4C
Et viktig bilde av krigen
Journalist blant soldatene
En journalists jobb er å ikke bare stole på det partene forteller om virkeligheten, men reise ut og se med egne øyne – og gi et uavhengig bilde av det som skjer. I krig er det spesielt vanskelig – på grunn av sikkerheten. I praksis er journalistene ofte avhengige av praktisk hjelp fra partene, de militære, for å komme seg ut i felt og se hva som skjer der soldatene er i kamp. Slik har det vært så lenge journalister har dekket krig. På engelsk kalles dette i dag ”embedding” – som på norsk kan oversettes med ”innrullering”. I praksis betyr det at man får godkjenning fra militær ledelse, og reiser sammen med soldatene fra en side av konflikten ut i felt. Noen mener dette er den eneste måten journalister kan jobbe relativt trygt i felt på krig. Andre mener journalister på den måten risikerer å bli en del av de krigførende partenes propagandamaskin, fordi de kommer for nær én av partene ved å reise sammen med dem i pressede og vanskelige situasjoner
Journalist dokumenterer krigshandlinger.
Foto: Scanpix
Et viktig bilde av krigen
En av Norges mest erfarne krigsreportere, TV2s Fredrik Græsvik, mener ”embedding” er en nødvendig arbeidsmetode – selv om den er kontroversiell.
– Det å være embedded gir et viktig bilde av krigen fra én vinkel. Selvfølgelig er det å dokumentere sivilbefolkningens lidelser på toppen av listen over våre oppgaver. Men soldatene er også viktige. Det er de som kjemper krigen, forteller Fredrik Græsvik, som understreker at journalistens oppgave nettopp er å formidle krigens gru fra alle mulige vinkler.
– Vi må ned i skyttergraven og inn i stridsvognen for å fortelle soldatenes versjon av krigen. Embedding gir muligheten til dette, fortsetter Græsvik, og understreker at alternativet er for farlig – å reise rundt i frontlinjen på egenhånd og intervjue soldatene fra toppen av skyttergraven uten militær beskyttelse.
TV2s reporter Fredrik Græsvig ble selv beskutt under en direktesendt reportasje:
En profesjonell journalist vil alltid vurdere det han eller hun hører og ser opp mot andre kilder – og dermed unngå å la seg bruke for å spre propaganda.
– Alternativet er for eksempel at vi ikke kunne vært med norske soldater i Afghanistan for å dokumentere hva de driver med. Embedding gir oss som journalister muligheten til å kontrollere at Forsvarets versjon er riktig.
– Jeg har vært embedded med norske soldater i Afghanistan og Irak, israelske soldater i Libanon, amerikanske soldater i Irak, britiske soldater i Irak og Afghanistan, pakistanske soldater i Kashmir, Hizbollah i Libanon, algerske soldater i Algerie og Al Aqsa-brigadene i Gaza. Jeg har aldri opplevd forsøk på sensur etter embedding-perioden, avslutter Græsvik.
«Embedding er den største tragedien som har rammet journalistikken i nyere tid».
Seymour Hersh, journalist i The New Yorker.
Å dekke krigen fra begge sider
Det er et viktig journalistisk prinsipp at alle parter skal få slippe til med sin side av saken. Men det er ikke så lett å gjennomføre i praksis for krigsjournalister og -fotografer. I mange konflikter har de i praksis bare tilgang til én part. Mange medieorganisasjoner vurderer det som for farlig å bli med Taliban, som de amerikansk-ledede NATO-styrkene i Afghanistan kjemper mot, og se krigen fra deres side. Den norske journalisten og fotografen Pål Refsdal forsøkte. I november 2009 ble han kidnappet av talibanerne han fulgte. Han er langt fra den eneste. Ifølge organisasjonen Reportere uten grenser sitter 225 journalister fanget (i 2020) på grunn av jobben de gjør – eller gjorde. Refsdal ble sluppet fri, men andre av journalistene har blitt drept. Tall fra Reportere uten grenser viser at 67 journalister ble drept i tilknytning til jobben som journalist i 2018.
Dagbladets utenriksreporter Carsten Thomassen (38) ble drept da Taliban angrep hotel Serena i Kabul i Afghanistan i 2008.
Foto: Stian L. Solum, Scanpix
Visste du at…
…FNs sikkerhetsråd i 2006 vedtok resolusjon 1738, som gir journalister som jobber i krigssoner spesiell beskyttelse?
Kan et bilde lyve?
Bilder lyver ikke, sa man for bare få år siden. Nå vet alle at det ikke er sant. Ikke bare fordi fotofikling – eller photoshopping – er blitt enkelt på både pc og mobil. Men noen ganger tolker vi et bilde feil, selv om bildet ikke er fiklet med. Vi ser noe annet enn det bildet faktisk viser. Andre ganger gjengir bildet bare et lite et utsnitt av virkeligheten. Rett ved siden av der bildet ble tatt kan en annen virkelighet utfolde seg.
Et misforstått fredsbilde
For mange er dette bildet symbolet på frigjøringen av Norge. Det historiske øyeblikket, 8. mai 1945, da den tyske okkupasjonsmakten kapitulerte. Et bilde som viser gode nordmenns fredsglede.
Først 55 år etter andre verdenskrig ble det kjent at bildet egentlig viser noe helt annet. Bilen var ikke full av fredsjublende nordmenn. Den var full av nazister, ifølge et medlem av det norske nazistpartiet, Nasjonal Samling (NS), som var med bilen. NS-folkenes bil ble presset inn i seiersparaden på Karl Johansgate av folkemengden, og intetanende, feirende ungdom hoppet på og veivet med flagg. Gleden til mannen med flagget er ekte nok, men bildet skjuler altså en annen virkelighet enn det vi trodde.
Hvem leder an?
Etter fredsforhandlinger i Midtøsten i 2010 gikk et manipulert bilde verden rundt. På det originale fotografiet var det verten selv – USAs president Barack Obama – som ledet et stort utvalg av forhandlere og meglere. Men i Egypt var det noen som ønsket å gi inntrykk av at det var Egypts president – Hosni Mubarak – som var i føringen.
Det manipulerte bildet kom på trykk i den statseide avisen Al-Ahram – Egypts største avis. Manipuleringen ble avslørt av en blogger og avisen ble kritisert fra flere hold.
Quiz
Test deg selv i denne modulen