1F
Jeg kan løfte menneskeverdet
Fra tilskuer til øyenvitne
Et øyenvitne er et vanlig menneske som er til stede når noe skjer, uten selv å være direkte involvert i hendelsen.
Vi er alle tilskuere hver dag, til alt som blir sagt og gjort rundt oss.
Et øyenvitne kan bestemme seg for å gripe inn i hendelsen – direkte, ved å involvere seg der og da, eller indirekte, ved å fortelle andre om det de har sett.
Hva gjør du når du plutselig er et øyenvitne? Foto: Røde Kors
Å være vitne til overgrep
Du kan selv bli et øyenvitne brått og uten at du forventer det. Det kan skje når du går på gata, eller når du henger rundt i skolegården. Plutselig skjer det noe. Et menneske blir overfalt. En medelev blir mobbet. Noen blir presset til å gjøre noe de ikke vil. Kanskje er du den eneste som ser det som skjer.
Hva gjør du da? Griper du inn? Forteller du andre om det, eller velger du å late som om du ikke så det?
Det letteste kan være å ikke bry deg. La det skje, uten å gjøre noe med det.
Ved å bry deg kan du redde et menneskes verdighet, og noen ganger et liv. Ved å bry deg sier du tydelig fra at alle mennesker har samme verdi.
Å være et øyenvitne kan være uhyre viktig. Det er ofte gjennom øyenvitner at verden får vite hva som faktisk har hendt i en konkret situasjon, og at det som har hendt blir ryddet opp i. Å være øyenvitne er ofte ikke risikofritt. Å ”sladre” på noen som mobber, kan føre til at man selv blir upopulær.
”Vi som ser og vet – men ikke gjør nok. Kanskje er det vi som er verst – ikke de som slår, men vi som ser en annen vei…”
Hanne L. Kirknes, i boken ”Fordi jeg fortjener det” av Kristin Oudmayer.
Øyenvitne i Gaza
Da krigen raste i Gaza ved årsskiftet 2008-2009, ble utenlandske journalister nektet adgang til området. Men to norske leger var øyenvitner – og fortalte verden hva de så.
I romjulen 2008 dro legekollegaene Mads Gilbert og Erik Fosse til Gaza for å bistå krigsskadde palestinere – etter at Israel startet massive luftangrep 27. desember. Israel bestemte samtidig at ingen utenlandske journalister skulle få komme inn i Gaza for å rapportere. Dermed ble de to legene plutselig de to eneste vestlige øynene inne i Gaza. Mads Gilbert sendte desperate sms-er til venner i Norge med informasjon, og disse sms-ene nådde både medier og vanlige folks mobiltelefoner. De to norske legene ble intervjuet av medier fra hele verden – og ble den julen verdens mest kjente øyenvitner.
I lyset fra hodelykten skriver Mads Gilbert e-post, hører nyheter og redigerer bilder.
–Det har alltid vært viktig for meg: Å gi de stemmeløse en stemme, sier Mads Gilbert.
– Men hvorfor var det dere som måtte fortelle hva som skjedde i Gaza? Kunne ikke palestinerne snakke for seg selv?
– Det var hundredevis av tapre og dyktige palestinske journalister som rapporterte døgnet rundt fra Gaza, men dessverre er det slik at folk i vestlige land vil høre de ”hvite stemmene”. Det burde ikke være slik, men samtidig får vi et viktig ansvar: Å fortelle hva vi så. Slik håpet vi at ungdom og andre i Norge kunne vise solidaritet, protestere og påvirke den norske regjeringen.
– Har det kostet deg å være øyenvitne?
– Barna og familien min har vært veldig tapre. Jeg dro jo midt i julefeiringen vår. Jeg har en kjærlig familie som støtter meg. Både Erik og jeg følte vi var i Gaza på vegne av mange. Vi hørte om alle demonstrasjonene og solidaritetskonsertene for Gaza i Norge mens vi var der, og vi fortalte palestinerne om det. Det betød mye for dem. Og oss.
– Hvordan blir man en som tør å si fra, slik som dere gjør?
– Ungdom må diskutere politiske, moralske og etiske spørsmål. Ved å være passiv støtter man ufrivillig de sterkeste. Moren min pleide å si: Ta de undertryktes side, så tar du aldri feil. Man må tørre å utfordre det ansvaret man har når man ser at noen blir undertrykket. Hvis det skjer noe urettferdig i skolegården, må du gripe inn og ta opp diskutere om rett og urett etterpå. Vi har alle et ansvar!
”Å erkjenne det rette, og ikke gjøre det, er mangel på mot.”
Kun-fu-tse (551-479 f.kr), kinesisk filosof og lærer
Menneskeverdet utfordres også i dagliglivet
Det er ikke bare i krig at menneskeverdet settes på prøve. Hvordan er det på skolen din, på treninga eller i vennekretsen? Ofte er det slik at noen regnes som mye kulere enn andre. Kanskje har de flottest klær, er flinke i idrett, eller regnes som pene eller populære av andre grunner. Det er kanskje noen spesielle som alltid inviteres på fest, som alle vil være sammen med. Så er det dem som ingen bryr seg om eller gidder å prate med. Noen får menneskeverdet krenket av medelever hver. Enkelte plages med følelsen av at man er mindre verdt enn andre resten av livet.
Likegyldighet
Først tok de kommunistene
men jeg brydde meg ikke
for jeg var ikke kommunist.
Deretter tok de fagforeningsfolkene
men jeg brydde meg ikke
for jeg var ikke fagforeningsmann.
Så tok de jødene
men jeg brydde meg ikke
for jeg var ikke jøde.
Til slutt tok de meg.
Men da var det ingen igjen
til å bry seg.
Martin Niemöller (1892-1984)
Tysk prest og motstandsmann, som ble fengslet av Hitlers folk og satt i fangeleiren Sachsenhasen og senere Dachau.
Korona og menneskeverd
I 2020 ble Norge – og verden – lammet av koronakrisen. Covid-19, også kalt korona, er et virus som for de fleste medfører lettere symptomer som feber og hoste. For andre kan det være dødelig. For å hindre rask smittespredning stengte skoler og arbeidsplasser, frisører, treningssentre, badeland og mye mer. Det ble forbudt å dra på hytta. Alle steder skulle man holde 2 meter avstand, og helst ikke treffe andre enn de man allerede bodde sammen med.
Plutselig kjente ellers trygge mennesker på frykt og ensomhet. Andre kjente på lyst til å hjelpe. Begge deler er helt naturlig.
En av de som ville hjelpe, var Line Hjertaas Hanssen. Hun skrev dette på Facebook:
Hva har dette med menneskeverd å gjøre?
Line meldte seg som besøksvenn hos Røde Kors. Hvem sitt menneskeverd påvirkes av at Line er besøksvenn?
Quiz
Test deg selv i denne modulen.