6D

Krigen forklart

Våpenhvile

15. januar 2025 ble det inngått en våpenhvileavtale mellom Israel og Hamas. Det har tatt over et år å få i stand avtalen på tross av at avtalens forskjellige deler har vært klare i nesten et halvt år. Avtalen består av tre faser hvor man i første fase skal utveksle 33 israelske gisler mot 30 palestinske fanger per frigitte israelske gissel, samt at Israel gradvis skal fjerne styrkene sine fra store deler av Gaza. ICRC – det internasjonale Røde Kors – hjelper til med å frakte fangene hjem.

Under alle fasene skal det åpnes opp for en stor økning i nødhjelpen inn til Gaza. Fase to fra 3. mars er den mest kritiske fasen hvor resten av israelske gisler skal frigis, israelske styrker skal trekke seg helt ut av Gaza og det blant annet skal forhandles om styre og stell av Gaza. I spørsmålet om hvem som skal styre Gaza er partene foreløpig veldig uenige.

Vestbredden

Kort tid etter at våpenhvilen trådte i kraft på Gaza, annonserte israelske myndigheter starten på en ny militær offensiv i Jenin på Vestbredden. Israelske medier melder at denne operasjonen er en av de aller største i området siden starten av 2000-tallet. Tidspunktet er svært sensitivt, og en forverring av situasjonen på Vestbredden kan påvirke den skjøre våpenhvilen og humanitær hjelp inn til Gaza. Vold fra bosettergrupper mot palestinske lokalsamfunn har nådd rekordnivåer siden krigen på Gaza begynte i oktober 2023. Mellom januar 2024 og januar 2025 har man registrert nesten 1600 enkelttilfeller av bosettervold som har resultert i 11 palestinske dødsfall, over 420 sårede, og over 27 000 palestinere har blitt drevet fra hjemmene sine som følge av vold og uroligheter. Totalt sett har over 550 palestinere blitt drept på Vestbredden av enten bosettere eller av israelske sikkerhetsstyrker i 2024. Okkupasjonen og ustabiliteten på Vestbredden rammer helsearbeidet til Palestinsk Røde Halvmåne veldig hardt. I 2024 har de registrert 355 tilfeller av angrep på helsetjenester på Vestbredden.

UNRWA forbys av Israel

UNRWA er FNs organisasjon for palestinske flyktninger og leverer nødhjelp, helsetjenester, mat og driver skoler og sosiale tjenester for 5,9 palestinske flyktninger i Syria, Libanon, Palestina og Jordan. Den 28. oktober 2024 vedtok den israelske lovgivende forsamlingen, Knesset, to lover som forbyr israelske myndigheter å ha noen kontakt med UNRWA og forbyr byrået å arbeide i områder under israelsk suverenitet.

Uten noen alternativ finansiering eller organisasjon klar til å ta over, vil det få store konsekvenser for barn og unge både på Vestbredden og Gaza. På Gaza er de aller fleste UNRWA-skoler enten ødelagt eller brukt som husly for fordrevede mennesker, og uten en UNRWA-ledet gjenoppbygging og gjenopptakelse av utdanning vil det ta lang tid før palestinske barn kan komme tilbake til skolebenken. De palestinske selvstyremyndighetene gjennomgår selv en økonomisk krise med enorme utfordringer – selv med utbetaling av lønninger til ansatte – og vil ikke klare å ta over store deler av UNRWAs arbeid.

Palestinsk Røde Halvmåne (PRCS) beskriver forbudet mot UNWRA som katastrofalt og sier at ingen lokale eller internasjonale organisasjoner – inkludert FN eller PRCS selv – har kapasitet til å fylle tomrommet etter UNRWA dersom de må legge ned arbeidet.

Denne gutten er 1,5 år gammel. Han fikk ansiktsskader da av en bombe eksplosjoderte i nærheten og hadde et brukket kjevebein, kutt i ansiktet og deler av huden i hodebunnen var flerret av. Han ble operert av denne ICRC-kirurgen ved det europeiske sykehuset i Gaza. Sårene hans grodde fint, og stingene i ansiktet (høyre kinn og panne) ble fjernet 14. mars 2024. Foto: ICRC

Ett år med krig - 7.oktober 2024

Massive angrep har rammet sivile i Israel og Gaza, og etter hvert også i Libanon. Det er store ødeleggelser og mennesker i de berørte områdene lever i frykt, sorg og fortvilelse.

Etter Hamas’ angrep mot Israel 7. oktober 2023, hvor ca. 1200 israelere ble drept og rundt 240 mennesker ble tatt som gisler, har det israelske forsvaret svart med kontinuerligere luftangrep mot Gaza. Disse har vært svært ødeleggende for sivilbefolkningen og sivil infrastruktur. Væpnede palestinske grupper har gjengjeldt disse med nye rakettangrep mot Israel.

Ett år etter at krigføring startet hadde 40.000 mennesker blitt drept, og over 95.000 såret. Ifølge UNICEF hadde ca. 17 000 barn mistet eller kommet bort fra foreldrene sine og var alene. UNICEF anslo også at rundt 1,2 millioner barn i Gaza hadde behov for psykisk helsehjelp. Ingen barn i Gaza har tilgang på formell utdanning.

I løpet av krigen har flere militære grupper i nabolandene støttet Hamas. Houtiene i Jemen har angrepet skip i Rødehavet på vei til Israel, og Hizbollah i Libanon har skutt raketter mot Israel.

I slutten av juli 2024 drepte Israel Hizbollah-leder Hassan Nasrallah og Hamas-leder Ismail Haniyeh i Iran. Iran varslet umiddelbart en reaksjon. Siden eskalerte konflikten enda mer utover høsten, og i september 2024 gikk det israelske forsvaret inn med bakkestyrker i Sør-Libanon. En bølge av dødelige angrep rammet Israel og de okkuperte områdene, Sør-Libanon og Jemen.

Røde Kors’ søsterforeninger i Israel, Palestina, Jemen, Libanon og Syria, og Den internasjonale Røde Kors Komiteen (ICRC), er på plass på bakken og gjør en heroisk innsats for å redde liv og gi humanitær hjelp. Redningsarbeidet er både omfattende og svært farlig. Over 1000 humanitære arbeidere og helsepersonell ble drept i Gaza i løpet av 2024. I mai 2024 åpnet Røde Kors et feltsykehus i Rafah, og hadde i løpet av et halvår gitt helsehjelp til over 23 000 mennesker.

Kort oppsummert, tall per 7.oktober 2024:

Det totale antall døde på Gazastripen har nå passert 40 000
Rundt 95 000 er skadde
Ca. 10 000 mennesker er savnet
Matmangel og alvorlig underernæring er et stadig økende problem på Gaza
Mengden nødhjelp som kommer inn til Gaza er alt for lite i forhold til behovet
De dramatiske humanitære behovene gjør at lov og orden er i ferd med å bryte ned på deler av Gazastripen
Ca. 90% av befolkningen er internt fordrevne
Ifølge UNICEF er ca. 17 000 barn i Gaza alene uten foreldre, og ca. 1,2 millioner barn har behov for psykisk helsehjelp.
Høsten 2024 eskalerte konflikten i regionen, og både Jemen, Libanon og Iran er trukket inn i krigen.

Toppbilde: Abed Zaqout/ICRC.

Bakgrunnen for krigen

Konflikten i Gaza har røtter som går langt tilbake på 1900-tallet, og det er mange faktorer som har bidratt til den langvarige konflikten mellom Israel og Palestina. For å forstå dagens situasjon i Gaza, må vi se tilbake til hendelser som skjedde særlig etter andre verdenskrig.

1947-1967

Etter andre verdenskrig, i 1947, delte FN det tidligere britiske mandatområdet Palestina inn i to separate deler: en jødisk stat, Israel, og en arabisk stat, Palestina. Denne tildelingen førte til stor uro og vold mellom folkegrupper som allerede hadde svært anspente relasjoner grunnet jødisk migrasjon til Palestina. Dette eskalerte til en fullskala krig i 1948, kjent som Israels uavhengighetskrig for israelerne, eller Nakba (katastrofen) for palestinerne. Under denne krigen ble Gazastripen okkupert av Egypt, Vestbredden av Jordan, mens Israel tok kontroll over større områder enn det de var tildelt av FN. I tillegg ble over 700 000 Palestinere fordrevet fra sine hjem og ble spredt over regionen.

Etter krigen ble Gaza-stripen underlagt egyptisk administrasjon, men konflikten mellom Israel og arabiske naboer fortsatte. I 1967 brøt Seksdagerskrigen ut, hvor Israel okkuperte Gaza-stripen, samt Vestbredden og Øst-Jerusalem. Denne okkupasjonen førte til ytterligere spenning og konflikter i området.

1987-2000 – Intifadaene

I 1987 startet den første intifadaen, et palestinsk folkeopprør mot den israelske okkupasjonen, som var spesielt utbredt i Gaza og på Vestbredden. Dette førte til økt vold og spenning mellom israelerne og palestinerne. I 2000 brøt den andre intifada ut, og var betraktelig mer voldelig enn den første. Den brøt ut grunnet oppdemmet frustrasjon mot okkupasjon og undertrykking, på tross av økt dialog og forsøk på fred på 1990-tallet.

2005 – Et kortvarig håp om fred

I 2005 trakk Israel seg tilbake fra Gaza-stripen, og overlot kontrollen til de såkalte palestinske selvstyremyndigheter. Dette ble sett på som et forsøk på å oppmuntre til fred og skape en vei mot en tostatsløsning. Tilbaketrekningen førte ikke til fred, og Gazas administrasjon ble tatt over av den palestinske militante gruppen Hamas.

Siden da har det vært mange episoder med vold og konflikt mellom Israel og Gaza. Rakettangrep fra Gaza inn i Israel og israelske militæroperasjoner mot Gaza har vært vanlige hendelser. I 2007 innførte Israel en blokade mot Gazastripen som innebar store begrensninger på inn- og utreise fra Gaza som har forverret humanitære forhold i området, med mangel på mat, medisiner og andre nødvendigheter. Denne konflikten har vært preget av gjensidig mistillit, krav om områder og økonomiske utfordringer. Begge parter har hevdet rettigheter til landet, og begge har lidd under vold og tap. Mange internasjonale forsøk på å mekle og oppnå en varig løsning har mislyktes, og situasjonen forblir svært ustabil.

7. oktober 2023 – siste eskalering

7. oktober 2023 blusset krigen opp på nytt, da Hamas gikk til overraskende angrep på Israel med raketter og ved å bryte seg ut av Gazastripen og inn på israelsk område. Der ble over 1200 mennesker drept, og ca. 240 mennesker ble tatt med tilbake inn på Gazastripen som gisler. Israel svarte med massive bombeangrep mot Gazastripen. Disse angrepene har nå pågått i ett år. Minst 40.000 mennesker er drept på palestinsk side og rundt 95.000 er skadd. 90 % av Gazas befolkning er internt fordrevne. Det er akutt mangel på vann, mat, medisiner og medisinsk utstyr som følge av at Israel strammet hardt inn på blokaden av Gazastripen etter 7. oktober.

15. januar 2025

15. januar 2025 ble det inngått en våpenhvileavtale mellom Israel og Hamas. Avtalen består av tre faser hvor man i første fase skal utveksle 33 israelske gisler mot 30 palestinske fanger per frigitte israelske gissel, samt at Israel gradvis skal fjerne styrkene sine fra store deler av Gaza.

I fase to skal resten av israelske gisler skal frigis, israelske styrker skal trekke seg helt ut av Gaza og det skal blant annet forhandles om styre og stell av Gaza. I spørsmålet om hvem som skal styre Gaza er partene foreløpig helt uenige.

I fase tre skal gjenværende gisler slippes fri og det skal gjøres avtaler for hvordan Gaza skal gjenoppbygges. Denne siste fasen kommer nødvendigvis til å vare i flere år.