3B

På flukt i verden

På flukt fra krig og konflikt

Når krigen raser må mange forlate sine hjem. Det er ikke trygt å bli værende. Ofte må de reise brått – uten å få med seg eiendelene sine, og uten å si farvel til venner og familie.

Over 90 % av de rammede i krig er sivile, noe som fører til massive flyktningstrømmer over landegrenser og internt i det krigsherjede landet.

Ved inngangen til 2019 var over 70 millioner mennesker på flukt. Hvis alle de hadde vært innbyggere i et land, ville landet vært det 20. største landet i verden.

Av de over 70 millioner menneskene på flukt, er cirka 40 millioner på flukt i sitt eget land. Cirka 30 millioner flykter fra sitt eget land. Over halvparten er barn.

 

Reisende mennesker.

BANGLADESH/MYANMAR, 2018. Det er seks måneder siden volden brøt ut i Rakhine-staten. 688 000 mennesker har flyktet til Bangladesh og søkt ly og sikkerhet. Foto: Sheikh Mehedi Morshe/ICRC

 

Hva er en flyktning?

FNs flyktningekonvensjon sier at du er en flyktning hvis du oppfyller disse tre punktene:

  1. Du er utenfor eget hjemland.
  2. Du kan ikke eller tør ikke dra tilbake til, eller få beskyttelse i, eget hjemland, og
  3. det er fordi du frykter forfølgelse på grunn av rase, religion, nasjonalitet, medlemskap i en sosial gruppe, eller politiske meninger i ditt eget hjemland.

I utlendingsloven gis det også flyktningstatus til de som står i fare for å bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff ved tilbakevending.

Dette betyr at Flyktningkonvensjonens definisjon kun gjelder de som har flyktet til et annet land. Som du leste over er de fleste av menneskene på flukt i dag på flukt i eget hjemland. Disse kalles internt fordrevne personer. En internt fordreven person er tvunget til å forlate hjemstedet sitt på grunn av konflikt, vold, naturkatastrofe eller brudd på menneskerettighetene.

Hvordan er livet til en flyktning?

Klikk på bildet og spill selv en syrisk flyktning i den interaktive filmen Brothers across Borders.

Borthers across borders - startbilde

 

Mennesker på flukt har krav på beskyttelse

Idéen om at verdenssamfunnet har et ansvar for å gi flyktninger beskyttelse oppstod etter første verdenskrig. Men det var først etter andre verdenskrig at idéen kom inn i internasjonal rett.

FNs Flyktningkonvensjon fra 1951 er det viktigste instrumentet for å beskytte mennesker som må flykte fra sitt eget land. Konvensjonens mest grunnleggende bestemmelse sier at flyktninger ikke må sendes tilbake til et land der de frykter forfølgelse.

En liten familie som vandrer nedover togskinnene.

 

Flyktningkonvensjonen forteller også hvilke rettigheter en flyktning har i de 148 landene som har underskrevet den (pr. 2019). Flyktninger har blant annet rett til å praktisere sin religion, til å bevege seg fritt i landet, til å få arbeid, utdanning og reisedokumenter. Konvensjonen understreker også at flyktninger har plikt til å følge loven i vertslandet.

Den opprinnelige tanken bak konvensjonen var å beskytte europeere som fortsatt var på flukt etter at andre verdenskrig tok slutt. I 1967 ble konvensjonen utvidet med en en tilleggsprotokoll, det vil si et ekstra dokument. Først fra denne datoen gjaldt konvensjonen for flyktninger fra hele verden.

Rett over grensen

De aller fleste flyktninger reiser ikke langt. De reiser som oftest rett over grensen til nabolandet – som ofte også er et fattig land. Mange må bo i flyktningleir, ofte i årevis.

Her i Daadab i Kenya ligger verdens tredje største flyktningleir. Her bor hovedsaklig somaliske familier, som har flyktet fra krig og konflikt i Somalia. Cirka 218 000 mennesker bor i Daadab (2020). Flere har bodd der i over tjue år, og nye flyktninger ankommer hver måned. Kenya har ikke skrevet under Flyktningkonvensjonen og flyktningenes rettigheter oppfylles ikke av myndighetene i landet. Flyktningene i Daadab får for eksempel ikke bevege seg fritt utenfor leirene eller arbeide og ta utdanning hvor de vil i Kenya.

Syriske flyktninger: -Har livet på vent

Amina (33) og mannen bor i et lite rom, sammen med sine 6 barn. Rommet leier de av en libanesisk familie. Livet som flyktning er preget av usikkerhet. Og mest av alt ønsker de å kunne dra hjem igjen til Syria. Det kan de ikke så lenge krigen pågår.

En mor som sitter sammen med barnene sine.

Foto: Mari Mørstvedt

 

Det er vanskelig for henne å skaffe nok mat til bordet for familien på åtte. Den store familien lever på velviljen til naboene. Hun har ikke nok gass til å varme maten.

–     Vi har ingen penger og ingen jobbutsikter. Det er ikke noe liv her for oss i Libanon, forteller Amina trist. Hverdagen hennes er preget av usikkerhet og konstant bekymring for hennes seks barn.

–     Vi sitter fast uten fremtid. Vi vet ikke hva som vil skje og for oss finnes det ingen løsninger så lenge krigen pågår, fortsetter Amina. Ofte gråter hun natten igjennom. Hun gråter for familien sin og fordi de ikke vet hva de skal gjøre. Det har ikke alltid vært slik.

Amina kommer fra en hverdag som likner et norsk hjem. Hun har, som så mange andre syriske flyktninger, mistet alt.

–     Vi hadde ikke mye, men vi hadde det vi trengte. Vi hadde et hus, vi hadde mat på bordet, barna mine gikk på skole og de funksjonshemmede barna mine hadde gratis helsetilbud og medisiner. Jeg var selv hjemme og pleide dem, men trengte ikke bekymre meg. Mannen min hadde en stabil jobb som fruktselger. Slik er det ikke lenger, sier hun.

Det finnes mange hjelpeorganisasjoner i Libanon, men ikke kapasitet til å hjelpe nok. Amina vil ikke være en byrde for andre. Hun vil hjem. For barnas skyld kan hun ikke annet enn å vente på fred i Syria.

Ifølge flyktningehjelpen er det over 1,4 millioner registrerte flyktninger inne i Libanon (2019), et land som har om lag fire millioner innbyggere. 1 400 000 mennesker som trenger hjelp dag ut og dag inn.

Visste du at…

…de fleste som må flykte aldri krysser noen landegrense? De er på flukt i eget land – og kalles internt fordrevne.

En gruppe som står rundt en vannpumpe. I Katange-provinsen i Kongo har Røde Kors laget en brønn for å sikre vannforsyningen i området. Foto: ICRC/Wojtek Lembryk

Internt fordrevne har dårligere beskyttelse

Internt fordrevne har ingen egen internasjonal konvensjon som beskytter dem, slik som flyktninger som krysser en landegrense har. De er avhengig av at myndighetene i deres eget land velger å ta seg av dem. FN har laget retningslinjer som sier noe om hvordan man bør beskytte de internt fordrevne, men de er ikke juridisk bindende slik en konvensjon er.

I mange land blir de overlatt til seg selv – eller til internasjonale hjelpeorganisasjoner – fordi myndighetene i landet ikke kan eller vil hjelpe dem.

I 2009 skjedde et stort fremskritt når det gjelder rettighetene til internt fordrevne. Da laget Den afrikanske union en egen konvensjon om beskyttelse av internt fordrevne. Det er den første juridisk bindende internasjonale avtalen i sitt slag.

Quiz

Test deg selv i denne modulen

1. Omtrent hvor mange mennesker er på flukt omkring i verden?




2. Hvor er de fleste flyktninger på flukt?




3. Mennesker på flukt har…