1C

Tråkke på menneskeverdet

Vietnamesiske soldater som står på rekke. Under krigen i Vietnam fra 1965 til 1973 ble vietnameserne omtalt med det negativt ladede ordet ”gooks” – ”gulinger” – av amerikanske soldater. På den måten ble vietnameserne ikke lenger enkeltindivider. De var bare en masse av fiender, ikke mennesker med egenverdi. Foto: Helene C. Stikkel

Hvorfor utfører folk grusomme handlinger?

Når man fratar noen menneskeverdet og stempler dem som verdiløse, er det enklere å utføre grusomme handlinger mot dem. Verdenshistorien er full av eksempler på grupper av mennesker som ble sett på som mindreverdige. Å drepe dem eller begå overgrep mot dem er derfor ikke blitt vurdert som feil. Det er tvert imot blitt sett på som til det beste for verden.

Når grupper eller nasjoner blir fiender, ser de ofte på motstanderen som mindre verdt enn seg selv. De fratar dem menneskeverd.

En måte å frata mennesker menneskeverd på, er å gi dem kallenavn.

Folkemordet i Rwanda

Fra april til juni 1994 ble minst 800 000 mennesker drept i Rwanda. Det hadde lenge vært sterke spenninger mellom hutuene og tutsiene. Dette til tross for at de faktisk er ganske like. De snakker samme språk, bor i samme områder og har like tradisjoner. At de over tid har sett på hverandre som så forskjellige, med forskjellig verdi, kan spores tilbake til de ble en belgisk koloni i 1916. Hutuene var majoriteten, tutsiene en minoritet. Belgierne mente tutsiene var den overlegne folkegruppen, og ga dem bedre jobber og utdannelse enn hutuene. Naturlig nok førte det til splittelse mellom folkegruppene. Da Rwanda ble uavhengig i 1962, tok hutuene over styringen av landet. Tutsiene ble gjennom årene beskyldt for mye som var galt, og det var mye uro.

Fordrevne barn etter Folkemordet i Rwanda.

Bildetekst: Fordrevne barn etter Folkemordet i Rwanda. Foto: ICRC

 

Splittelsen kulminerte i 1994, med et av de verste folkemordene verden har sett. Gnisten som startet det hele, var at presidentens fly ble skutt ned. Ingen vet hvem som gjorde det, men hevnen gikk ut over tutsiene.

Militære ledere, politiet og politikere oppfordret vanlige, sivile hutuer til å gå til angrep på tutsiene. I løpet av timer var blodbadet et faktum. Militsgrupper av ekstreme hutuer ble dannet for å renske landet for tutsier. Folk drepte naboene sine. Noen gjorde det fordi de ble lovet penger eller land, andre fordi de ble truet til det. De fleste drepte tilhørte folkegruppen tutsier.

Mennesker som er på et marked og leter etter en savnet person.

Bildetekst: På markedet i Gashora i Rwanda letes det etter savnede foreldre, ett år etter blodbadet i 1994.

 

Uønskede mennesker

Allerede i boken Mein Kampf fra 1924 antydet Adolf Hitler et ønske om å utrydde alle jøder. Etter han overtok makten i Tyskland, viste Hitlers og nasjonalsosialistenes antisemittisme seg først som åpen diskriminering av jøder og konfiskering av deres eiendom. Men det var bare begynnelsen.

Under andre verdenskrig ble millioner av ”uønskede mennesker” utryddet. Ideen om at hvite mennesker av arisk rase var overlegne alle andre, stod sentralt i Adolf Hitlers ideologi.

Hitler fikk bygget konsentrasjonsleirer som «opplæringsanstalter for annerledes tenkende». Hitler ville lære den enkelte å bli en god nazist, og skape et ensrettet samfunn der alle var enige i at det bestående systemet var det rette.

Foto av Auschwitz.

I leirene ble ingen fanger tiltalt ved navn, bare ved nummer. Fangene ble undertrykt. Ingen menneskelige hensyn ble tatt. Det var hardt og skadelig arbeid, men lite mat. De som protesterte eller gjorde opprør ble skutt eller hengt foran de andre fangene. Eksperimenter ble utført på levende mennesker.

Etter hvert ble nye grupper mennesker sendt til leirene. Det var mennesker Hitler mente kunne være skadelige for det tyske folk. Blant disse var Jehovas vitner, fordi de nektet militærtjeneste, og homoseksuelle, fordi de homoseksualitet ble sagt å være unaturlig og hindre reproduktiviteten. Også utviklingshemmede, sigøynere, prostituerte og andre Hitler så på som «asosiale avvikere» ble sendt til konsetnrasjonsleirene. Etter hvert var det å gjøre motstand mot nazismen nok til å bli internert.

«Arbeit macht frei», arbeid gjør deg fri, sto det på portene inn til mange av konsentrasjonsleirene. Ironisk nok. For i leirene var det ingen frihet, ingen verdighet.

 

Tre grupper ble utsatt for systematisk utryddelse: personer med fysisk eller psykisk utviklingshemming, jøder og sigøynere. Dette for å «forbedre befolkningens genetiske utrustning.» Etter hvert som antallet personer som skulle utryddes økte, måtte drapsmaskineriet effektiviseres. Gasskamre ble løsningen.

22. juli – terroren som rammet Norge

22. juli 2011 ble Norge rystet av et terrorangrep rettet mot sivile og deltakere på Arbeiderpartiets ungdomsleir, på Utøya i Tyrifjorden. Gjerningsmannen, Anders Behring Breivik, tilhørte det høyreekstreme miljøet. De har et mål om å få innvandrere – spesielt muslimer – ut av Europa. Noen mener Anders Behring Breivik var psykisk syk og hadde vrangforestillinger som førte til hans handlinger. Andre mener hans handlinger var bevisste, og heiet fram av et større høyreekstremt miljø som konspirerer hovedsakelig mot muslimer. Det vi vet er at det er mange som deler Anders Behring Breiviks ideologiske tankegods, som baserer seg på en konspirasjon om at muslimene ønsker å ta over Europa og gjøre det om til et muslimsk kalifat. I sitt ideologiske manifest, «2083 – A European Declaration of Independence», beskriver Breivik hvordan muslimene islamiserer Europa og hvordan den politiske venstresiden tillater muslimene å gjøre dette. Årstallet 2083 i manifestets tittel henspiller på året da Breivik mener muslimene vil bli deportert ut av Europa.

Bilde av roser som dekker gatene i Oslo.

Et hav av blomster, lys og andre hilsener foran Oslo domkirke etter terrorangrepet 22. juli 2011.
Foto: Øyvind Holmstad (31. juli 2011)

 

I etterkant av terrorangrepet stod det norske folk sammen mot terroren med åpenhet og toleranse. Dessverre er fiendtligheten mot muslimer fremdeles å finne, ikke bare i de høyreekstreme miljøene. Flere i det norske samfunn frykter at islam vil ta over for «norsk kultur». Vi ser at tankegodset i disse miljøene er veldig likt tankene om jødene i mellomkrigsårene på 1920 og 1930-tallet, da mange mente jødene ville ta over verden.

Quiz

Test deg selv i denne modulen.

1. Hva ble vietnameserne kalt av amerikanske soldater under vietnamkrigen?




2. Hvilken av disse gruppene ble systematisk utryddet av nazistene under andre verdenskrig?




3. Hva ble fangene i konsentrasjonsleirene tiltalt med når nazistene skulle rope på eller snakke om dem?