4A
Medias rolle i krig og konflikt
Faksimile fra Dagbladet 24. mars 2003.
Media har en viktig rolle å spille i krig og konflikt. Journalistene reiser inn i krigssonen og rapporterer om hva som skjer til oss som er utenfor. De er våre øyne og ører, og sørger for at vi ikke må ta til takke med partenes versjon av historien.
Journalister skal i henhold til idealet være nøytrale. Det vil si at de ikke skal ta side, men sette alle parter i en krig eller konflikt under lupen. På den måten er de med på å avdekke overgrep og brudd på krigens regler på begge sider av frontlinjen.
Journalister avdekket urett begått av både amerikanske styrker og deres allierte, samt av dem de kjempet mot.
Visste du at…
…etter Genèvekonvensjonene regnes journalister som sivile? Journalister som følger de væpnede styrkene i felt (akkrediterte) har krav på krigsfangestatus hvis de blir tatt til fange.
Skjermdump fra aftenposten.no. Måten media omtaler parter i en konflikt påvirker hvordan vi lesere oppfatter konflikten.
Media har makt
Mediene spiller en stor rolle for hvordan vanlige mennesker forstår en krig eller konflikt, hvordan vi definerer hvem som er ”gode” og ”onde” i konflikten og hvilke konflikter vi faktisk får høre om. Det gir media makt. Selv om idealet er å formidle nøytral og sannferdig informasjon, er det i praksis mange faktorer som påvirker hvilken virkelighet og hvem sin sannhet vi får høre om. Det er viktig å ha i bakhodet som leser, lytter og seer.
Media setter dagsorden
Media setter dagsorden. Det betyr at mediene på mange måter styrer hva vi snakker om når vi treffes. Altså hva du og jeg velger å engasjere oss i. Vi er generelt opptatt av det mediene er opptatt av, enten det dreier seg om vinneren av Farmen kjendis, hytteforbud under koronakrisen, eller en krig. Det er en vesentlig del av medias makt.
Media kan påvirke krig og fred
Når krigen raser er det ofte slik at media er til stede der det internasjonale samfunnet forsøker å stanse krigshandlinger og beskytte sivilbefolkningen. Like ofte er det motsatt: At det internasjonale samfunnet engasjerer seg i konflikter som media dekker. Et eksempel er folkemordet i Rwanda i 1994. Det tok lang tid før mediene rapporterte om hvordan folkegruppen tutsiene ble slaktet ned av hutuene.
Dagbladet, 13. mai 1994.
Det var først da mediene begynte å rapportere om det som skjedde at FN tok affære og sendte fredsbevarende styrker til landet. Dessverre var det for sent til å hindre at over 800.000 mennesker ble brutalt drept. I ettertid er media blitt kritisert for ikke å ha skrevet om folkemordet som pågikk tidligere.
Hva skjedde i Kongo?
I mai 2009 ble to nordmenn, Tjostolv Moland og Joshua French, arrestert og dømt til døden for drap og spionasje i Den demokratiske republikken Kongo. Moland ble funnet død på cellen sin i 2013. French ble frigitt etter lange forhandlinger, og kom hjem til Norge 17. mai 2017. Saken om de to var den tredje mest omtalte i norske medier i 2009, ifølge en analyse fra mediebyrået Retriever. Det var mer enn 18.000 medieoppslag om de to det året. Samme år, i samme land, ble mer enn én million mennesker drevet på flukt av krigshandlinger mellom ulike opprørsgrupper og regjeringsstyrker, og direkte angrep mot sivile, øst i landet. Det skapte få overskrifter i Norge.
Tantine Machozii (t.h) er en av mange tusen mennesker som har blitt fordrevet fra hjemmet sitt i Kongo. Er hun mindre viktig for oss enn Tjostolv Moland og Joshua French? Foto: Scanpix (t.v), Ephrem Chiruza/Flyktningehjelpen (t.h)
Hvilke nyheter selger?
Før hadde de som eide mediene ofte politiske interesser, som styrte hva de rapporterte om. Det ga dem stor samfunnsmakt. I Norge var for eksempel flere aviser nært knyttet til bestemte politiske partier.
I dag er norske medier partipolitisk uavhengige og eierne legger ikke lenger politiske føringer for hva journalistene skal skrive. Det betyr ikke at mediene er frie for styring fra andre interesser enn den rent journalistiske. Dagens medier er for det meste kommersielle. De har eiere som vil tjene penger på dem. Dermed blir spørsmålet om hva du og jeg vil lese om vel så viktig som hvilke nyheter som er ”viktige”.
Skjermdump: startsiden.no
Clickbait, eller klikk-agn på norsk, er et negativt ladet ord om villedende eller overdreven tekst eller bilde som skal få folk til å klikke på en lenke på en nettside. Formuleringer som «Du vil ikke tro…» er eksempel på dette.
Reportasjer om det som skjer i utlandet er blitt nedprioritert i norske medier de siste årene. Det er blitt mindre plass til å skrive om alt som skjer utenfor Norges grenser. Som krig og konflikt. Det bidrar til at vi får høre om relativt lite av det som skjer.
Fake news
Fake news, eller falske nyheter, er noe som ser ut som en nyhetssak, men som prøver å lure eller villede leseren ved å spre usannheter eller propaganda.
Det er ikke et nytt fenomen, men de siste årene har fenomenet fått mye oppmerksomhet fordi omfanget har økt, metodene for å lage mer troverdige falske nyheter har blitt bedre, og fordi flere politiske ledere beskylder kritisk presse for å produsere falske nyheter. Med sosiale medier kan falske nyheter spres raskt og blir en del av feeden vi scroller gjennom daglig. Da er det ikke alltid lett å skille falske fra ekte nyheter. Mange ganger blandes også fakta med fiksjon for å styrke troverdigheten.
USAs president Donald Trump ble verdenskjent for begrepet «fake news». Presidenten anklages for å bruke «fake news» om nyheter – og journalister – han selv ikke liker.
De som lager falske nyheter kan ha mange mulige motiver. De kan ønske å svekke politiske motstandere, sette noen i et bedre lys, skape kaos, få oppmerksomhet, eller påvirke økonomien. I senere tid har vi sett at falske nyheter blir brukt for å påvirke valg. Det kan svekke demokratiet, og særlig tilliten til pressen og etablerte nyhetskilder.
Falske nyheter kan ha store konsekvenser. Et eksempel er #pizzagate-skandalen i USA. Det ble spredt mange falske nyheter om at en amerikansk pizzakjede og det demokratiske partiet drev en pedofiliring sammen. Mange trodde på dette, og trakasserte de ansatte på nett. En mann ble så sint at han tok med seg et gevær og avfyrte skudd i en av restaurantene. Sannheten var at det var en konspirasjonsteori og helt usant.
Det er viktig å være kritiske til nyheter og kildene som blir brukt. Lurer du på om noe du leser er falske nyheter er det flere ting du kan gjøre for å sjekke ut om det stemmer:
- Er overskriften sensasjonell og får saken deg til å føle sterkt? Det kan være et faresignal. Tekster blir ofte laget slik at du skal klikke deg inn på saken, eller få deg til å føle sterkt som sinne, avsky, eller glede slik at du deler nyheten uten at du sjekker fakta.
- Er kilden troverdig? Sjekk domenet og bruk Google for å se om andre har skrevet om saken. Har kilden en politisk agenda?
- Gir innholdet mening? Er det sannsynlig at dette kan ha skjedd? Hvem kan ha interesse av at dette blir fremstilt på en viss måte?
Typiske tabber
– når media dekker krig og konflikt
Ifølge den norske professoren og fredsforskeren Johan Galtung, gjør media en rekke feil nå de dekker krig og konflikt. Tabbene påvirker hvordan vi som seere, lesere og lyttere oppfatter situasjonen:
- Skriver om en konflikt uten å ta med bakgrunnen for konflikten.
- Presenterer ofte en krig som en konflikt mellom to parter, men ofte er det flere involvert i konflikten, også utenfor selve landet der krigen foregår.
- Presenterer en side som ”god” og den andre som ”ond”.
- Presenterer volden som uunngåelig.
- Fokuserer på individer og ikke andre viktige elementer som fattigdom eller undertrykking.
- Fokuserer på området der volden skjer, men ikke på kreftene som styrer volden.
- Fokuserer på ofrene, men forklarer ikke at overgrepene mot dem kan være hevn for noe annet.
- Forklarer ikke hvordan mediedekningen i seg selv kan påvirke en konflikt.
- Forklarer ikke at supermakter ofte kan ha interesser i konflikter i andre land
- Skriver sjelden om fredsforsøk eller forklarer forsøk på dette, og manglende fokus på dette kan bidra til at fredsforsøkene ikke lykkes.
- Blander sammen våpenhvile og fred.
Quiz
Test deg selv i denne modulen