3D
På flukt i Norge
To måter å flykte til Norge
Mennesker som flykter til Norge kommer seg enten hit på egenhånd og søker asyl, eller så er de såkalte overføringsflyktninger. En overføringsflyktning er en som risikerer forfølgelse i hjemlandet, og som ikke har fått oppholdstillatelse eller kan være trygg i landet som personene først flyktet til. Det er som regel FNs høykommissær for flyktninger som ber land ta imot overføringsflyktninger. Stortinget i Norge fastsetter hvert tredje år en kvote for hvor mange flyktninger Norge skal ta imot, og hvilken nasjonalitet de skal ha.
Grensestasjonen til Russland ligger ved Storskog i Sør- Varanger kommune. Her kommer flyktninger på sykkel over grensen. De venter i teltet til Sivilforsvaret før de blir fraktet videre.
Foto: Thea Rabe, Røde Kors
Grunnlag for opphold i Norge
I Norge kan mennesker på flukt få opphold på to grunnlag; asyl og beskyttelse.
Asyl kan du få hvis du har status som flyktning i henhold til FNs flyktningkonvensjon. Det betyr at det ikke er trygt for deg å bo i hjemlandet ditt, fordi du frykter forfølgelse på grunn av rase, religion, nasjonalitet, medlemskap i en sosial gruppe, eller politiske meninger.
Beskyttelse kan du få hvis norske myndigheter mener at du risikerer overgrep i hjemlandet, selv om overgrepene ikke omfattes av Flyktningkonvensjonen. Man kan også få beskyttelse på grunnlag av sterke menneskelige hensyn, som for eksempel hvis man er barn, eller har dårlig helse, og dermed har vanskelig for å klare seg i hjemlandet.
I 2019 søkte 2305 mennesker om asyl i Norge, ifølge Utlendingsdirektoratet (UDI). De fleste av asylsøkerne kom fra Syria, Tyrkia og Eritrea.
Etter at krigen mellom Russland og Ukraina eskalerte i februar 2022, har antall flyktninger til Norge økt kraftig. Den norske regjeringen bestemte kort tid etter krigsutbruddet at ukrainske flyktninger skulle få kollektiv beskyttelse i Norge. Det betyr at personer som flykter fra krigen i Ukraina, hovedsakelig ikke trenger å søke om asyl, men får opphold i Norge som følge av behovet for beskyttelse. Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) kom 35 675 personer til Norge som flyktninger i 2022. Flesteparten av disse er fra Ukraina.
Illustrasjon: UDI og NOAS
Hva skjer når en flyktning kommer til Norge?
- Du kommer til Norge og registrerer deg og din asylsøknad hos politiet.
- Du blir tatt med til et asylmottak for nyankomne, der du skal bo den første tiden.
- Du testes for tuberkulose. Du får også spørsmål om å bli testet for andre sykdommer, som HIV og hepatitt, men det er frivillig.
- Du får informasjon og veiledning fra Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS)
- Du blir intervjuet av Utlendingsdirektoratet (UDI).
- Du flytter til et ordinært asylmottak, der du kan bo til søknaden din er blitt behandlet.
- Du får svar fra UDI: Oppholdstillatelse eller avslag.
- Hvis du får oppholdstillatelse blir du bosatt i en kommune. Hvis du er økonomisk uavhengig kan du selv velge hvor du skal bo.
- Hvis du får avslag på søknaden, har du rett til å klage.
- Hvis klagen blir avslått er vedtaket endelig, og du må reise hjem.
- Du kan reise frivillig med hjelp fra Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM). Hvis ikke blir du transportert ut av norsk politi.
Dublin-regelverket
Selv om du har rett til asyl, er det ikke sikkert du har rett til asyl i akkurat Norge. Det såkalte Dublin-regelverket, som er en avtale mellom 29 europeiske land, sier nemlig at du skal søke asyl i det første trygge landet du kommer til. Hovedhensikten med avtalen er å hindre at du søker asyl i Norge etter å ha fått avslag i et annet europeisk land.
Syria-flyktningene og asyldebatten
Våren 2015 herjet debatten om hvorvidt Norge skulle ta imot 10 000 syriske flyktninger – over 2 år – i tillegg til Norges årlige kvote på 2000 flyktninger. Forslaget ble fremmet av åtte humanitære organisasjoner. I en felles kronikk i VG appellerte de til politikerne om å øke antallet kvoteflyktninger, fordi Syria-krisen er en av de verste humanitære katastrofer i nyere tid. De fleste partiene på Stortinget stilte seg bak forslaget, men regjeringen ønsket et lavere antall. Regjeringen argumenterte med at det allerede er mange flyktninger som har fått innvilget asyl som sitter på mottak og venter på å bli bosatt. Kommunene hadde ikke kapasitet til mer, mente regjeringen. De sa at man heller burde hjelpe flyktningene i nærområdene, i Syria. Stortinget og regjeringen inngikk til slutt et kompromiss om å ta imot 8000 flyktninger over en treårsperiode.
I løpet av natten ble et nytt asylmottak på Dønski tagget ned, og ruter ble knust. «Hold Norge rent» er en rasistisk trussel mot asylsøkerne.
Foto: Scanpix
Mange er negative
I Norge og mange vestlige land er innvandring en vanskelig politisk sak. Det er ofte stor motstand mot å slippe mennesker med en annen kulturbakgrunn inn i landet. Det har også fått følger for flyktninger – som møter mange negative holdninger.
Mange land, deriblant Norge, har de siste årene strammet inn sine asyllover, så det er blitt vanskeligere å få bli værende i Norge. Det har også gjort at det er blitt vanskeligere for de som trenger beskyttelse å få hjelp.
Hvor lenge får flyktninger bli i Norge?
Flyktninger som får innvilget asyl får først en midlertidig oppholdstillatelse for tre år. Deretter kan de søke om permanent opphold – noe som nesten alltid blir innvilget. Det betyr at de aldri trenger å reise tilbake, selv om forholdene i hjemlandet endrer seg. Etter syv år kan de søke om statsborgerskap.
Alene til Norge
Atiqullah kom alene til Norge som asylsøker – som 17-åring og uten å ha følge med voksne. Da hadde han brukt et helt år på reisen fra sitt krigsherjede hjemland, Afghanistan. Pappa er død. Mamma og søstrene ble igjen.
-Afghanistan og Norge er veldig forskjellige. Den største forskjellen er at det er krig i Afghanistan, sier Atiqullah stille. På norsk.
– Hvis jeg forstår språket deres, så vil dere kanskje forstå meg, forklarer han om hvorfor det var så viktig for ham å lære seg norsk.
– Og hvis vi forstår mer, så kan vi leve i fred, fortsetter Atiqullah.
Atiqullah bor på Hvalstad asylmottak utenfor Oslo, sammen med 30 andre barn fra 15 til 18 år som har reist alene til Norge. Hver dag er han på skolen i fire timer for å lære seg norsk. Men han får ikke undervisning i noen andre fag. På fritiden spiller han gjerne volleyball, leser bøker eller går tur. Men mest av alt, så venter han. På svar. Om han får bli i Norge.
– Det er vanskelig å vente på svar. Jeg lurer på hvorfor det tar så lang tid å få vite, sier Atiqullah. Han står på terskelen til voksenlivet, men tør ikke legge noen planer eller ha noen forhåpninger. Ikke før han vet.
– Det er vanskelig å tenke på fremtiden når jeg ikke vet hvordan den blir. Jeg er redd for å få avslag. Men jeg at vet jeg vil lære, om matematikk. Jeg liker å jobbe med matematikk, det har jeg alltid gjort, sier han.
Atiqullah og de andre mindreårige asylsøkerne må klare seg på egenhånd mer enn andre barn i Norge. Atiqullah får 700 kroner i uken. Pengene skal rekke til alt han trenger – klær, fritidsaktiviteter, transport, mat, telefon, legeregninger. Han må selv gjøre rent, vaske klær og lage sin egen mat i helgene. Atiqullah har en hjelpeverge, en voksen person som har ansvar for ham. Men det er ikke det samme som å ha en familie.
– Det er vanskelig å bo her uten familien. Jeg vet ikke hvor de er. Da jeg kom til Norge var jeg 17 dager på sykehus, fordi jeg har tuberkulose. Jeg fikk bare besøk tre ganger, av dem som jobber på mottaket. Jeg forsto ikke norsk den gangen. Hadde jeg ligget på sykehus i Afghanistan, hadde familien vært der hele tiden.
Ungdommer ved Hvalstad transittmottak har laget fire kortfilmer om livet sitt ved mottaket. Filmene gir et unikt innblikk i ungdommenes tanker og historier, med utgangspunkt i livet som ung asylsøker. Filmene er laget i samarbeid med Redd Barna.
Trenger omsorg
– Disse barna trenger mye omsorg og de er ofte triste, forteller Marianne Eken ved Hvalstad asylmottak. Mange har måttet klare seg selv i flere år. Ofte har de opplevd vanskelige ting på reisen, kanskje verre ting enn dem de flyktet fra. Derfor synes mange det er godt at noen endelig tar vare på dem. Noen har slektninger i Norge, men mange har ingen som står dem virkelig nær.
– Tenk deg selv hvordan det er å bare ha mennesker rundt deg som blir betalt for å være der. Å ikke ha noen som er der for deg, fordi du er du, sier Eken.
Quiz
Test deg selv i denne modulen