mulig skal kunne vende hjem til sitt eget land når årsaken til at de flyktet opphører – for eksempel når krigen er slutt. Det er FN som bestemmer når det kan skje.
FN hjalp over 500.000 mennesker å returnere til Burundi fra flyktningleire i Tanzania fra 2002 til 2009 – fordi den interne konflikten etterhvert ble løst.
Men der sterke menneskelige hensyn taler for det, for eksempel fordi noen har bodd svært lenge i vertslandet, arbeider FN for at disse menneskene skal få permanent opphold i det landet. I 2010 fikk for eksempel 155.000 burundiere statsborgerskap i Tanzania. Denne gruppen hadde da bodd i flyktningleirer i landet helt siden 1972. Nå kan de bosette seg hvor de vil, jobbe og leve som andre tanzanianere.
Nazanin Arif er tilbake i Nord-Irak sammen med familien.
Foto: Astrid Sehl, Flyktninghjelpen
NORD-IRAK: Etter 12 år som flyktning i Norge, reiste Nazanin Arif (32) tilbake til Nord-Irak sammen med datteren Tanå (2), sønnen Balå (7) og ektemannen Aras (42). Da diktatoren Saddam Hussein falt og den amerikansk-ledede koalisjonen okkuperte landet, ble det igjen trygt å bo i de kurdiske områdene i nord. Nazanins ektemann ble fenglset og torturert tre ganger for sitt politiske engasjement for folkegruppen kurdere, som ble undertrykket av Saddams regime. Selv om Nazanin og familien trivdes godt i Bergen, med venner, hus og jobb, var det alltid noe som manglet.
– Både Aras og jeg gikk rundt og savnet familiene våre forferdelig. Jeg ble lettet da han en dag spurte om vi skulle ta steget og flytte tilbake, forteller Nazanin.
Krigens etterlatenskaper
Mange år etter at krigen tok slutt og soldatene reiste hjem, er store landområder i mange land fortsatt dekket av landminer og udetonerte eksplosiver fra blant annet klasevåpen. 60 land og andre territorier i verden har fortsatt landminer (2019). I tillegg har 26 land og 3 andre territorier rester etter klasevåpen, ifølge Landmine and Cluster Munition Monitor.
Før marken kan dyrkes eller brukes til gjenoppbygging, må den ryddes. Det er dyrt og tar lang tid. Hvert år blir tusenvis av voksne og barn drept og skadet av krigens etterlatenskaper. Voksne blir ofte skadet når de arbeider, for eksempel mens de pløyer jorda. Barn blir ofte skadet fordi de ikke vet at gjenstanden de har funnet og leker med er eksplosiv.
Gutter på vei til skolen forbi minefelt i Angola. Foto: Victoria Ivleva, ICRC
Amit pleide å spille volleyball
Amit er tretten år, og bor i landsbyen Darisofi i Afghanistan. Han var ute og passet dyrene, da landminen plutselig eksploderte under ham.
-Det var ikke mulig å se at det lå en mine der jeg gikk, forteller Amit.
Amit mistet venstre fot, og skadet sin høyre. Faren Barat (63) gråt. Han hadde ikke penger til medisinsk behandling, så han måtte selge ei ku for å få råd til å frakte Amit til sykehuset.
Amit vil bli lærer når han blir eldre, og han vil lære å lese og skrive. Det er ikke så lett, for noen brente ned skolen i landsbyen hans. Før pleide Amit å spille volleyball i landsbyen, sammen med vennene sine.
Visste du at…
…hver time skades eller drepes et menneske av en landmine?
Fire føtter startet flukten. En fot kom fram.
Saeeda Khalaf og datteren bodde i Mosul i Irak. Der var det tomt for mat, og de bestemte seg for å flykte. På veien tråkket Saeeda på en landmine, og mistet høyre bein. Datteren løp for å hjelpe, men tråkket selv på en annen landmine. Hun døde.
Foto: Saara Mansikkamäki / Finsk Røde Kors
Saeeda er nå på Røde Kors´ ortopediske senter i Erbil for å få tilpasset det nye benet sitt, og trene det opp. Hun har et håp om at hun nå skal fortsette å leve mer normalt, jobbe og besøke venner. Hun vil bare leve i fred.
Fakta om landminer
- 60 millioner mennesker lever i minebelagte områder, og problemet øker.
- Minst 3.500 mennesker ble drept eller skadd av miner i 2013. I 2018 hadde antallet nesten doblet seg, til 6.897. 3.059 av disse ble drept, og 3.837 ble skadd. De aller fleste av dem som rammes er uskyldige, sivile – og halvparten av dem er barn.
- I 2018 fikk 450.000 landmineofre hjelp til proteser og fysisk rehabilitering gjennom internasjonale Røde Kors sine sentre.
- Minekonvensjonen ble vedtatt i Oslo 18. september 1997. I dag har 164 land tilsluttet seg avtalen.
Visste du at…
…det ligger ueksploderte miner fra andre verdenskrig i Danmark?
Fjerner krigens spøkelser
Siden forbudet mot landminer ble vedtatt har nærmere 58 millioner miner blitt fjernet fra bakken eller destruert på lager. Men mye gjenstår.
Minerydderne bruker som oftest metalldetektor i arbeidet. Når den beveges over en mine, piper den. Jorda rundt minen ryddes før minen sprenges. Minerydderne går systematisk over område for område. Det går også an å bruke pansrede, fjernstyrte maskiner eller spesialtrente hunder. Dersom alle sikkerhetsrutiner følges, er minerydding relativt trygt arbeid.
Foto: Werner Anderson/Norsk Folkehjelp
LAINYA, SØR-SUDAN: Minerydder Diana Likiso James har akkurat funnet en TM46, en russisk anti-tankmine. Diana og teamet hennes holder på å rydde et område som skal brukes til gjenbosetting av flyktninger etter krigen og til jordbruksland. Sudan har store problemer med landminer og ueksplodert ammunisjon.
Visste du at…
…det koster mellom 20 og 200 kroner å kjøpe en mine, og
mellom 2.000 og 7.000 kroner å fjerne den?
For å lære opp barn til å redusere faren for å bli skadet eller drept av landminer, lages det bøker, tegneserier, filmer – og apper. Denne filmen reklamerer for en vietnamesisk læringsapp.
Vanskelige minner
Noen krigsskader er lette å se, som at noen har mistet et bein eller en arm. Men krig etterlater også mange med store skader inne i seg – psykologiske skader og traumer forårsaket av at de har sett og opplevd grusomme ting. Det kan gjøre livet vanskelig i mange år etter at krigen er over. Barn er særlig sårbare for slike senvirkninger. Noen sliter med å sove. Andre er kvalme og mister apetitten, eller sliter med å følge med på skolen. Traumatiserte barn har krav på legehjelp ifølge Barnekonvensjonen.
Gjennom spill og lek bearbeider barna i Tubas i de okkuperte områdene i Israel det de har opplevd. To ganger i uka møter barna ansatte fra Palestinsk Røde Halvmåne. Foto: Thierry Gassmann, ICRC.
Majdi (10) får hjelp
– En dag så jeg en mann bli skutt ved en veisperring. Etterpå hadde jeg det skikkelig vanskelig, forteller palestinske Majdi (10). Han bor i byen Tubas på Vestbredden. Krig er en del av hverdagen. Nesten alle barna i Majdis klasse har sett mennesker bli drept og våkner ofte om natten av brakene fra bomber og maskingevær. Det setter dype spor. Derfor er Majdi og hans skolekamerater med i et Røde Kors-prosjekt, som skal sørge for at alle de uhyggelige opplevelsene de har hatt ikke skal gjøre fremtiden vanskelig for dem.
På skolen lærer de ikke bare å lese og skrive, de bruker også tid på å tegne og lage små teaterstykker for å bearbeide alt de er redde for.
Quiz
Test deg selv i denne modulen