2D
Hvordan behandle krigsfanger?
Hva er en krigsfange?
En krigsfange er en soldat som tas til fange av fienden i en internasjonal væpnet konflikt, altså en konflikt mellom stater. Hvem som kan regnes som krigsfanger og hvordan de skal behandles er beskrevet nøye i krigens regler.
Hvis medlemmer av Taliban, IS eller andre opprørsgrupper blir tatt til fange, blir de ikke regnet som krigsfanger. Det er fordi de kjemper i konflikter som ikke er mellom stater. Derfor vil en opprørssoldat som skader eller dreper en annen normalt kunne straffes av myndighetene i landet. En soldat fra en statlig styrke derimot, bryter normalt ikke loven når hun eller han skader eller dreper noen, og kan derfor heller ikke straffes for det.
Hvilke rettigheter har fangene?
I filmer, men også i virkeligheten, ser vi stadig eksempler på at krigsfanger behandles dårlig; de sultes og tortureres. En undersøkelse fra 2018 viste at 1 av 5 nordmenn tror tortur kan være lov i krig. Det kan det ikke. Tortur er forbudt. Alltid. Overgrep mot krigsfanger regnes som krigsforbrytelser, og kan straffes strengt. Krigsfanger er beskyttet av Génevekonvensjonene, og reglene for hvordan de skal behandles er strenge. Hovedregelen er at fangene skal behandles humant. Beskyttelsen gjelder fra det øyeblikk personen tas til fange og helt til fangenskapet er over.
Krigsfanger har rett til:
- Legehjelp
- Mulighet for mosjon
- Kontakt med familie
- Nok vann og mat til å holde seg friske
- Sikker og passende innkvartering
- Passende sanitære forhold
- Rettferdig og åpen rettergang
- En uavhengig instans til å overvåke at forholdene er i orden
- Beskyttelse mot vold og trusler
- Frihet til å praktisere sin religion
- Å sende inn klager på egne fengselsforhold
Krigsfanger må ikke:
- Utsettes for grusom eller umenneskelig behandling
- Utføre slavearbeid
Barn og kvinnelige krigsfanger har i tillegg spesielle rettigheter for å sikre deres liv og verdighet.
“Behandling av fanger er en av de viktigste moralske prøvesteiner i en krigssituasjon – vi står overfor ett av krigens mest delikate og vanskeligste problemer.”
Henrik Syse, filosof og fredsforsker
Foto: Scanpix /EPA/The Washington Post
Lynndie England ble dømt
Den amerikanske soldaten Lynndie England ble i 2005 dømt til tre års fengsel for tortur og grovt fysisk, psykisk og seksuelt misbruk av irakiske fanger i Abu Ghraib-fengselet i Irak. Hun var 21 år da hun tjenestegjorde i Irak. Krigsforbrytelsene kom for en dag da bilder av torturen ble vist i medier over hele verden. Selv sa Lynndie England at hun fikk instrukser om å gjennomføre overgrepene fra sine overordnede. Men retten slo fast at hun hadde et selvstendig ansvar for det hun gjorde. Hun kunne ha nektet ordre, men gjorde det ikke. Ti andre personer ble også dømt for Abu Ghraib-torturen.
Foto: scanpix/EPA/The Washington Post
Krigsfanger vist frem på TV
Den britiske piloten John Peters og navigatør John Nichol ble skutt ned over Irak 17. januar 1991, på den første Golfkrigens første dag. De hoppet ut i fallskjerm og ble raskt arrestert av irakiske soldater. Som krigsfanger ble de ikke behandlet riktig i henhold til krigens regler. De ble vist frem på TV, tydelig preget av å ha blitt torturert og tvunget til å ta avstand fra sine handlinger og krigen mot Irak. Etter syv uker i fangenskap var krigen over og Nichol og Peters ble sluppet fri.
Fangene på Guantanamo
11. september 2001 ble USA angrepet. To fly krasjet blant annet inn i skyskraperne til World Trade Center i New York. Over 3.000 mennesker døde. Amerikanerne mistenkte den islamske aktivisten Osama bin Laden og hans nettverk Al-Qaida for å stå bak.
NATO kunngjorde at angrepet var å regne som et angrep på alle alliansens medlemmer. Siden den dagen har USA, alene og sammen med sine NATO-allierte, utkjempet den såkalte ”krigen mot terror” på mange fronter – blant annet i Afghanistan.
Underveis har amerikanske myndigheter arrestert mistenkte terrorister over hele verden. Flere hundre av dem er siden januar 2002 blitt holdt fanget på den amerikanske militærbasen i Guantánamo-bukta på Cuba – uten å ha blitt stilt for retten og fått en dom. Mange er også blitt utsatt for tortur.
Amerikanerne mener de fengslede terroristene ikke er krigsfanger, fordi de ikke er del av et lands væpnede styrker eller en definert opprørsgruppe. De har kalt dem ”ulovlige stridende” – og hevdet at reglene for hvordan man behandler krigsfanger derfor ikke gjelder dem.
Men det betyr ikke at USA kan gjøre hva de vil. Både Menneskerettighetene og Genevekonvensjonene forbyr tortur. Alltid. Og alle som fengsles har krav på rettssak og dom. Da Barack Obama ble president i USA i januar 2009, lovet han å stenge Guantánamoleiren.
Foto: Scanpix/AFP Photos/ US Navy/Shanet T. Mccoy
Seks år på Guantanamo
I desember 2001 skulle kameramannen Sami Al-Haj, på oppdrag fra TV-kanalen Al Jazeera, filme ”krigen mot terror” i Afghanistan. I stedet ble han arrestert, mistenkt for å være terrorist.
Det var pakistansk politi som arresterte ham på grensen, angivelig på grunn av problemer med passet. Tre uker senere ble han overlevert til amerikanerne på Bagram-basen i Afghanistan.
Ifølge Amnesty International ble Al-Haj “grovt fysisk torturert” av amerikanerne. Han ble holdt i et bur i en iskald flyhangar og fikk utilstrekkelig, ofte frossen mat. Soldatene satte hundene løs på ham. Etter at han ble overført til en leir i Kandahar ble han utsatt for seksuell trakassering, blant annet trussel om voldtekt. Han ble slått regelmessig og fikk ikke vaske seg på 100 dager. Da var han dekket av lus.
I gjentatte avhør ble han spurt ut om sin arbeidsgiver:
– De spurte meg konstant om Al Jazeera, om de hadde forbindelser med Osama bin Laden eller Al Qaida, forteller Al-Haj.
Amerikanske myndigheter har ofte vist til hans jobb i Al Jazeera som årsak til at han ble ansett som farlig.
I juni 2002 kom han til Guantánamo. Der fortsatte mishandlingen, ifølge Amnesty International: Slag, rasistisk trakkassering, medisin-nekt og trusler om å få hundene etter seg igjen.
– Livet på Guantánamo…vi følte oss ikke som mennesker. Vaktene hadde mer respekt for dyr enn for oss, forteller Al-Haj.
I mai 2008 ble han endelig sluppet fri – uten noen gang å ha blitt stilt for retten.
Å bli frigitt var bare ett skritt på veien tilbake til livet for Sami Al-Haj. Han hadde mistet lysten til å leve. Kropp og sinn var skrøpelige. Han går fortsatt stivbeint, etter at torturistene knuste kneet hans. Han ser eldre ut en sine 40 år.
– Noen ganger våkner jeg og tror jeg fortsatt er på Guantánamo. Det skjer også når jeg hører lyder eller ser lys, eller hører hunder bjeffe eller mennesker skrike. Da føler jeg meg dårlig. Men med hjelp fra min psykolog føler jeg at jeg blir bedre. Jeg håper at jeg blir normal igjen snart, sier Al-Haj.
Foto: Gwladys Fouché
Musikk som tortur
Gjennom historien har musikk vært et nyttig verktøy for militære. Musikk har for eksempel blitt brukt til taktmarsj og til å holde motet til soldatene oppe. Siden andre verdenskrig har imidlertid musikk fått en ny funksjon i krig. Musikk har i økende grad blitt brukt til å torturere krigsfanger under forhør. Det høres kanskje rart ut at musikk kan brukes som torturmiddel. Men høyt volum, endeløs repetisjon av enkeltsanger og flere sanger oppå hverandre gjør lyden uutholdelig for krigsfangene. Formålet er å knekke fangene psykisk for at de skal tilstå. Slik praksis er ikke tillatt i henhold til torturkonvensjonen.
Virker tortur?
Fra underholdningsbransjen kan vi ofte få inntrykk av at tortur er et effektivt og nyttig middel for å innhente informasjon, men virker det i virkeligheten? Nei, det gjør faktisk ikke det. De fleste som blir utsatt for tortur vil si hva som helst for å få torturen til å stanse. Dette fører til mange flaske tilståelser eller feilaktig informasjon som er ubrukelig for torturistene.
Til tross for at tortur ikke virker, er det mange som mener at tortur er nødvendig hvis det innhenter informasjon som kan beskytte folket. Amnesty gjorde en global undersøkelse i 2014 der de stilte dette spørsmålet. Den viste at Kina, India og Kenya var mest positive til bruk av tortur, der om lag 70 % av befolkningen stilte seg positive til bruk av tortur. I USA stilte 45 % seg positive, mens i Storbritannia lå tallet på 29 %.
Tortur er forbudt. Alltid.
Quiz
Test deg selv i denne modulen