2B
Det finnes regler i krig
Foto: ICRC
Grenser for grusomhet – Internasjonal humanitær rett
«I krig og kjærlighet er alt tillatt”, sier et gammelt ordtak. Det stemmer ikke. Det finnes klare regler for hva som er lov og ikke lov når en krig har brutt ut.
Reglene som gjelder i krig kalles Internasjonal humanitær rett (IHR), eller krigens folkerett.
Hovedpoenget med Internasjonal humanitær rett er å begrense de menneskelige lidelsene i krig og konflikt gjennom å:
- Beskytte sivile som ikke deltar direkte i fiendtlighetene
- Begrense metoder og midler brukt i krigen
Det viktigste regelverket i humanitærretten, er Genèvekonvensjonene. Det er det eneste lovverket alle verdens stater har forpliktet seg til å følge.
Første side av Genèvekonvensjonen fra 1864.
Gjennom Genèvekonvensjonene har verdens stater blant annet forpliktet seg til:
- Å handle humant selv i krig
- Å respektere det enkelte mennesket
- Å ta hånd om og pleie både egne og fiender
- Å forby tortur, masseutryddelse, tilfeldig drap, deportasjoner og plyndring
Genèvekonvensjonene består opprinnelig av fire konvensjoner og en rekke tilleggsdokumenter, som ble utviklet allerede fra 1864. Genevekonvensjonene ble endelig vedtatt av en rekke land etter andre verdenskrig, i 1949. Gjennom årene er også en rekke andre regler innlemmet i Genevekonvensjonene. Den siste store endringen var forbudet mot klasevåpen, som kom i 2008.
«I løpet av sekunder kan en soldats handling utgjøre forskjell mellom liv og død. Om ikke Forsvaret prioriterer opplæring i krigens regler, kan konsekvensene bli langt verre enn vi forstår i dag.»
Robert Mood, president i Norges Røde Kors, Dagbladet 2019
Tegning fra et rehabiliteringssenter for funksjonshemmede i byen Khan Younis, sør på Gaza-stripen. Foto: Røde Kors
Gjelder menneskerettighetene i krig?
Når det er fred gjelder hvert enkelt lands egne lover og de internasjonale menneskerettighetene. I krig gjelder internasjonal humanitær rett. Da har stater anledning til å innskrenke noen av menneskerettighetene innbyggerne har i fredstid. Myndighetene kan for eksempel innføre portforbud eller begrense forsamlingsfriheten. Men menneskerettigheter og internasjonal humanitær rett handler om mye av det samme, nemlig beskyttelse av enkeltindividets rettigheter – som retten til liv eller til ikke å bli utsatt for umenneskelig behandling og tortur.
Sammenheng mellom humanitærretten og menneskerettigheter
Menneskerettighetene:
- Gjelder i utgangspunktet alltid
- Noen rettigheter kan fravikes i ekstraordinære tilfeller
- Pressefrihet
- Retten til god helse
- Retten til sosial trygghet
- Rett til privatliv
IHR og MR:
- Noen rettigheter gjelder alltid, og finnes begge steder:
- Retten til liv
- Forbud mot tortur
- Religions- og trosfrihet
Internasjonal humanitær rett
- Gjelder i væpnet internasjonal konflikt
- Kan ikke fravikes
- Human behandling av personer som ikke er med i konflikten
- Regler for krigføring
- Pleie av syke og sårede
- Beskyttelse av emblemene
Visste du at…
…Røde Kors har en spesiell rolle i krig, blant annet for å påse at krigens regler blir fulgt?
Regler i krig er ikke noe nytt
At det finnes regler i krig er ingen ny idé. Gjennom alle tider har man tenkt at det er noe grunnleggende ved mennesket som må respekteres.
Kong Hammurabi av Babylon skrev rundt 1700 før Kristus en lovtekst for «å hindre de sterke i å utnytte de svake»
Vi kjenner til regler for krig som går flere tusen år tilbake i tid. Sumererne (rundt 2500 før Kristus) anså krig som en tilstand underlagt lover og regler. Krig skulle starte med en formell erklæring og avsluttes med en fredsavtale. Selve krigføringen var også underlagt spesifikke regler som blant annet ga forhandlere og sendebud immunitet.
Mennesker opp gjennom tiden har altså forsøkt å bli enige om lover som begrenser de grusomme konsekvensene av krig. Forskjellen er at reglene i krig i veldig gamle dager ikke var så utbredt som dagens regler er. Før var de var ment for mer lokale forhold og noen få land. Først fra slutten av 1800-tallet var målet å skape regler som skulle gjelde over hele verden.
“Fangen er din bror. Det er Guds nåde som har plassert ham i din varetekt og lar ham arbeide for deg. Fordi han er i din makt, må du sørge for at han får like mye mat og klær som du får selv. Forlang ikke mer arbeid av ham enn han har styrke til å klare.”
Den islamske profeten Muhammed (570-632)
Telemark 1944: skal – skal ikke?
I den såkalte Tungtvannsaksjonen i Norge under Den andre verdenskrig, senket norske motstandsfolk en båt – selv om de visste at det var sivile om bord. Båten hadde tungtvann fra Rjukan som nazistene ville frakte til Tyskland og bruke til å lage atomvåpen. Motstandsfolkene sto overfor et vanskelig dilemma: Ved å sprenge båten kunne de kanskje forsinke tyskernes arbeid med å lage atomvåpen. Samtidig visste de at mange
sivile nordmenn var om bord, og at de risikerte å drepe familie og venner. De valgte å senke båten. 14 nordmenn og 4 tyskere mistet livet i aksjonen.
Fra serien Kampen om tungtvannet, produsert av Filmkameratene
Sivile i skuddlinjen
Før sloss soldater mot soldater. Under første verdenskrig, som varte fra 1914 til 1918, lå for eksempel soldatene i skyttergraver på hver sin side av frontlinjen og skjøt mot hverandre. Under borgerkrigen i USA fra 1861 til 1865 stormet soldatene mot hverandre på store åpne sletter og sloss ansikt til ansikt.
Den gang var det nesten bare gutter og menn i uniform som ble skadet og døde. Kvinner, barn og andre sivile var stort sett ganske trygge. Bare én av ti ofre i krig var sivile, resten var soldater. For mange soldater var det faktisk en ære i det å ikke skade sivile mens kamper pågikk.
I løpet av de siste 100 årene har menneskene begynt å krige på en måte som gjør at sivile havner i skuddlinjen i mye større grad. Det er sjelden klare frontlinjer lenger, der soldatene slåss på hver sin side. Moderne våpen kan fjernstyres og rekker langt. Dermed sendes dødelige kuler og bomber over store områder, også der sivile bor. I tillegg er sivile i seg selv blitt et mål for dem som kriger. Det å drepe sivile er med andre ord en taktikk, en måte å ramme fienden på.
I dag er det flest sivile som rammes. Tallene er snudd helt på hodet: Ni av ti ofre i krig er nå sivile. Omlag halvparten av dem er barn, ifølge UNICEF (FNs barnefond).
Foto: UN Photo/Saw Lwin
Quiz
Test deg selv i denne modulen