Romanifolket var uønsket i Norge

I dag er Norge et land der menneskeverdet står høyt. Hele vårt lovverk er basert på at alle mennesker i landet har samme verdi. Slik har det ikke alltid vært.

Romanifolket – eller taterne som de også blir kalt – ble utsatt for alvorlige overgrep av norske myndigheter helt frem til 1970-tallet. Myndighetene ville fjerne deres kultur og levemåte fra Norge, fordi de anså den som mindreverdig og skadelig.

Målet var å få det omreisende folket til å bosette seg på ett sted og ta vanlig arbeid. Blant virkemidlene var å ta barna fra foreldrene, tvungen omskolering av voksne og forbud mot å bruke sitt eget språk.

Romanifolket – reisefølge. Foto: Glomdalsmuseet

Det er mye som tyder på at romanifolket ble oppfordret til å la seg sterilisere, slik at de ikke skulle få barn. I 1934 kom en steriliseringslov, som åpnet for at man kunne sterilisere enkelte mennesker ved tvang. Romanifolket er ikke nevnt spesifikt i loven, men i forarbeidet til loven står folkegruppen omtalt på en måte som tydelig viser hvordan de – og andre grupper – ble sett på som å ha lavere verdi enn andre:

“De hører til et undermåls folkeferd som stadig rekrutteres fra samfunnets bunnfall. Intellektuelt sett står de norske omstreifere i klasse med negre, indianere og meksikanere. Socialt og psykologisk er de å sette i klasse med vaneforbryterne.”

Etter en gjennomgang av steriliseringspraksisen i Norge mellom 1930 og 1970, ser man at romanifolket var overrepresentert blant de som ble sterilisert.

I 1998 ba norske myndigheter romanifolket/taterne offisielt om unnskyldning og ga dem status som nasjonal minoritet i Norge. Det vil si at personer fra minoriteten er sikret like rettigheter som alle andre på norsk jord, og at Norge har anerkjent noen særlige rettigheter som skal sikre at minoritetens kultur og identitet blir ivaretatt og videreutviklet. Men fortsatt er det mange som tilhører Romanifolket som ikke tør å være åpne om sin bakgrunn.