En frivillig fra Palestinas Røde Halvmåneforening øker bevisstheten om faren for miner og udetonerte eksplosiver blant barn som bor i risikoområder.
Foto: Mohammed Abu Shaban/ICRC.
6F
Gaza i ruiner
Hjelpeinnsatsen på Gaza er stor, men behovene er større. Hverdagen for de som bor på Gaza er snudd
på hodet. Provisoriske teltleirer er satt opp flere steder etter at byen Khan Yunis ble lagt i ruiner. Det internasjonale Røde Kors er sterkt til stede på Gaza og sammen med frivillige fra Palestinsk Røde Halvmåne gjør de en utstrakt innsats for å hjelpe. Bildene er fra november 2023. Foto: Pascal Hundt/ICRC.
Måneder med lidelse, sorg og frykt
På Gaza har flere tusen mennesker blitt drept siden terroranslaget fra Hamas 7. oktober og Israels motoffensiv. Flere millioner mennesker lever i frykt, det er ødeleggelser og mangel på alt man trenger for å leve.
For hver dag som går blir situasjonen verre. Medisiner og nødhjelp brukes opp i et langt raskere tempo enn nye forsyninger kommer inn. Det er enormt krevende å opprettholde et helsetilbud, forteller Anne Bergh, generalsekretær i Norges Røde Kors.
Ifølge FN har helsetjenestene på Gaza kollapset og 21 av sykehusene der er ute av drift. På Gaza er det nå desperat mangel på mat, vann og sikkerhet. 85 prosent av befolkningen har ifølge FN flyktet fra sine hjem. Mange har ikke tak over hodet.
– Foreldre går uten mat for å gi det de får tak i til barna. Nå frykter vi også spredning av smittsomme sykdommer på grunn av vannmangel. I tillegg er nå alle renseanlegg for kloakk ute av drift, så kloakken
skylles urenset ut i havet og flyter noen steder rundt i gatene.
Palestinsk Røde Halvmåne har to sykehus på
Gaza, hvor kun ett av disse nå fremdeles er operativt. Røde Halvmåne deler ut mat, setter opp telt og gir livreddende førstehjelp blant annet gjennom sin ambulansetjeneste.
– Over 15.000 mennesker har fått førstehjelp av frivillige og ansatte fra Palestinsk Røde Halvmåne, i tillegg jobber Den internasjonale Røde Kors-komiteen med å støtte sykehus på Gaza, blant annet gjennom et kirurgisk team som jobber på et sykehus i Khan Younis, forteller Bergh.
Intervju med Anne Bergh, generalsekretær i Norges Røde Kors, 15.01.2024.
Hva skjer i Libanon?
Røde Kors-bevegelsen yter nå bistand til tusenvis av mennesker på flukt både i Libanon og Syria.
– Røde Kors er forberedt på at veldig mange mennesker, mange som kanskje både er etterlatte og på flukt fra urolighetene, vil ha behov for mye støtte fremover, sier Scott Mclisky Sandvik, som jobber for Det internasjonale forbundet av Røde Kors- og Røde Halvmåneforeninger (IFRC).
Libanon Røde Kors, som Norges Røde Kors samarbeider tett med, er den største ambulansetjenesten i landet og frakter skadde og døde, distribuerer blod og hjelper mennesker som har flyktet fra hjemmene sine. 51 ambulanser har nærmest kjørt i skytteltraffikk de siste dagene. Sandvik forteller at mange har sovet under åpen himmel i Beirut de siste døgnene.
– Det er mange mennesker som trenger hjelp nå, og usikkerheten rundt hva som skjer de neste timene og dagene er stor, sier Sandvik.
11 medisinske sentre i Libanon mottar utstyr fra Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC) for å behandle sårede, og rundt 400 familier i Tyre i Sør-Libanon har mottatt forsyninger og hygienepakker.
Også i Syria bistår nå frivillige i Syria Røde Halvmåne (SARC) mange av de 40.000 menneskene som har flyktet fra nabolandet Libanon. Halvparten som er registrert er barn.
SARCs frivillige og ansatte jobber aktivt med medisinsk behandling, førstehjelp og nødhjelpstjenester, blant annet ved å dele ut 3000 flasker vann, 400 måltider og 200 tepper ved viktige grenseoverganger som Jdeydet Yabous og Jousyeh. For å sikre kontinuerlig tilgang til rent vann har SARC installert to vanntanker med en kapasitet på 5000 liter ved Jdeydet Yabous, og det er etablert regelmessige vanntransporttjenester for å opprettholde disse forsyningene.
– Det at syrere som har vært på flukt fra Syria nå vender hjem til et land som fortsatt er i dyp krise, sier mye om hvor alvorlig situasjonen er for sivilbefolkningen, sier Sandvik.
9. mai åpnet Røde Kors feltsykehus på Gaza
Den 9. mai 2024 åpnet Norges Røde Kors, sammen med Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC) og Røde Kors-foreninger fra 10 andre land, et feltsykehus i Rafah på Gaza.
Feltsykehuset begynte å ta imot pasienter samme dag. Sykehuset har 60 senger og kan gi helsehjelp til omtrent 200 mennesker om dagen og har to operasjonsstuer. Over 30 helsearbeidere og teknisk personell fra ulike Røde Kors-nasjonalforeninger er på plass, inkludert 13 nordmenn. Norges Røde Kors vært viktige i arbeidet med å få feltsykehuset på plass, både i koordineringen av innsatsen, medisinsk- og teknisk personell, samt finansiering av feltsykehuset.
Krevende forhold for helsearbeidere
Røde Kors gjentar kravet om beskyttelse av sykehus under internasjonal humanitær lov. Ingen pasient skal bli drept mens de ligger i en sykehusseng. Ingen leger, sykepleiere eller annet medisinsk personell skal noen gang dø mens de jobber for å redde liv. Sykehus er til for å behandle og redde menneskeliv. Behovet for å øke helseinnsatsen på Gazastripen har vært tydelig siden konflikten startet. Vi har jobbet i lang tid med å få på plass dette feltsykehuset, og ble veldige glade da sykehuset endelig var i drift.
Sist oppdatert 07.10.24
Kommer hjelpen fram?
Nivået på nødhjelp inn til Gaza er fortsatt altfor lite sammenlignet med de enorme behovene.
Det er et akutt behov for å skape trygg og uhindret humanitær tilgang for å redde liv og sørge for jevn bistand inn til Gaza. Likevel har den kontinuerlige bombingen, tungvinte godkjenningsprosesser og også israelske aktivister som hindrer nødhjelp inn til Gaza, gjort det svært vanskelig å få inn nødhjelp, og har også ført til en drastisk nedgang i nødhjelp inn til Gaza den siste tiden.
To grenseoverganger er nå delvis åpne for humanitær nødhjelp; Rafah via Egypt og Kerem Shalom via Israel. Noen forsendelser med nødhjelp kommer frem og er et positivt signal som viser at det er mulig å finne løsninger for å få livsviktig nødhjelp inn. Men det trengs regelmessig leveranse av nødhjelp til innbyggerne på Gaza, og andelen nødhjelp som kommer inn, er ikke i nærheten av å dekke behovene i denne katastrofale humanitære situasjonen.
- Det er en kritisk mangel på drivstoff. Sykehus kan ikke driftes uten drivstoff. Vannbehandlingsanlegg kan ikke levere vann uten drivstoff. Røde Kors har vært i stand til å levere drivstoff i små partier for å holde helseinstitusjoner og vannsystemer på Gaza i gang, men nå er også vi i ferd med å tømme alle våre lagre på Gaza. Dette setter befolkningen i store fare.
- I januar ankom i gjennomsnitt over 100 lastebiler med nødhjelp per dag. Siden 9. februar har det kun vært fire dager hvor antallet har vært over 100. I perioden 15.-20. februar ankom kun 374 lastebiler. Det har den siste tiden vært flere dager med under 10 lastebiler om dagen.
- Ifølge FNs Integrated Food Security Phase Classification (IPC), som måler matsikkerhet, er hele Gazas befolkning klassifisert som IPC fase 3 eller høyere. Det vil si at 100% av menneskene på Gaza lider av matmangel, og det er den høyeste andelen mennesker som lider av akutt matusikkerhet som FN har noensinne målt i et land.
- 335 000 barn og 155 000 gravide kvinner er de som er aller mest utsatt for alvorlig underernæring i perioden fremover hvis ikke nødhjelpsinnsatsen økes.
- UNICEF rapporterer at palestinske barn på Gazastripen har kun tilgang til 10% av sitt ordinære vannforbruk.
- Flere FN organisasjoner har varslet om hungersnød og at det «rett og slett ikke er nok mat» på Gaza.
For Røde Kors er det viktig å understreke at partene i konflikten har ansvar for at befolkningen på Gaza beskyttes og får dekket sine grunnleggende behov, uansett hvor de befinner seg. Retten til nødhjelp er forankret i internasjonal humanitær rett, derfor må partene sørge for at nødhjelpen kommer frem og at befolkningen har tilgang til denne.
Sist oppdatert 07.04.24.
Ansatte i ICRC (Den internasjonale Røde Kors komiteen) og Palestinsk Røde Halvmåne går gjennom et skadet hjem og vurderer konsekvensene og risikoen for de som bor der.
Foto: Hisham Mhanna/ICRC.
En frivillig fra Palestinas Røde Halvmåneforening øker bevisstheten om faren for miner og udetonerte eksplosiver blant barn som bor i risikoområder.
Foto: Mohammed Abu Shaban/ICRC.
Ansatte i ICRC (Den internasjonale Røde Kors komiteen) og Palestinsk Røde Halvmåne går gjennom et skadet hjem og vurderer konsekvensene og risikoen for de som bor der.
Foto: Hisham Mhanna/ICRC.