Tillbake

Viktige uttrykk i regler i krig:

Aggresjon:
Når et land – eller andre – angriper noen.

Amnesti:
En fullstendig benådning som gis enkeltpersoner eller en gruppe personer som har handlet i strid med gjeldende rett.

Antisemittisme:
Betegnelse på fiendtlige handlinger og holdninger rettet mot jøder på grunnlag av at de er jøder, som enkeltindivider og som en kollektiv gruppe.

Arisk rase:
Hitler mente at den ariske rasen var spesielt siviliserte intelligente mennesker. Nazistene mente at den ariske rasen, og da spesielt germanerne, var den beste rasen. De skulle helst være høye, blonde og ha blå øyne.

Barn:
Ifølge FNs barnekonvensjon fra 1989 er barn: «alle personer under 18 år, med mindre den nasjonale lovgivning fastsetter en lavere alder».

Beskyttelsessymboler/merker:
Det røde korset, den røde halvmåne og den røde krystall er anerkjent som beskyttelsesmerker og betyr at de personer som etter reglene har rett til å bruke dem ikke må angripes. Det samme gjelder bygninger, telt, kjøretøy, fly, helikopter og skip. Misbruk av disse symbolene i krig anses som en svikefull handling og er straffbart.

(Media setter) dagsorden: Hvis aviser, radio, tv og andre mediekanaler gir en hendelse eller sak oppmerksomhet, for eksempel en borgerkrig i land A, setter de denne borgerkrigen på dagsorden. Som et resultat av at media har satt noe på dagsorden blir ofte vanlige mennesker, men også politikere mer engasjert i den saken det gjelder.

Deklarasjon:
En erklæring. Et land forplikter seg til å overholde innholdet i en deklarasjon på samme måte som det må overholde konvensjoner og traktater som landet har sluttet seg til.

Distinksjon:
Prinsippet om distinksjon (å skjelne) er et av de mest grunnleggende prinsippene i internasjonal humanitær rett. De stridende parter i en konflikt skal til enhver tid skjelne mellom:

  • Sivile og soldater (stridende)
  • Sivile objekter og militære mål

Distinksjon: Det skal alltid skilles mellom stridende og ikke-stridende i krig. Soldater som ikke lenger tar del i fiendtlige handlinger (for eksempel har overgitt seg) har krav på beskyttelse. Man kan ikke alltid hindre at sivile rammes av krigshandlingene, men krigshandlinger skal rettes mot militære styrker og mål, og sivilbefolkningen skal unngås så langt det er mulig. Våpen må også brukes ut fra distinksjonsprinsippet og må ikke forårsake overflødig skade og unødvendig lidelse.

Etnisitet:
Det å tilhøre en bestemt folkegruppe.

Etnisk rensning:
Tvangsflytting fra et område av en gruppe mennesker med det formål å rense område or mennesker av en bestemt etnisk opprinnelse. Det er tilstrekkelig at gjerningspersonen ønsker en gruppe fysisk fjernet fra området.  Betegnelsen dekker ikke nødvendigvis over at gjerningspersonen ønsker å utslette en bestemt gruppe.

Flyktning:
En person som på grunn av frykt for å bli forfulgt, er tvunget til å forlate sitt hjem for å søke tilflukt i et annet land. Årsaker til at man flykter kan være krig eller andre forhold som forstyrrer den offentlige orden. Noen flyktninger har rett til en spesiell status når de ankommer vertslandet. Betegnelsene for denne statusen står i FNs flyktningkonvensjon fra 1951.

Folkemord:
Betegnelsen dekker følgende handlinger som utføres for helt eller delvis ødelegger en nasjonal, etnisk, rasemessig eller religiøs gruppe:

  • Drap
  • Alvorlig skade på sjel eller legeme (fysisk eller psykisk)
  • Når fødsler innenfor en gruppe forhindres, eller hvis barn tvangsflyttes fra en gruppe til en annen

Folkemord er forskjellig fra etnisk rensing, blant annet fordi gjerningspersonen har intensjoner om helt eller delvis å utslette en gruppe.

Forbrytelser mot menneskeheten:

Mord, utryddelse, slaveri, deportasjon, fengsling eller tortur når disse handlingene begås som ledd i et omfattende eller systematisk angrep mot en sivilbefolkning. Forbrytelser mot menneskeheten ble første gang definert i statuttene for Nürnbergtribunalet.

Fortrolighet:
Evnen til å holde noe hemmelig. Fortrolighet er en forutsetning for Den internasjonale Røde Korskomiteens (ICRCs) arbeid. Fortrolighet er en forutsetning for å kunne få adgang til ofre samt å kunne snakke med de nasjonale myndighetene. Ansatte i ICRC må ikke avgi vitneutsagn for en domstol omkring forhold de har fått kjennskap til eller har opplevd under sitt arbeid.

Følgeskade:
Det kan skje at militære anlegg ligger tett på alminnelig bebyggelse, eller at noen fiender gjemmer seg i en by. Dermed kan det være vanskelig å unngå å ramme sivile og hus. Tilfeldig ødeleggelse eller skade på sivile personer og/eller sivile gjenstander kan aksepteres, hvis man stadig overholder prinsippene om militær nødvendighet, proporsjonalitet og distinksjon.

Genèvekonvensjonene:
Genèvekonvensjonene, som ble underskrevet 12. august 1949, er kjernen i internajsonal humanitær rett. Konvensjonene trer i kraft i krig, og formålet med dem er å beskytte de som ikke eller ikke lenger deltar i konflikten:

1. konvensjon: Til forbedring av såredes og sykes vilkår i de væpnede styrkene i felten.

2. konvensjon: Til forbedring av såredes, sykes og skipbrudnes vilkår i de væpnede styrkene på sjøen.

3. konvensjon: Om behandling av krigsfanger.

4. konvensjon: Om beskyttelse av sivile personer i krigstid.

Grove overtredelser av internasjonal humanitær rett:

  • Forsettlig drap (det vil si drap som er begått med vilje)
  • Tortur eller umenneskelig behandling, herunder biologiske forsøk.
  • Forsettlig å påføre betydelig lidelse eller alvorlig skade på legeme eller helse.
  • Omfattende ødeleggelse.
  • Tilegnelse av eiendom som ikke rettferdiggjøres av militær nødvendighet, og som utføres på ulovlig vilkårlig måte.
  • Å tvinge en krigsfange eller annen person til å gjøre tjeneste i en fiendtlig makts styrker.
  • Forsettlig berøvelse av en krigsfanges eller annen beskyttet persons rett til betryggende og behørig domstolsbehandling
  • Rettsstridig forflytting eller rettstridig internering.
  • Gisseltaking

Den første tilleggsprotokollen til Genèvekonvensjonene utvider de grove overtredelsene til også å omfatte:

  • Angrep rettet mot sivile personer og sivile befolkninger.
  • Vilkårlige angrep mot sivilbefolkningen og sivile gjenstander.
  • Angrep mot anlegg som inneholder farlige krefter?
  • Angrep mot områder som ikke forsvares og mot demilitariserte soner.
  • Misvisende bruk av Røde Kors- og Røde Halvmåne-emblemene.
  • Forsinket tilbakesendelse av krigsfanger.
  • Apartheid og annen nedverdigende behandling.
  • Angrep mot historiske, kulturelle eller religiøse byggverk.

Holocaust:
Er navnet som betegner det statsledede folkemord på jøder og andre etniske, religiøse, politiske og seksuelle minoritetsgrupper i Europa og Nord-Afrika som det nazistiske Tyskland gjennomførte fra 1938-1945. Selve ordet Holocaust stammer fra det greske ordet holókauston som betyr brennoffer. Det er ofring hvor hele dyret blir brent.

Humanitær handling:
En handling som foretas for å beskytte et annet menneskes liv og verdighet. En humanitær handling kjennetegnes ved følgende:

  • Den verner om mennesker liv og verdighet.
  • Den er rettet mot personer man normalt ikke ville gjøre noe for.
  • Den innebærer med stor sannsynlighet en personlig risiko eller mulighet for tap for den som utfører den.

Humanitet:
Selv i væpnet konflikt må humanitet ha plass i holdninger, vurderinger og handlinger. Krig er ikke mellom individer, men mellom stater. Man skal forsøke å forebygge og begrense menneskelige lidelser. I en krig skal man ikke gå etter motstandernes sivilbefolkning og soldater skal også behandles humant, selv om de er lovlige mål.

Høring:
En forespørsel. Før lovforslag vedtas, sendes de til høring hos relevante interesseorganisasjoner og myndigheter, som har mulighet til å komme med kommentarer til lovforslagene.

Integritet:
Ukrenkelighet.

Intern væpnet konflikt:
En væpnet konflikt som foregår i et land, i motsetning til en krig, som foregår mellom to eller flere land. I noen tilfeller omtales en intern konflikt som en borgerkrig, geriljakrig eller et opprør.

Internasjonal humanitær rett (IHR):
Internasjonal humanitær rett gjelder under væpnede konflikter og har som formål å beskytte personer som ikke eller ikke lenger deltar i kamphandlingene. Internasjonal humanitær retts formål er også å begrense metoder og midler for krigføringen. De fire Genèvekonensjonene fra 1949 er hjørnesteinene i internasjonal humanitær rett.

Internasjonal væpnet konflikt:
En konflikt mellom to væpnede styrker fra minst to stater, i dagligtale kalt krig.

(Den) Internasjonale Røde kors-komiteen (ICRC):
ICRC er en upartisk, nøytral og uavhengig organisasjon som har til oppgave å beskytte liv og verdighet for ofrene for krig og interne væpnede konflikter, og sørge for at de får hjelp. ICRC leder og koordinerer internasjonale nødhjelpsoperasjoner i situasjoner som har oppstått som følge av krig eller interne uroligheter. ICRC forsøker å forebygge lidelse ved å opplyse om og å forsterke internasjonal humanitær rett og de universelle humanitære prinsipper.

(Den) internasjonale straffedomstol(ICC):
Den internasjonale straffedomstol ble nedsatt i 2002 og skal etterforske og straffe grove krenkelser av folkeretten, herunder folkemord, forbrytelser mot menneskeheten, krigsforbrytelser og aggresjon.

Interne uroligheter:
Interne uroligheter kan være opptøyer, isolerte og spredte voldshandlinger og andre lignende handlinger som ikke utgjør en intern væpnet konflikt.

Internert:
En sivil person som blir tilbakeholdt på grunn av beskyldninger om å ha begått en forbrytelse under en væpnet konflikt eller av hensyn til personens egen sikkerhet.

Internt fordrevet:
Et menneske som er på flukt i sitt eget land. En internt fordrevet person kan for eksempel ha blitt tvunget til å flykte fra sitt eget hjem på grunn av borgerkrig. Personen flykter ikke ut av landet, men flykter til et annet område i landet hvor de ofte må bo i flyktningleirer for internt fordrevne.

Kampudyktige personer (Hors de combat):
En person betegnes som «hors de combat» , kampudyktig, hvis personen har blitt tatt til fange, overgir seg eller har blitt gjort til kampudyktig på grunn av sår (skader) eller sykdom og derfor er ute av stand til å forsvare seg.

Konvensjon:
En konvensjon er en avtale mellom stater. I prinsippet er en konvensjon synonymt med traktat, men brukes ofte på mer omfattende regulering av de mellomstatlige avtalene.

Krigsfange:
Soldater/stridende som faller i fiendens makt under en væpnet konflikt, får status som krigsfanger. Hovedregelen er at medlemmer av lands væpnede styrker skal ha krigsfangestatus hvis de faller i fiendens makt.

Krigsforbrytelser:
Krigsforbrytelser omfatter ikke bare de grove overtredelsene av internasjonal humanitær rett som er nevnt i Genèveprotokollene. Krigsforbrytelser omfatter også andre overtredelser. Listen er lang. Romavedtektene for Den internasjonalestraffedomstol inneholder den hittil mest utførlige listen over krigsforbrytelser.

Kjedereaksjon:
En serie hendelser der den ene forårsaker den andre.

Landminer:
Landminer er ueksplodert ammunisjon som er konstruert til å eksplodere når en person, et dyr eller et kjøretøy er i nærheten av minen eller trår på den. Personen, dyret eller kjøretøyet blir hardt kvestet eller i verstefall drept når minen eksploderer.

Lov:
En lov gjelder innenfor den enkelte stat.

Manipulere:
Påvirke andres mening, særlig ved knep og tilslørende teknikker.

Menneskehandel:
En samlebetegnelse på organisert handel med mennesker, der bakmenn utnytter andre mennesker til å utføre arbeid eller tjenester for egen vinning. Ofte forbinder vi menneskehandel med prostitusjon, men dette er ikke synonymt. Mange som er ofre for menneskehandel, menn, kvinner og barn, blir tvunget til for eksempel tigging, stjeling, organhøsting og krigstjenester. Felles for alle ofrene er at de er uten mulighet til å komme seg fri, står ofte i gjeld til bakmennene og lever under dårlige forhold. Menneskehandlerne truer ofte om vold og drap hvis ikke ofrene gjør som de vil. Menneskehandel er med andre ord bare et annet ord for slaveri. Menneskehandel må ikke sammenblandes med menneskesmugling.

Menneskesmugling:
Organisert, illegal smugling av mennesker over internasjonale grenser. Menneskesmuglere tar ofte en høy betaling for å smugle mennesker over landegrensene, med løfte om bedre jobb og leveforhold i destinasjonslandet. Reisene er ofte livsfarlige.

Menneskelig verdighet:
Den ære og verdighet som knytter seg til ethvert menneske. Det gjelder uansett nasjonalitet, rase, religiøs eller politisk overbevisning, sosial status eller andre personlige kjennetegn.

Militær nødvendighet:
«Man skal ikke skyte spurver med kanoner» sier et ordspråk. Det gir en veldig god forklaring på meningen med begrepet «militær nødvendighet». Det betyr at man skal velge de våpen og det antall soldater som passer til oppgaven. Formålet med å føre krig må ikke være å utslette fienden. Det eneste lovlige målet med en krig er å svekke fienden slik at han overgir seg. Det skal skje med minst mulig tidsmessige, økonomiske og menneskelige omkostninger. Det vil for eksempel si med færrest mulig døde og sårede.

I hovedsak betyr dette prinsippet at man alltid før et angrep skal spørre seg selv: «Er dette nødvendig for å oppnå det ønskede militære målet?» En krigstilstand legitimerer bruken av væpnet makt, men IHR begrenser maktbruken dithen at det kun er lov å bruke makt som er nødvendig for å oppnå sitt militære mål.

Militært mål:
I en krig kan man bare angripe mål som har noe med militære å gjøre. Lovlige mål for militære angrep er stridende (personer som bærer våpen), ting, bygninger og anlegg som er et effektivt bidrag til en militær aksjon, eller som kan gi en militær fordel. Gjenstand som ved sin tilstand, plassering, hensikt eller bruk utgjør en effektiv støtte til militær aktivitet og som, dersom den blir ødelagt, innebærer en avgjørende militær fordel.

NATO:
Ble dannet i 1949 da 12 land underskrev traktaten for det nord-atlantiske området. De ønsket å danne en motpol mot Sovjetunionens økende makt i Europa. NATO er en forsvarsallianse som i dag har 28 land som medlemmer, blant annet Norge. Kjernen i NATO er artikkel 5 som sier at et angrep på et NATO-land er et angrep mot hele alliansen.

Nøytralitet:
Nøytralitet betyr at man ikke velger side i konflikten.

Oppsporingstjenesten:
Familier blir ofte skilt fra hverandre under væpnede konflikter og som følge av naturkatastrofer. Røde Kors styrer en ettersøkstjeneste (tracing agency) som skal føre sammen familiemedlemmer som har blitt adskilt fra hverandre. Gjennom oppsporingstjenesten kan folk få beskjed om hva som har skjedd med deres savnede. Familier gjenforenes ofte. Asylsøkere bruker oppsporingstjenesten til å lete etter familiemedlemmer, og Røde Kors hjelper dem med å sende beskjeder til familien.

Ottawakonvensjonen:
Ottawakonvensjonen er fra 1997. Det offisielle navnet er: Konvensjon av 18. september 1997 om forbud mot bruk, lagring, produksjon og overføring av antipersonellminer og om ødeleggelse av slike miner. Avtalen er inngått i Ottawa i Canada og forbyr bruk, lagring, fremstilling og spredning av antipersonellminer (landminer).

Patriotisk handling:
En handling man utfører for fedrelandet; i en krigssituasjon brukes det ofte som en unnskyldning for å bryte reglene.

PR:
En forkortelse for det engelske «public relations». En form for kommunikasjon som man bruker for å få oppmerksomhet eller omtale i offentligheten.

Proporsjonalitet:
Hvis man på forhånd kan se at et angrep også vil gå ut over sivile bygninger og personer, skal man ta visse hensyn. De sivile tapene og skadene må ikke overstige den forventede militære fordelen ved angrepet.

Proporsjonalitet:
Dette prinsippet handler om å vurdere hva man militært oppnår ved et angrep opp mot de skadene man eventuelt forårsaker på sivilbefolkningen og sivile gjenstander. Det vil for eksempel ikke være i tråd med proporsjonalitetsprinsippet å bombe en landsby og skade eller drepe hundrevis av sivile mennesker, for å drepe en enkeltsoldat. Våpen og metoder skal reflektere målet man vil oppnå.

Protokoll:
En protokoll er et tillegg til en eksisterende lov eller konvensjon.

Rasehygiene/eugenikk:
Læren om å forbedre menneskers biologiske kvalitet gjennom regulering av reproduksjon, mest brukt på første halvdel av 1900-tallet. Tilhengerne av læren ønsket at mennesker som hadde det man anså som gode arvelige egenskaper skulle få flere barn enn de man mente hadde mindre verdifulle egenskaper. Under Nazi-Tyskland var rasehygiene et sentralt element i ideologien. Nazistene ønsket å dyrke frem en nordisk/germansk eliterase og utrydde «fienderasene» deriblant jøder og sigøynere.

Ratifisere:
Når et land har underskrevet for eksempel en konvensjon, skal lande ha tid til å undersøke om landets lover lever opp til innholdet i konvensjonen. Kanskje må det gjennomføres nye lover, eller kanskje noen av de eksisterende må endres før landet kan leve opp til innholdet i konvensjonen. Når det er i orden kan landet ratifisere konvensjonen, det vil si skrive under på den.

Resolusjon:
Beslutning, avgjørelse, fellesuttalelse. FN vedtar resolusjoner i mange sammenhenger; det er bestemmelser man forventer at stater skal overholde.

Romavedtektene/statuttene for den internasjonale straffedomstol:
En statutt er en lov som omhandler et emne eller en vedtekt for en institusjon. Med Romavedtektene fra 1998 ble Den internasjonale straffedomstol opprettet. Romavedtektene trådde i kraft 1. juli 2002. 

Sanksjoner:
Forholdsregler en eller flere stater påtvinger en annen stat for å få den til å endre praksis eller poltikk.

Sedvanerett:
Sedvanerett betyr uskrevne regler definert gjennom alminnelig praksis og felles enighet blant stater.

Sivile objekter:
Alle ting, bygninger og anlegg som ikke er lovlige militære mål.

Sivile personer:
Alle mennesker som ikke på noen måte deltar i kamphandlingene under en krig, er sivile. Det er ikke avgjørende om man har på uniform eller ikke, men om man deltar i kampene.

Sivil gjenstand:
Alle gjenstander som ikke er militære mål. Når en sivil gjenstand brukes for å støtte militær aktivitet blir den et lovlig militært mål og mister sin beskyttelse.

Sivil:
Alle mennesker som ikke er stridende. Når sivile tar direkte del i fiendtlighetene mister de beskyttelsen mot angrep. Dersom det finnes tvil om en persons status skal han eller hun anses for å være sivil. Reglene gjelder også for soldater som ikke lenger er i kamp, samt syke og krigsfanger.

Solidaritet:
Samhold, gjensidig ansvar.

Sosialt press:
Begrepet kan ha mange betydninger: I dette materialet betyr sosialt press at en eller flere personer blir påvirket av andre til å mene noe bestemt eller oppføre seg på en bestemt måte. 

Statssuverenitet:
Statssuverenitet er også kjent som ikke-innblandingsprinsippet. Under freden i Westfalen i 1648 ble man enige om at alle stater har rett til å styre seg selv uten inngrep eller trusler utenfra. I dag er dette prinsippet nedfelt i FN-pakten artikkel 2. Hvis det forekommer sterke forbrytelser mot nasjonens folk, kan FN likevel godkjenne humanitære intervensjoner.

Stridende:
I de aller fleste tilfeller vil man kunne bruke ordet soldat, men stridende er bredere og dekker alle personer som deltar i kamphandlingene. I dette materialet bruker vi ordet soldat i den vide betydningen som begrepet stridende dekker. (hva er soldat i snever forstand?)

(De) stridende parter:
Betegnelsen omfatter alle parter som er involvert i en konflikt.

Terror:
Internasjonal humanitær rett forbyr alle handlinger som er egnet til å spre terror blant sivile. Terror skjer både under væpnede konflikter og i fredstid. Internasjonal rett gjelder bare under væpnede konflikter. Terrorhandlinger begått i fredstid er naturligvis fremdeles forbudt, for eksempel ifølge den nasjonale lovgivningen eller ifølge internasjonale lover om forbrytelser mot menneskeheten.  Internasjonal humanitær rett forbyr også følgende handlinger, fordi de kan fremstå som terrorangrep:

• Angrep mot sivile personer og sivile gjenstander, det vil si alle gjenstander som ikke er militære mål. Et eksempel er målrettede angrep mot bygninger, hvor sivile personer samler eller oppholder seg, for eksempel på museer og idrettsanlegg.

  • Vilkårlige angrep hvor sivile mål som ligger ved eller omkring de militære målene rammes i stedet for militære.
  • Vilkårlige angrep på kirker, templer, moskeer eller andre steder hvor gudsdyrkelse finner sted.
  • Angrep på verk og anlegg som inneholder farlige krefter, for eksempel angrep på atomkraftverk, eller på forskninglabratorier som inneholder farlig biologisk materiale.
  • Gisseltaking
  • Mord på personer som ikke lenger deltar i krigshandlinger, for eksempel fanger, syke, eller sårede militære personer.

Internasjonal humanitær rett forplikter statene til å undersøke og rettsforfølge overtredelser av terrorlignende handlinger av disse typene. Dermed gir internasjonal humanitær rett bedre beskyttelse mot terror enn noen annen internasjonale regler om forebyggelse og straff for terrorhandlinger.

Tilleggsprotokoll:
Supplement til den gjeldende internasjonal humanitær rett. Tilleggsprotokollene fra 1977 supplerer for eksempel Genèvekonvensjonene fra 1949.

Traktat:
En traktat er på samme måte som en konvensjon eller en deklarasjon, en avtale eller en lov som gjelder mellom to eller flere stater.

Tribunal:
En midlertidig domstol.

UNIFIL:
United Nations Interim Force in Lebanon (FNs midlertidige styrker i Libanon), fredsbevarende styrke opprettet av FNs sikkerhetsråd resolusjon 425 av 18. mars 1978 for å bekrefte israelske styrkers tilbaketrekning fra Sør-Libanon, gjenopprette internasjonal fred og sikkerhet og å bistå Libanons myndigheter med å gjenopprette en fungerende lokaladministrasjon i området.

Vetorett:
Rett til å stoppe eller blokkere et vedtak eller forlag (brukes blant annet av Sikkerhetsrådets medlemmer i FN).

Upartiskhet:
Å handle upartisk betyr at man handler utifra hensynet til andre menneskers behov, uten hensyn til nasjonalitet, rase, religiøs eller politisk overbevisning, eller sosial status. En humanitær handling vil ofte være uparisk. Det vil for eksempel både være upartisk og en humanitær handling å redde ofre for et jordskjelv. Upartiskhet er et av Røde Kors sine prinsipper.

Øyenvitne:
Et øyenvitne er et alminnelig menneske som bevisst overveier om han eller hun skal gripe inn og dermed sette sitt liv eller sin velferd på spill for å gjøre noe for å beskytte en person som han eller hun ellers ikke ville gjort noe for. Det er  en person som, uten å være involvert, er til stedet og overværer en situasjon som er eller kan være livsfarlig. 

Nye ord:

Varsler

Stigmatisering

Tilbake