Uønskede mennesker
Jødeutryddelsen under 2. verdenskrig startet med at noen mennesker ble sett på som uønskede. Hvorfor var det så mange som bare så på – uten å gjøre noe? Hvordan oppleves det å være uønsket?
Gruppe
2-30Tid
25 minForarbeid
Lag lapper med firesifrede nummer, én til hver elev.Utstyr
IngenLæringsaktivitet
- Del ut en lapp (se forarbeid) til hver elev. Forklar at du nå vil snakke til elevene bare ut fra nummeret de har foran seg.
- Begynn å tiltale elevene med numrene; still helt dagligdagse spørsmål, uten følelser involvert.
- Be elevene i små grupper snakke sammen, mens de tiltaler hverandre kun med nummer.
- I plenum: Hva gjorde det med identiteten og selvfølelsen å bli tiltalt kun med nummer?
- Samle inn lappene.
- Les avsnittene listet ovenfor på nårkrigenraser.no.
- Diskutér i klassen:
- Hvorfor tror du at noen mennesker risikerte livet for å hjelpe jødene?
- Hvorfor tror du at så mange i Norge lot være å gjøre noe, eller si noe, da jødene ble fjernet fra nabolaget?
- Hva tror du at du selv ville gjort, hvis noen ble fjernet fra nabolaget ditt i dag?
- Ville du reagert ulikt ut fra hvem det var som ble fjernet?
- Parvis svare på følgende spørsmål:
- Hva sto det på portene inn til konsentrasjonsleirene under andre verdenskrig? Hvorfor var det et paradoks?
Forankring i fagfornyelsen
-
Overordnet del
Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring.
Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet (…), kjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar (…) som er forankra i menneskerettane.
Tilgivelse, nestekjærlighet og solidaritet er nødvendig for at mennesker skal vokse og utvikle seg.
Fem folkegrupper med århundrelang tilknytning til Norge har status som nasjonale minoriteter i tråd med våre internasjonale forpliktelser: jøder, kvener/norskfinner, skogfinner, rom og romanifolket/tatere. Disse folkegruppene har bidratt til å forme den norske kulturarven, og opplæringen skal gi kunnskap om disse folkegruppene.
Elevene må øves i å opptre hensynsfullt og utvikle bevissthet om egne holdninger.
-
Kompetansemål i fagene
drøfte korleis framstillingar av fortida, hendingar og grupper har påverka og påverkar haldningane og handlingane til folk
gjere greie for årsaker til og konsekvensar av terrorhandlingar og folkemord, som holocaust
reflektere over korleis ekstreme haldningar og ekstreme handlingar kan førebyggjast
utforske andres perspektiv og håndtere uenighet og meningsbrytning
reflektere over eksistensielle spørsmål knyttet til det å vokse opp og leve i et mangfoldig og globalt samfunn
-
Tverrfaglige temaer
Gjennom arbeid med samfunnsfag skal elevane tenkje kritisk, ta ulike perspektiv, handtere meiningsbryting og vise aktivt medborgarskap.
Samfunnsfag skal bidra til at elevane kan delta i og vidareutvikle demokratiet og førebyggje ekstreme haldningar, ekstreme handlingar og terrorisme. Kunnskap om terrorhandlinga i Noreg 22. juli 2011 skal inngå i opplæringa om dette.
I KRLE handler det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap om at elevene skal delta i etisk refleksjon og få øvelse i å innta ulike perspektiver.
Gjennom å delta i etisk refleksjon blir elevene i stand til å problematisere makt og utenforskap og til å stille spørsmål ved gjengse normer.
-
Grunnleggende ferdigheter
Munnlege ferdigheiter i samfunnsfag inneber å kunne lytte til, tolke, formulere og fremje meiningar, gi respons og diskutere med andre. Å få tak i andre sine meiningar og stille oppklarande og utdjupande spørsmål inngår òg.
Utviklinga av dei munnlege ferdigheitene går frå å uttrykkje eigne meiningar, ta ordet etter tur og lytte og gi respons til andre, til å ta ulike perspektiv og grunngi argumentasjon i større årsakssamanhengar.