6B
Fortellinger fra Ukraina
Foto: Nora Sandberg/Norges Røde Kors
Amir, Polina og Nikol flyktet til Norge
Amir (32), Polina (29), Nikol (4) og hunden Chelsea bodde i hovedstaden Kyiv da krigen kom til Ukraina. Foreldrene jobbet og Nikol gikk i barnehagen. De hadde et godt liv i Kyiv.
Ødelagte bygninger i Kyiv. Foto: Nora Sandberg/Norges Røde Kors.
Da krigen brøt ut, tok det bare noen dager før familien bestemte seg for å flykte. De pakket de viktigste tingene, og begynte å kjøre mot grensa til Polen.
Turen tar vanligvis syv-åtte timer, men fordi det var så mange andre som flyktet samtidig, brukte de fire dager på turen.
Bensinstasjonene langs ruta gikk tomme for bensin, fordi det var så mange på vei i samme retning.
Foto: Nora Sandberg/Norges Røde Kors
Da de kom til Norge, ble de først tatt imot på det nasjonale asylmottaket i Råde. Der var de i litt under en måned, før de ble sendt videre til Hærøya mottak. Siden Polina jobbet som militæradvokat, måtte hun reise tilbake til Ukraina for å jobbe.
Det skulle gå nesten ni måneder før familien var samlet igjen.
Foto: Nora Sandberg/Norges Røde Kors
På Hærøya bodde Amir og Nikol på et lite rom, og delte kjøkken og bad med resten av etasjen. Her ble de boende i syv måneder.
Nikol fikk plass i en barnehage i nærheten. Amir brukte dagene og kveldene etter at Nikol hadde sovnet på å lære seg norsk på egenhånd. Han leste barnebøker, lyttet til norsk musikk og lærte av Nikol når hun hadde lært nye ord og uttrykk i barnehagen.
Foto: Nora Sandberg/Norges Røde Kors
Polina ringte hver kveld for å lese godnatthistorie for Nikol. Noen ganger var strømmen og nettet borte eller flyalarmen hadde gått. Da fikk hun ikke ringt.
«Hvorfor ringer ikke mamma?» spurte Nikol. Amir kunne ikke gi henne noe godt svar. Han visste ikke. Han håpet bare at hun fikk mulighet til å ringe neste kveld.
Foto: Nora Sandberg/Norges Røde Kors
Etter syv måneder fikk de endelig en leilighet og Amir fikk begynne på norskkurs og språktrening.
Etter nesten ni måneder fra hverandre, kunne endelig Polina flytte til Norge også, og familien var endelig samlet igjen.
To dager senere var det Nikols fireårsdag. Den beste gaven var nok at mamma endelig var hos dem.
To år i Norge
Hvordan går det med familien nå?
I mars 2024 besøkte vi Amir, Polina og Nikol på nytt. Sist vi var på besøk hadde Polina kommet til Norge bare fire dager tidligere, og snakket ikke noe norsk.
Når vi besøker dem denne gangen har Amir og Nikol bodd her i to år og Polina i ett år. Hun har jobbet hardt for å lære seg språket.
De er nå gjennom kommunens introduksjonsprogram, og må nå klare seg for det meste på egenhånd. Det er utfordrende å finne jobb og å skaffe seg et nettverk i Norge.
I filmen under snakker de om hvordan det var å komme til Norge som flyktninger, både hva som var fint og hva som var vanskelig. De kommer også med noen råd om hvordan vi som allerede bor i Norge kan ta imot de som kommer på best mulig måte.
Foto: Nora Sandberg/Norges Røde Kors
Inna flyktet i Ukraina
Vi møtte Inna på et Røde Kors helsesenter i Khmelnytskyj.
Hun forteller at da krigen brøt ut, bodde hun i Kherson sørøst i Ukraina med mannen sin og de to barna deres på 3 og 6 år.
De fulgte med på TV hver dag og håpet at krigen ikke skulle nå Kherson.
Da krigen likevel kom til Kherson, laget borettslaget de bodde i et eget tilfluktsrom der barna i bygningen kunne sove trygt. Likevel følte de seg ikke trygge, og de bestemte seg for å flykte.
De pakket det aller mest nødvendige, og startet på den over 60 mil lange kjøreturen mot Khmelnytskyj, der Innas mor bor.
Ødelagt bygning i Kherson.
Foto: Yevgen Nosenko/ICRC
De har forlatt nesten alt de eier, og vet ikke om bygningen de bodde i er uskadd. De vet det var et stort angrep i nabolaget 14. desember, og leiligheten dere ble beskutt. De aner ikke hvordan det ser ut der nå, og om alt er ødelagt.
«Vi ønsker å flytte hjem igjen, men det er nok lite sannsynlig,» sier hun. «Vi må tilpasse oss og forsøke å skape et nytt liv her i stedet.»