6D

Krigen forklart

Denne gutten er 1,5 år gammel. Han fikk ansiktsskader da av en bombe eksplosjoderte i nærheten og hadde et brukket kjevebein, kutt i ansiktet og deler av huden i hodebunnen var flerret av. Han ble operert av denne ICRC-kirurgen ved det europeiske sykehuset i Gaza. Sårene hans grodde fint, og stingene i ansiktet (høyre kinn og panne) ble fjernet 14. mars 2024. Foto: ICRC

Ett år med krig

Massive angrep har rammet sivile i Israel og Gaza, og nå også i Libanon. Det er store ødeleggelser og mennesker i de berørte områdene lever i frykt, sorg og fortvilelse.

Etter Hamas’ angrep mot Israel 7. oktober 2023, hvor ca. 1200 israelere ble drept og rundt 240 mennesker ble tatt som gisler, har det israelske forsvaret svart med kontinuerligere luftangrep mot Gaza. Disse har vært svært ødeleggende for sivilbefolkningen og sivil infrastruktur. Væpnede palestinske grupper har gjengjeldt disse med nye rakettangrep mot Israel.

7. oktober 2024 er det ett år siden krigføring startet. På dette året er over 40.000 mennesker blitt drept, og over 95.000 såret. Ifølge UNICEF har ca. 17 000 barn mistet eller kommet bort fra foreldrene sine, og er nå alene. UNICEF anslår også at rundt 1,2 millioner barn i Gaza har behov for psykisk helsehjelp. Ingen barn i Gaza har nå tilgang på formell utdanning.

I løpet av krigen har flere militære grupper i nabolandene støttet Hamas. Houtiene i Jemen har angrepet skip i Rødehavet på vei til Israel, og Hizbollah i Libanon har skutt raketter mot Israel.

I slutten av juli drepte Israel Hizbollah-leder Hassan Nasrallah og Hamas-leder Ismail Haniyeh i Iran. Iran varslet umiddelbart en reaksjon. Siden har konflikten bare eskalert utover høsten, og i september gikk det israelske forsvaret inn med bakkestyrker i Sør-Libanon. En bølge av dødelige angrep har rammet Israel og de okkuperte områdene, Sør-Libanon og Jemen, mens fiendtlighetene fortsetter å ødelegge liv i Gaza, noe som fører til nesten daglige rapporter om sivile tap.

Røde Kors’ søsterforeninger i Israel, Palestina, Jemen, Libanon og Syria, og Den internasjonale Røde Kors Komiteen (ICRC), er på plass på bakken og gjør en heroisk innsats for å redde liv og gi humanitær hjelp. Redningsarbeidet er både omfattende og svært farlig. Over 1000 humanitære arbeidere og helsepersonell har blitt drept i Gaza i året som har gått. I mai åpnet Røde Kors et feltsykehus i Rafah, og har så langt gitt helsehjelp til over 23 000 mennesker.

Kort oppsummert:

Det totale antall døde på Gazastripen har nå passert 40 000
Rundt 95 000 er skadde
Ca. 10 000 mennesker er savnet
Matmangel og alvorlig underernæring er et stadig økende problem på Gaza
Mengden nødhjelp som kommer inn til Gaza er alt for lite i forhold til behovet
De dramatiske humanitære behovene gjør at lov og orden er i ferd med å bryte ned på deler av Gazastripen
Ca. 90% av befolkningen er internt fordrevne
Ifølge UNICEF er ca. 17 000 barn i Gaza alene uten foreldre, og ca. 1,2 millioner barn har behov for psykisk helsehjelp.
Høsten 2024 har konflikten i regionen eskalert, og både Jemen, Libanon og Iran er trukket inn i krigen.

Toppbilde: Abed Zaqout/ICRC.

Bakgrunnen for krigen

Konflikten i Gaza har røtter som går langt tilbake på 1900-tallet, og det er mange faktorer som har bidratt til den langvarige konflikten mellom Israel og Palestina. For å forstå dagens situasjon i Gaza, må vi se tilbake til hendelser som skjedde særlig etter andre verdenskrig.

1947-1967

Etter andre verdenskrig, i 1947, delte FN det tidligere britiske mandatområdet Palestina inn i to separate deler: en jødisk stat, Israel, og en arabisk stat, Palestina. Denne tildelingen førte til stor uro og vold mellom folkegrupper som allerede hadde svært anspente relasjoner grunnet jødisk migrasjon til Palestina. Dette eskalerte til en fullskala krig i 1948, kjent som Israels uavhengighetskrig for israelerne, eller Nakba (katastrofen) for palestinerne. Under denne krigen ble Gazastripen okkupert av Egypt, Vestbredden av Jordan, mens Israel tok kontroll over større områder enn det de var tildelt av FN. I tillegg ble over 700 000 Palestinere fordrevet fra sine hjem og ble spredt over regionen.

Etter krigen ble Gaza-stripen underlagt egyptisk administrasjon, men konflikten mellom Israel og arabiske naboer fortsatte. I 1967 brøt Seksdagerskrigen ut, hvor Israel okkuperte Gaza-stripen, samt Vestbredden og Øst-Jerusalem. Denne okkupasjonen førte til ytterligere spenning og konflikter i området.

1987-2000 – Intifadaene

I 1987 startet den første intifadaen, et palestinsk folkeopprør mot den israelske okkupasjonen, som var spesielt utbredt i Gaza og på Vestbredden. Dette førte til økt vold og spenning mellom israelerne og palestinerne. I 2000 brøt den andre intifada ut, og var betraktelig mer voldelig enn den første. Den brøt ut grunnet oppdemmet frustrasjon mot okkupasjon og undertrykking, på tross av økt dialog og forsøk på fred på 1990-tallet.

2005 – Et kortvarig håp om fred

I 2005 trakk Israel seg tilbake fra Gaza-stripen, og overlot kontrollen til de såkalte palestinske selvstyremyndigheter. Dette ble sett på som et forsøk på å oppmuntre til fred og skape en vei mot en tostatsløsning. Tilbaketrekningen førte ikke til fred, og Gazas administrasjon ble tatt over av den palestinske militante gruppen Hamas.

Siden da har det vært mange episoder med vold og konflikt mellom Israel og Gaza. Rakettangrep fra Gaza inn i Israel og israelske militæroperasjoner mot Gaza har vært vanlige hendelser. I 2007 innførte Israel en blokade mot Gazastripen som innebar store begrensninger på inn- og utreise fra Gaza som har forverret humanitære forhold i området, med mangel på mat, medisiner og andre nødvendigheter. Denne konflikten har vært preget av gjensidig mistillit, krav om områder og økonomiske utfordringer. Begge parter har hevdet rettigheter til landet, og begge har lidd under vold og tap. Mange internasjonale forsøk på å mekle og oppnå en varig løsning har mislyktes, og situasjonen forblir svært ustabil.

7. oktober 2023 – siste eskalering

7. oktober 2023 blusset krigen opp på nytt, da Hamas gikk til overraskende angrep på Israel med raketter og ved å bryte seg ut av Gazastripen og inn på israelsk område. Der ble over 1200 mennesker drept, og ca. 240 mennesker ble tatt med tilbake inn på Gazastripen som gisler. Israel svarte med massive bombeangrep mot Gazastripen. Disse angrepene har nå pågått i ett år. Minst 40.000 mennesker er drept på palestinsk side og rundt 95.000 er skadd. 90 % av Gazas befolkning er internt fordrevne. Det er akutt mangel på vann, mat, medisiner og medisinsk utstyr som følge av at Israel strammet hardt inn på blokaden av Gazastripen etter 7. oktober.