Når krigen raser

LÆRER
Tilbake

Krigen i Ukraina | Skriv en egen seksordsnovelle | 5.tr.-vgs

 

Elevene får møte mennesker som er rammet av krigen i Ukraina.

De får en innføring i sjangeren seksordsnovelle, og skal skrive sin egen seksordsnovelle om krig.

Gruppe

1

Tid

40 min

Forarbeid

Les om seksordsnovellen

Utstyr

Noe å skrive på, analogt eller digitalt

Læringsaktivitet

      1. Lysbilde 1-5 i PowerPoint-presentasjon | Introduser elevene for seksordsnovellen. Til lysbilde 4 er det verdt å vite følgende: En myte forteller at forfatteren Ernest Hemingway inngikk et veddemål om at han kunne skrive en fullstendig historie – en novelle – på bare seks ord. Han kom tilbake med den kjente seksordsnovellen «For sale: baby shoes, never worn.» Og vant veddemålet. Om det virkelig skjedde slik, stilles det spørsmål ved i dag. (Men trenger vi å ta livet av en god historie ved å lete etter sannheten? 🙂 ) Sjangeren er i hvert fall blitt populær, og med ujevne mellomrom kan man se konkurranser i ulike tidsskrift, der leserne blir bedt om å sende inn seksordsnoveller.
      2. Lysbilde 6-7 | Fortell at i dag skal elevene skrive sin egen seksordsnovelle – om krig. Bruk lysbilde 6 og 7 til å repetere hvor Ukraina ligger, og hva elevene selv husker om krigen. Lengde og mengde tilpasses hvor mye dere har snakket om krigen i klassen tidligere. For de som ønsker litt bakgrunnsstoff:
        -Ukraina-konflikten har pågått siden 2014, ulike nivåer: mellom grupperinger innad i Ukraina; mellom ukrainske myndigheter og Russland; og mellom NATO og Russland.
        -Konflikten handler om landområder, makt og sikkerhet.
        -Fra 1922 til 1991 var Russland og Ukraina deler av Sovjetunionen.
        -Da Sovjetunionen ble oppløst i 1991 erklærte Ukraina seg som en selvstendig stat. 90 prosent av befolkningen stemte for uavhengighet i en folkeavstemning. Ledelsen i Moskva godtok at Krim ble en del av det nye Ukraina, til tross for at flertallet av innbyggerne på Krim var såkalte etniske russere.
        -Senere har det vært strid om Ukrainas relasjon til Vesten, og særlig til EU og NATO.
        -I 2013 fikk Ukraina et tilbud om en avtale med EU. Daværende president Janukovitsj var positiv til et tettere samarbeid med EU, men valgte likevel ikke å signere, og gjorde heller en avtale med Russland.
        -Det førte til store protester, som endte med at parlamentet avsatte presidenten i februar 2014.
        -Russland reagerte på avsettelsen med å sette inn militære styrker for å ta kontroll over Krimhalvøya.
        -Siden da har det vært konflikt i Ukraina. Denne eskalerte kraftig i februar 2022, med Russlands invasjon.
        Kilde, med tidslinje og utfyllende informasjon: FN-sambandet
      3. Lysbilde 8 | Før elevene skriver sine egne seksordsnoveller, skal de få høre historien til to mennesker som levde i fred i Ukraina – så sent som i fjor (2022). Les og se film: Amir og Inna forteller
      4. Lysbilde 9 | Elevene skriver sine egne seksordsnoveller om krig. Motivere elevene til å skrive flere ganger, flere versjoner, og teste ut på andre hva som fungerer. Elevene kan skrive på ark eller skjerm.
      5. Lysbilde 10 | Elevene sender inn seksordsnovellene til Røde Kors, som vil publisere noen av dem her: Elever i Norge om krigen. Elever som har skrevet på ark eller laget noe mer enn tekst, kan sende inn bilde av seksordsnovellen sin på samme nettside.
      6. Lysbilde 11 | Elevene presenterer seksordsnovellene for hverandre, eventuelt med mulighet for vurdering.

 

PS 1. Elever og lærere er alltid velkomne til å skrive til skole@redcross.no hvis dere vil fortelle noe, spørre om noe, vise bilde av utfylt arbeidsark eller gi oss ris eller ros.

PS 2. Kompetansemålene nedenfor er hentet fra læreplanen for ungdomsskolen. Nettstedet nårkrigenraser.no skal etter hvert utvide målgruppen, men foreløpig er det kun fagfornyelsens mål for ungdomsskolen som vises, selv om opplegget passer for flere trinn.

Forankring i fagfornyelsen

  • Overordnet del

    Elevene skal kunne vurdere ulike kilder til kunnskap og tenke kritisk om hvordan kunnskap utvikles.

    Skolen skal bidra til at elevene blir nysgjerrige og stiller spørsmål, utvikler vitenskapelig og kritisk tenkning og handler med etisk bevissthet.

    Opplæringen skal fremme oppslutning om demokratiske verdier og demokratiet som styreform. Den skal gi elevene forståelse for demokratiets spilleregler og betydningen av å holde disse i hevd.

  • Kompetansemål i fagene

    vurdere på kva måtar ulike kjelder gir informasjon om eit samfunnsfagleg tema, og reflektere  over korleis algoritmar, einsretta kjelder eller mangel på kjelder kan prege forståinga vår

    gjere greie for årsaker til og konsekvensar av sentrale historiske og notidige konfliktar og

    reflektere over, utforske og beskrive korleis menneskerettar (…) og andre internasjonale avtalar og samarbeid har betydning for nasjonal politikk, livet til menneske, likestilling og likeverd

    beskrive sentrale lover, reglar og normer og drøfte kva konsekvensar brot på desse kan ha for den enkelte og for samfunnet på kort og lang sikt

    identifisere og drøfte etiske problemstillinger knyttet til ulike former for kommunikasjon

  • Tverrfaglige temaer

    Gjennom faget (samfunnsfag) skal elevane kunne identifisere område der menneskeverdet blir utfordra,(…), og peike på tiltak for å verne om dei grunnleggjande behova menneske har.

    Samfunnsfag skal bidra til at elevane kan delta i og vidareutvikle demokratiet og førebyggje ekstreme haldningar, ekstreme handlingar og terrorisme. Kunnskap om terrorhandlinga i Noreg 22. juli 2011 skal inngå i opplæringa om dette.

  • Grunnleggende ferdigheter

    Utviklinga (av dei munnlege ferdigheitene) inneber vidare i aukande grad å fortelje om samanhengar, drøfte faglege spørsmål og handtere meir kompleks informasjon og å forstå korleis ulike uttrykksmåtar påverkar bodskap og mottakar.

    Digitale ferdigheiter i samfunnsfag inneber å kunne bruke digitale verktøy til å finne, behandle og navigere i digitale kjelder, utøve digital kjeldekritikk og velje ut relevant informasjon.

    Å lese inneberer å reflektere over korleis ståstad og perspektiv påverkar ulike kjelder, kjenne att argumentasjon og å skilje mellom meiningar, fakta og påstandar.

    Utviklinga av digitale ferdigheiter går frå å utforske og bruke digitale ressursar, til å søkje og velje informasjon sjølvstendig og til å vise god digital dømmekraft når ein vel informasjon, bruker digitale ressursar og kommuniserer digitalt.

    Digitale ferdigheter i KRLE innebærer å kunne bruke digitale ressurser i eget skapende arbeid.

    Utviklingen av digitale ferdigheter i faget (KRLE) går fra å bruke enkle sammensetninger av tekst, lyd og bilder til å kunne lage og vurdere sammensatte digitale produkter for framstilling av faglige temaer.

    Digital dømmekraft utvikles gradvis gjennom økende grad av etisk refleksjon over hvordan digitale ressurser brukes. (KRLE)