På jobb i krigsområder

Adré, Abéché universitetssykehus (ICRC-støttet sykehus i Tsjad)

Eleonore Abena Kyeiwaa Asomani er fotograf og «communications offficer» for Den internasjonale Røde Kors komitéen. Hun rapporterer fra områder med krig og konflikt. Under kan du lese om noen av hennes møter med mennesker som har flyktet fra krigen i Sudan. De har tatt seg over grensen til Tsjad, og befinner seg i grensebyen Adré. 

– I juli 2023 ble jeg sendt til Øst-Tsjad for å møte mennesker som hadde flyktet fra Sudan til fots på grunn av volden. Jeg tilbrakte to uker på et ICRC-støttet sykehus med pasienter som kom seg etter skuddskader, og hørte hva de hadde å si. Gjennom deres historier så jeg hvor utrolig grusom krig er for de som ikke kan beskytte seg selv. Men jeg så også hvor enormt sterke de var i sin kamp for å overleve.
(…)
– Sykehuset ble bygget på 1970-tallet med en kapasitet på 289 personer. Det må ha vært fem ganger så mange pasienter mens jeg var der. Mødre og deres nyfødte satte seg på trebenker utenfor overfylte rom, skiftet jevnlig den ubehagelige stillingen og prøvde å hvile. Også fødestuen gjorde inntrykk: Den rustrosa stolen mørklagt av flekker var alt annet enn innbydende. Men det var der at spedbarnene tok sine første åndedrag.

– Et medisinsk team fra ICRC bestående av to sykepleiere, en anestesilege og en kirurg hadde ankommet en uke før meg for å behandle sårede flyktninger som ankom fra Darfur i Sudan. De hadde med seg kompetanse og engasjement for livreddende arbeid, men forholdene var vanskelige. Hyppige strømbrudd tvang dem til å operere i lyset fra hodelykter, som de ville gjort på provisoriske sykehus i bushen. Det var lite rent vann og medisiner, og mangelen på personell gjorde at de jobbet lange dager.

Alle fotografier er tatt av Eleonore. (Eleonore Abena Kyeiwaa Asomani/ICRC)

Rommene der pasientene hvilte etter operasjonen, hadde rader med identiske metallrammede senger med tynne, svarte plastmadrasser. De gulaktige veggene med retrofliser ga et absurd inntrykk av at rommet og hele sykehuset var kaldt. Den kvelende luften minnet meg på noe annet. Heldigvis, mellom sengene, hadde slektninger lagt fargerike matter å sove på og holde vakt, noe som tilførte et innbydende og hjemmekoselig preg.
(…)
Syv år gamle Naima og fem år gamle Malak ble skutt i sitt hjem av væpnede menn mens moren var hjemme hos en nabo. Først da Sihame løp ut og skrek at det var barn inne, dro mennene. Sihame bar jentene sine over grensen, fast bestemt på å få hjelp til jentene sine.

– Til slutt kom de til Abéché-sykehuset og ble behandlet av ICRCs medisinske team. Begge jentene hadde blitt truffet i armene, ikke beina, så de kunne i det minste vandre rundt og få oppmerksomheten til nykommerne som meg, og leke og bli tatt bilder av ved enhver anledning, slik som alle andre barn ellers i verden.

– Da jeg kom til sykehuset, hadde Niemat allerede ligget i sykesengen i 23 dager. Hun var blitt skutt i hoften.

– Sønnen hennes hadde forsøkt å løfte henne opp der hun falt, men hun hadde tryglet ham om å bare redde seg selv. Med en slik skade er jeg så godt som død, hadde hun sagt. Men sønnen forlot henne ikke, og de klarte å komme seg i sikkerhet. En uke senere kom de bort fra hverandre, og Niemat har ikke hørt fra ham siden. Da jeg spurte hvor hun trodde han kunne være, ga svaret meg gåsehud:

– Han er død, jeg er sikker på det.

Kilde: ICRCs nettside, artikkel 16/10/2023. Intervjuer med Eleonore Abena Kyeiwaa Asomani/Communications Officer for the International Committee of the Red Cross. Oversatt av Camilla Sjøvold, Norges Røde Kors.

Denne mannen klarte å flykte fra byen El Geneina hvor han levde under vanskelige forhold. Han ble skutt mens han forsøkte å flykte, og da han evakuerte området med familien sin mot grensen til Tsjad, ble kjøretøyet deres angrepet. Som et resultat ble han forlatt på stedet i flere dager, til en kvinne kom forbi og fant ham, og fikk fraktet ham til Adré.

Et kirurgisk team fra Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC) har blitt utplassert til østlige Tsjad for å behandle en stor tilstrømning av skyteofre som søker sikkerhet og medisinsk behandling etter å ha flyktet fra kamper i nabolandet Sudan. Teamet består av en kirurg, en anestesilege, en avdelingssykepleier og en operasjonssykepleier.  De medisinske spesialistene jobber ved Universitetssykehuset i Abéché og bidrar til å lette presset på medisinske fasiliteter i Adré og Abéché som har slitt med å håndtere overveldende behov. Enda et kirurgisk team og en ICRC-fysioterapeut vil også snart ankomme.

– De fleste helsetjenestene i Sudan har sluttet å fungere på grunn av mangel på strøm og rennende vann, samt mangel på medisinske og matforsyninger, noe som tvinger pasienter i nød til å søke behandling på et tryggere sted. «Sudan-krisen sprer seg over grensene, og ressursene i nabolandene er overbelastet, sa Jerome Fontana, leder for ICRC-delegasjonen i N’Djamena. – Skyteofre trenger ofte langvarig og kompleks behandling, inkludert ortopedisk og rekonstruktiv kirurgi. Når de kommer i store antall, som oftest med familiemedlemmer, er presset på sykehusene enormt.

Nesten 160 000 mennesker, inkludert mer enn 1000 som ble såret i den pågående volden, har flyktet fra Darfur-regionen i Sudan til Tsjad. Flertallet er kvinner og barn som blir utmattet etter dager på veien. Røde Kors-avdelinger i Ouaddai, Sila og Wadi Fira støtter flyktninger, returpersoner og vertssamfunn, blant annet ved å bygge ly og vanninfrastruktur i Ouaddai. ICRC har samarbeidet med Tsjads Røde Kors-samfunn for å støtte familier som har mistet kontakt med sine kjære. ICRC har også delt ut nødvendige husholdningsartikler og telt.

Siden kampene brøt ut i Sudan 15. april 2023, har ICRC og det sudanske Røde Halvmåneselskapet jobbet med å levere kirurgisk utstyr til sykehus, hjulpet til med å samle inn og identifisere døde, og forbedret tilgangen til rent vann. I tillegg har ICRC opprettholdt dialog med alle konfliktens parter i Sudan for å lette medisinske evakueringer av sårede og minne partene på deres forpliktelser i henhold til internasjonale humanitære normer.