4D
Vinnes krigen på nett?
Når krigen raser gir Internett oss gode muligheter til å skaffe informasjon om konflikten som pågår. Utfordringen er å forstå hva vi kan stole på. Fordelen er at du selv kan påvirke andre – og du kan gjøre mye selv for å forstå hva som skjer.
Journalisten Shi Tao ble dømt til 10 års fengsel i Kina. Han offentliggjorde et direktiv fra myndighetene, som bestemte hva mediene fikk lov å si om massakren på Den himmelske freds plass. Myndighetene anklaget Shi Tao for å utlevere statshemmeligheter.
Sensurert demokrativåpen
Sosiale medier og internett blir sett på som et av de viktigste våpnene i kampen for demokrati – og fred. Internett er faktisk nominert til Nobels fredspris. Likevel er det flere land som sensurerer internett, slik at innbyggerne ikke får tilgang til bestemt informasjon. I Kina er for eksempel nettsider som inneholder ordene ”menneskerettigheter”, ”frihet”, ”Amnesty International” eller ”Tibet” blokkert – og vil ikke komme opp når du søker i en søkemotor.
Kina vedtok i 2017 en lov om digital sikkerhet som sier at alle internettleverandører må samarbeide med myndighetene. Leverandørene må lagre all informasjon om brukerne, og gi det fra seg når myndighetene ber om det. Kina har et eget internettpoliti som overvåker blogger, sosiale medier og annen bruk av internett.
Kilde: Amnesty International
Visste du at…
det er mange land som sensurerer Internett? Ifølge en oversikt i Aftenposten var det i perioden 2016-2018 over 20 land som hadde stengt Internett én eller flere ganger. Blant landene på oversikten er Russland, India, Tyrkia, Egypt, Nigeria, Marokko og Hviterussland.
Google er tilgjengelig og nyttig. For alle?
Googles eksistenserklæring – altså deres egen grunn til at de finnes – har helt fra det ble grunnlagt vært «å organisere verdens informasjon og gjøre det universalt tilgjengelig og nyttig». Men følger de alltid sitt eget prinsipp?
I 2018 ble det avslørt at Google holdt på å utvikle en søkemotor som var tilpasset Kinas strenge lov om digital sikkerhet. Dette til tross for Googles prinsipper om å gjøre all verdens informasjon tilgjengelig for alle, og konkrete løfter om å ikke støtte Kinas sensurregime.
Amnesty International aksjonerte, og samlet 106 381 underskrifter mot Googles sensurprosjekt.
Foto: Amnesty International
Menneskerettighetsorganisasjoner og privatpersoner fra hele verden aksjonerte mot prosjektet. Til og med Googles egne ansatte protesterte. I juli 2019 ble protestene hørt, og Google bekreftet at prosjektet var stanset.
DU – en aktiv mediebruker
Du har mange muligheter til å påvirke gjennom media. Aftenposten publiserer ukentlig leserinnlegg fra ungdom på sin forside, gjennom Si;D-spalten. Aftenposten har 750 000 lesere. De største bloggene i Norge når også flere hundre tusen – følgere.
– Bloggere som tror de ikke påvirker unge, kan ta seg en bolle!
Blogger Kristin Gjelsvik
Hvis du ikke vil skrive selv, kan du kontakte journalister direkte. Som oftest finner du mailadressen deres øverst i artiklene i nettavisene. Mener du at de fokuserer for lite på intern kritikk mot Donald Trump, eller vil du lese mer om konflikten i Syria – og ikke bare om flyktningeleirene, kan du si fra om det. Savner du nyheter om annet enn koronaviruset? Skriv til redaktørene og avisene. De er svært opptatt av hva leserne ønsker.
Kristine ytret seg med dikt
Kristine Helgheim er 19 år. I april 2020 skrev hun et et dikt som oppfordrer til å evakuere barna fra flyktningeleiren i Moria på Lesvos. Hun sendte det inn til Aftenpostens Si;D, og fikk det publisert der:
Innestengte er vi
Verden har gått i hi
Dvale
Og jeg har endelig tid til å male
Sage, snekre, fikse min store hage
Innestengt er de
Verden har gått i hi
Glemt
Alle de som er gjemt bort i telt
Vann, såpe eller do, ingenting der er stelt
Vi sitter her i fred
Men tør å drømme deg bort
La vestavinden ta deg med
Til et slott langt borte et sted
Der alt er sort
Det er ikke Soria, sa Moria
Det er ikke rikdom i furua
Selv ikke spedbarn er trygge, sa mormora
Innestengt er vi
Men inneklemt er de
I grusomme omgivelser
I skumle følelser
I alle slags prøvelser
Og alle verdens ledelser
Lukker øynene for hverandres begravelser
Har ikke historien sett nok leirer fra før?
Sett nok folk som blør?
Kan noen plis,
(etter å ha hamstret dopapir
og etter å ha hatt det møtet på Zoom)
Redde prinsessen før det blir mørkt for godt
Få barna ut av Morias mørke slott
Neda protesterte – ble vist døende på YouTube
Sommeren 2009 var det valg i Iran. Da den sittende presidenten ble utpekt som vinner, gikk millioner av mennesker ut i gatene for å protestere mot det de mente var valgfusk. Internasjonale journalister fikk forbud mot å arbeide i landet mens protestene pågikk. Men verden fikk likevel vite. Over hele kloden kunne folk følge revolusjonen i gatene, via Twitter, Facebook og Youtube. Titusenvis av meldinger, fotografier og videoopptak tikket inn fra mobiltelefonene til dem som var med på protestene. Mest oppmerksomhet fikk en twitter-melding. Den fortalte at en 27 år gammel jente var blitt skutt og drept av opprørspolitiet. Kvinnen het Neda Agha Soltan. Etter hvert ble også en video av Neda lagt ut på Youtube – der vi kan se henne dø, mens noen desperat forsøker å redde henne.
Diskusjoner om Neda på Twitter ble raskt et av de viktigste emnene den dagen, og videoen ble vist på blant annet CNN dagen etter. I etterkant er Neda blitt kjent som revolusjonens martyr, og et symbol på statens overgrep mot folket i Iran.
Visste du at…
… Twitter utsatte en planlagt oppdatering som ville stengt ned tjenesten en periode, slik at meldingene fra protestene i Iran kunne fortsette å strømme ut til verden?
Hvem er avsenderen?
Når du leser en blogg, en Twitter-melding eller en artikkel du finner på nettet via en søkemotor, hvordan vet du hvem som står bak? Hvordan vet du at Twitter-meldingen faktisk kommer fra gata i Iran, og ikke fra en sofa i USA, India eller Norge? Hvordan vet du om den egyptiske bloggeren faktisk er en 19 år gammel jente, og ikke en statsansatt mann som gjennom bloggen sprer regimevennlige meninger?
Dette er en av de største utfordringene med internett og sosiale medier: De krever veldig mye av deg som leser. Du må være våken og alltid vurdere det du leser kritisk.
Slaget om Shichwa
En irakisk mann ved navn Ahmad al-Mahmoud, bosatt i London, twitret om et voldelig slag ved byen Shichwa der både IS, sjiamuslimer og regjeringshæren var involvert. Twittermeldingen fortalte at IS-soldater hadde trukket seg ut av byen, og viste også et bilde fra saken. Raskt etter at twittermeldingen ble publisert begynte andre folk å publisere nye saker fra dette slaget. Det ble laget kart over hendelsene, det ble rapportert om folk som flyktet fra byen, og IS begynte å planlegge hevnangrep.
Kartet i denne tweeten bygger på falske opplysninger om hendelser i en by som ikke finnes. Ahmad al-Mahmoud sendte ut den første tweeten om saken som en spøk.
Hele hendelsen var imidlertid falsk. Byen Shichwa eksisterer ikke. Bildet fra saken var photoshoppet.
Ahmad al-Mahmoud driver til vanlig twitterkontoen @IraqSurveys – en seriøs konto som legger ut pålitelige nyhetssaker fra Irak. Bakgrunnen for at al-Mahmoud publiserte denne falske saken var at han kjedet seg. Det hele var en spøk. Ifølge han selv burde irakerne skjønt spøken ettersom Shichwa, navnet på «byen», er ordet for ‘lærpose’ som tradisjonelt brukes til å lage ost. Videre forklarte al-Mahmoud at han ønsket å se om de militære gruppene (sjia og regjeringsstyrkene) ville bruke nyheten til å hevde seier over IS, noe de gjorde. På den måten mente al-Mahmoud at spøken var vellykket.
Spøken viser oss hvor viktig det er å sjekke kildene på informasjonen vi får servert. Det er lett å tro på det som blir skrevet i ulike medier. Men det er ikke alltid det stemmer med virkeligheten. Når media brukes til å skape et falskt virkelighetsbilde av krigen, er det vanskelig å skille mellom hva som faktisk har skjedd og ikke.
-Sjekk ut denne! Det er jo helt vilt!
Du trykker på lenken i chatten. Overskriften sier at 20 000 utlendinger mottar norsk trygd uten å noen gang ha vært registrert bosatt i Norge.
-Vi nordmenn er så godtroende, de utnytter oss, står det i kommentaren under.
Kommentaren får raskt flere tomler opp. Den siste tiden har dere diskutert innvandring på skolen. Mange har sterke meninger, og en gang måtte læreren stoppe timen før det gikk for langt. Selv er du ikke helt sikker på hva du skal mene om det som diskuteres. Men denne artikkelen peker på noe det er lett å være enig i. «Til sammen mottar disse menneskene omtrent en milliard i norske trygdeytelser», står det. Det høres urimelig ut. Hvorfor skal vi sponse folk som ikke engang bor i landet? Hvorfor de får pengene, står det ikke noe om i artikkelen.
-Dette er sånn som skjer når vi ikke stiller noen krav til de som kommer til landet vårt. Det er nok nå, galskapen må ta slutt, står det lenger nede i kommentarfeltet.
Den siste kommentaren kommer fra en av de mest aktive i klassen. Hun er også medlem av et ungdomsparti, og har veldig gode karakterer. Ofte virker det som om flertallet er enig det hun mener.
I en ny fane googler du artikkelens overskrift. Saken dukker opp i noen blogger og nettaviser, som du ikke har hørt om før. Du går tilbake og leser litt videre på siden hvor artikkelen opprinnelig ble delt fra. Det er en nettavis som heter Fritt Nytt. Den beskriver seg selv som et nettsted der leserne kan få nyheter uten et politisk korrekt filter. Det er flere interessante nyhetsartikler på siden. Du bestemmer deg for å lese videre. Kanskje skulle du slenge inn en kommentar på chatten, for en gangs skyld?
Det kan være vanskelig å se forskjell på ekte og falske nyheter. Hvordan vil du gå fram for å finne ut om en artikkel er troverdig?
Visste du at…
…når du googler et tema er det ikke tilfeldig hvilke treff som kommer øverst? Google velger hva som skal komme øverst – ofte basert på at noen har betalt for å havne på toppen.
Bloggeren vs journalisten
En blogger legger ut sine egne meninger om en sak. Hvem som helst kan blogge om hva som helst, og det er ingen regler som styrer hvordan argumentet skal føres eller påstander underbygges. En journalist har lært en spesiell metode for å formidle en balansert og uavhengig argumentasjon, der konklusjonen er basert på navngitte kilder og fakta som er etterprøvbare.
De beste bloggerne er gode til å belegge sine argumenter med kilder og fakta, på samme måte som en journalist.
Quiz
Test deg selv i denne modulen