Når krigen raser

LÆRER
Tilbake

Skaper vi menneskeverd, skaper vi fred

  1. juli 2011 ble menneskeverdet utfordret i Norge, på flere fronter. Teksten «Til ungdommen» av Nordahl Grieg ble allemannseie. Hva betyr teksten?

Gruppe

1, 2 og hel klasse

Tid

45 min

Forarbeid

Skriv ut versene i «Til ungdommen». Ett vers på hvert ark. Søk opp «Til ungdommen 22. juli» på YouTube.

Utstyr

Ark med versene i «Til ungdommen». Skrivebøker eller pc/nettbrett.
  1. Skriv på tavla/skjermen: «Skaper vi men´skeverd, skaper vi fred.»
  2. Be elevene skrive ned de første tankene de fikk da de leste setningen.
  3. Utfordre noen til å dele tankene med klassen/gruppa.
  4. Fortell at setningen er hentet fra en sang som ble spilt på minnestunden etter terrorangrepet i Norge 22. juli 2011. Vis det gjerne på skjerm. (Søk for eksempel på «Til ungdommen 22. juli» på YouTube.) Sangen av Nordahl Grieg er fra 1936.
  5. Be alle notere ned hvilken sammenheng setningen kan ha med terroraksjonen og det som skjedde i Norge etterpå.
  6. Utfordre noen til å dele tankene med klassen/gruppa.
  7. Be elevene søke opp hele teksten på sangen.
  8. Del elevene i par, og fordel versene på de ulike parene. (Det er 14 vers. Noen par kan eventuelt ta to vers, om det trengs.)
  9. Elevene får cirka 5 minutter på seg til å snakke sammen i par om hva teksten i verset betyr, og forbereder seg på å presentere dette. (Imens henger du opp arkene med versene rundt i klasserommet.)
  10. Gå gjennom hele sangen, vers for vers (gjerne på YouTube), og la parene forklare hva de tror verset betyr.
  11. Be elevene ta stilling til hvilket vers som gjorde mest inntrykk på dem. Når alle er klare, går de til arket der verset står.
  12. Utfordre noen ved hvert vers til å si hvorfor de står ved akkurat det verset.
  13. Hvis det er miljø for det: syng sangen til slutt.

Forankring i fagfornyelsen

  • Overordnet del

    Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring.

    Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet (…), kjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar (…) som er forankra i menneskerettane.

    Skolen skal sørge for at menneskeverdet og de verdiene som støtter opp om det, legges til grunn for opplæringen og hele virksomheten.

    Innsikt i vår historie og kultur er viktig for utvikling av elevenes identitet og skaper tilhørighet til samfunnet.

    Å kunne sette seg inn i hva andre tenker, føler og erfarer, er grunnlaget for empati og vennskap mellom elevene.

  • Kompetansemål i fagene

    reflektere over korleis ekstreme haldningar og ekstreme handlingar kan førebyggjast

    reflektere over, utforske og beskrive korleis menneskerettar (…) og andre internasjonale avtalar og samarbeid har betydning for nasjonal politikk, livet til menneske, likestilling og likeverd

    beskrive sentrale lover, reglar og normer og drøfte kva konsekvensar brot på desse kan ha for den enkelte og for samfunnet på kort og lang sikt

  • Tverrfaglige temaer

    Gjennom faget (samfunnsfag) skal elevane kunne identifisere område der menneskeverdet blir utfordra,(…), og peike på tiltak for å verne om dei grunnleggjande behova menneske har.

    Samfunnsfag skal bidra til at elevane kan delta i og vidareutvikle demokratiet og førebyggje ekstreme haldningar, ekstreme handlingar og terrorisme. Kunnskap om terrorhandlinga i Noreg 22. juli 2011 skal inngå i opplæringa om dette.

    Arbeidet med faget (KRLE) gir elevene kunnskap om menneskeverdet

  • Grunnleggende ferdigheter

    Munnlege ferdigheiter i samfunnsfag inneber å kunne lytte til, tolke, formulere og fremje meiningar, gi respons og diskutere med andre. Å få tak i andre sine meiningar og stille oppklarande og utdjupande spørsmål inngår òg.

    Utviklinga (av dei munnlege ferdigheitene) inneber vidare i aukande grad å fortelje om samanhengar, drøfte faglege spørsmål og handtere meir kompleks informasjon og å forstå korleis ulike uttrykksmåtar påverkar bodskap og mottakar.