2C
Krigens regler beskytter
Grunntankene i krigens regler:
Det er fire hovedprinsipper i internasjonal humanitærrett (IHR), altså for regler i krig: Humanitet, distinksjon, proporsjonalitet og nødvendighet.
Humanitet
betyr rett og slett menneskelighet. Selv i væpnet konflikt må humanitet ha plass i holdninger, vurderinger og handlinger. Krig er ikke mellom individer, men mellom stater. Man skal forsøke å forebygge og begrense menneskelige lidelser. I en krig skal man ikke gå etter motstanderens sivile befolkning, og også soldater skal behandles humant, selv om de er lovlige mål.
Nødvendighet
betyr i hovedsak at man før et eventuelt angrep alltid skal spørre seg selv: ”Er dette nødvendig for å oppnå det ønskede militære målet?” En krigstilstand godtar bruk av væpnet makt, men IHR begrenser maktbruken dit hen at det kun er lov å bruke den makt som er nødvendig for å oppnå sitt militære mål.
Distinksjon
betyr at man alltid skal skille mellom stridende og ikke-stridende i krig. Sivile skal beskyttes, både mennesker og bygninger. Man kan ikke alltid hindre at sivile rammes. Men krigshandlingene skal rettes mot militære styrker og mål. Soldater som ikke lenger er med på fiendtlige handlinger (for eksempel hvis de har overgitt seg) har også krav på beskyttelse.
Våpen må også brukes ut fra prinsippet om distinksjon. Det betyr at man må velge våpen som ikke skader mer enn nødvendig, og spesielt ikke sivile.
Proporsjonalitet
handler om å vurdere hva man oppnår militært, i forhold til skaden man kan gjøre på sivile personer og gjenstander. For eksempel følger man ikke prinsippet om proporsjonalitet hvis man bomber en hel landsby for å drepe en enkelt soldat. Våpen og metoder skal stå i forhold til målet man vil oppnå. Litt på samme måte som man ikke skyter en spurv med kanon.
Viktige uttrykk
Stridende:
Medlem av de væpnede styrker eller medlem av en væpnet gruppe under kommando fra en av partene i konflikten. Stridende bærer som oftest, men ikke alltid, uniform.
Sivil:
Alle som ikke er stridende. Når sivile tar direkte del i fiendtlighetene, mister de beskyttelsen mot angrep. Dersom det finnes tvil om en persons status, skal han eller hun regnes for å være sivil. Reglene gjelder også for soldater som ikke lenger er i kamp, samt syke, sårede og krigsfanger.
Sivil gjenstand:
Alle gjenstander som ikke er militære mål. Når en sivil gjenstand brukes for å støtte en militær aktivitet, blir den et lovlig militært mål og mister sin beskyttelse.
Militært mål:
Gjenstand som utgjør en effektiv støtte til militær aktivitet. Det kan være på grunn av plassering, hensikt eller bruk, og dersom den blir ødelagt vil det gi en avgjørende militær fordel.
Detaljerte regler:
Ut fra de fire prinsippene (humanitet, distinksjon, proporsjonalitet og nødvendighet) er det laget mange detaljerte regler. Noen av de viktigste gjelder:
Skille mellom sivile og stridende
Når man planlegger eller utfører et angrep, må man skille mellom sivile og stridende, og mellom sivile gjenstander og militære mål. Angrep på sivile er forbudt så lenge de ikke deltar direkte i fiendtlighetene. Angrep på sivile gjenstander (hus, sykehus, skoler, religiøse steder, kulturelle eller historiske monumenter osv.) er forbudt. Før et angrep må enhver forholdsregel tas for å minske den mulige skade på sivile og sivile gjenstander.
Særskilt beskyttelse
Noen menneskegrupper og gjenstander har krav på ekstra beskyttelse – som barn og kvinner.
- Det er forbudt å rekruttere eller bruke barn under 15 år i væpnet konflikt ( I Norge er det forbudt å bruke barn under 18 år i væpnet konflikt).
- Medisinsk personell og gjenstander (sykehus, klinikker, ambulanser, etc.) må beskyttes og respekteres. Det samme gjelder religiøst personell, som for eksempel prester.
- Kulturgjenstander må respekteres og beskyttes.
- Kvinner i konfliktområder har krav på spesiell beskyttelse, støtte og helseomsorg.
Alle har krav på medisinsk behandling. Uansett hvilken side de tilhører i konflikten.
Våpen og militær taktikk
Den eneste lovlige hensikten med krig er å svekke fiendens militære styrke. Derfor er det blant annet forbudt med våpen som påfører unødvendig lidelse, og med våpen som ikke klarer å skille mellom sivile og militære mål. Og selv om det skulle gi en militær fordel, er det forbudt å ødelegge gjenstander sivile trenger for å overleve, for eksempel mat, jordbruksland og drikkevannsinstallasjoner.
Tortur og seksuell vold (voldtekt) er forbudt – uansett. Det er også forbudt å ta gisler, true med at ingen skal overleve, eller late som man er sivil samtidig som man deltar i kampene.
Human behandling
Sivile skal beskyttes og behandles humant. Det samme gjelder de som har deltatt i kampene, men ikke gjør det lenger, for eksempel fordi de er skadet eller har overgitt seg. Det betyr blant annet at alle har krav på medisinsk behandling, uansett hvilken side de tilhører i konflikten.
Mord og utsulting er blant metodene de sivile skal beskyttes mot. Det er heller ikke lov å bruke sivile som menneskelig skjold for militære gjenstander.
De røde beskyttelsessymbolene
Det røde korset, den røde halvmånen og den røde krystall brukes som beskyttelsessymboler på både personell, bygninger og gjenstander. Da vet de stridende at de eller det som er merket med disse symbolene, ikke kan angripes. For å opprettholde respekten for beskyttelsessymbolene, er det strenge regler for når og hvor de kan brukes.
Visste du at…
…et norsk tannlegekontor ble dømt for misbruk av det røde korset? Logoen deres var en etterligning av det røde korset. Straffeloven beskytter misbruk av beskyttelsessymbolene, og saken gikk helt til Høyesterett.
Quiz
Test deg selv i denne modulen