Bakgrunnen for krigen

Konflikten i Gaza har røtter som går langt tilbake på 1900-tallet, og det er mange faktorer som har bidratt til den langvarige konflikten mellom Israel og Palestina. For å forstå dagens situasjon i Gaza, må vi se tilbake til hendelser som skjedde særlig etter andre verdenskrig.

1947-1967

Etter andre verdenskrig, i 1947, delte FN det tidligere britiske mandatområdet Palestina inn i to separate deler: en jødisk stat, Israel, og en arabisk stat, Palestina. Denne tildelingen førte til stor uro og vold mellom folkegrupper som allerede hadde svært anspente relasjoner grunnet jødisk migrasjon til Palestina. Dette eskalerte til en fullskala krig i 1948, kjent som Israels uavhengighetskrig for israelerne, eller Nakba (katastrofen) for palestinerne. Under denne krigen ble Gazastripen okkupert av Egypt, Vestbredden av Jordan, mens Israel tok kontroll over større områder enn det de var tildelt av FN. I tillegg ble over 700 000 Palestinere fordrevet fra sine hjem og ble spredt over regionen.

Etter krigen ble Gaza-stripen underlagt egyptisk administrasjon, men konflikten mellom Israel og arabiske naboer fortsatte. I 1967 brøt Seksdagerskrigen ut, hvor Israel okkuperte Gaza-stripen, samt Vestbredden og Øst-Jerusalem. Denne okkupasjonen førte til ytterligere spenning og konflikter i området.

1987-2000 – Intifadaene

I 1987 startet den første intifadaen, et palestinsk folkeopprør mot den israelske okkupasjonen, som var spesielt utbredt i Gaza og på Vestbredden. Dette førte til økt vold og spenning mellom israelerne og palestinerne. I 2000 brøt den andre intifada ut, og var betraktelig mer voldelig enn den første. Den brøt ut grunnet oppdemmet frustrasjon mot okkupasjon og undertrykking, på tross av økt dialog og forsøk på fred på 1990-tallet.

2005 – Et kortvarig håp om fred

I 2005 trakk Israel seg tilbake fra Gaza-stripen, og overlot kontrollen til de såkalte palestinske selvstyremyndigheter. Dette ble sett på som et forsøk på å oppmuntre til fred og skape en vei mot en tostatsløsning. Tilbaketrekningen førte ikke til fred, og Gazas administrasjon ble tatt over av den palestinske militante gruppen Hamas.

Siden da har det vært mange episoder med vold og konflikt mellom Israel og Gaza. Rakettangrep fra Gaza inn i Israel og israelske militæroperasjoner mot Gaza har vært vanlige hendelser. I 2007 innførte Israel en blokade mot Gazastripen som innebar store begrensninger på inn- og utreise fra Gaza som har forverret humanitære forhold i området, med mangel på mat, medisiner og andre nødvendigheter. Denne konflikten har vært preget av gjensidig mistillit, krav om områder og økonomiske utfordringer. Begge parter har hevdet rettigheter til landet, og begge har lidd under vold og tap. Mange internasjonale forsøk på å mekle og oppnå en varig løsning har mislyktes, og situasjonen forblir svært ustabil.

7. oktober 2023 – siste eskalering

7. oktober 2023 blusset krigen opp på nytt, da Hamas gikk til overraskende angrep på Israel med raketter og ved å bryte seg ut av Gazastripen og inn på israelsk område. Der ble over 1200 mennesker drept, og ca. 240 mennesker ble tatt med tilbake inn på Gazastripen som gisler. Israel svarte med massive bombeangrep mot Gazastripen. Disse angrepene har nå pågått i ett år. Minst 40.000 mennesker er drept på palestinsk side og rundt 95.000 er skadd. 90 % av Gazas befolkning er internt fordrevne. Det er akutt mangel på vann, mat, medisiner og medisinsk utstyr som følge av at Israel strammet hardt inn på blokaden av Gazastripen etter 7. oktober.

Så langt i 2025

15. januar 2025 ble det inngått en våpenhvileavtale mellom Israel og Hamas. Avtalen besto av tre faser hvor man i første fase skulle utveksle 33 israelske gisler mot 30 palestinske fanger per frigitte israelske gissel, samt at Israel gradvis skulle fjerne styrkene sine fra store deler av Gaza.

I fase to skulle resten av israelske gisler skal frigis, israelske styrker skulle trekke seg helt ut av Gaza og det skulle blant annet forhandles om styre av Gaza. I fase tre skulle gjenværende gisler slippes fri og det skulle gjøres avtaler for hvordan Gaza skal gjenoppbygges. Denne siste fasen ville nødvendigvis komme til å vare i flere år.

25 israelske gisler og 1 800 palestinske fanger ble løslatt. Mange palestinere fikk reise hjem igjen, og det kom mer nødhjelp inn i Gaza.

Men 18. mars brøt våpenhvilen sammen. Kampene startet igjen, og situasjonen i Gaza ble enda verre enn før.

Det ble opprettet såkalte “no-go-zoner” (områder det er forbudt å gå inn i) og evakueringssoner, som dekket nesten 70 % av hele Gaza, over 400 000 mennesker har måttet flykte igjen – mange for andre eller tredje gang. Det ble igangsatt massive luftangrep, bakkeangrep og droneangrep. 2. mars stengte alle grenser inn til Gaza og i ca. 2 måneder kom ingen nødhjelp inn, og situasjonen ble omtalt som en humanitær krise.

Etter hvert ble det igjen åpnet opp for noe nødhjelp inn, og humanitære organisasjoner som FN, Røde Kors og Leger uten grenser har hele tiden forsøkt å hjelpe mennesker så godt de kan, men svært lite nødhjelp kom fortsatt over grensen, og arbeidet var svært krevende. I stedet ble et militært system for nødhjelp innført, styrt av Israel og USA, kalt Gaza Humanitarian Foundation (GHF). GHF har få, men store matstasjoner, mest i det sørlige Gaza. Mange må gå langt for å få tak i mat, og situasjonen ved GHF-stasjonene har vært kaotisk. FN og mange land mener systemet bryter folkeretten fordi folk har blitt skutt og drept mens de prøver å få mat. Over 800 personer har blitt drept ved disse matstasjonene.

10. oktober 2025 ble en ny våpenhvile innført. Allerede de første dagene av våpenhvilen ble alle de gjenlevende israelske gislene sluppet fri, noen av de avdøde gislene ble tilbakeført og nesten 2000 palestinske fanger ble sluppet fri. Men våpenhvilen er skjør, og allerede etter få dager anklager partene hverandre for brudd på avtalen.