Likevel sendte formannen i den svenske Røde Kors-foreningen, arveprins Oscar, i mars 1865 et brev til regjeringssjef Frederik Stang i Kristiania. Han oppfordret Stang til å danne en norsk Røde Kors-forening. Stang fulgte oppfordringen, og kontaktet menn i sin nærmeste politiske krets som han mente ville egne seg til å ta del i foreningen.

I august kunne den svenske Røde Kors-foreningen fortelle at en «provisorisk» forening var dannet i Norge, under navnet «Foreningen for Pleie af Syge og Saarede i Feldt og for Understøttelse af Saarede og Faldnes Efterladte.»

Foreningen sendte så en søknad om kongelig «konfirmasjon» – stadfesting av lovene – til Forsvarsdepartementet. Departementet godkjente søknaden, og sendte en innstilling til Stockholm. Den 4. november 1865 kom den svenske bekreftelsen. En norsk Røde Kors-forening var etablert, men altså med et ganske annet navn enn det vi i dag kjenner som Norges Røde Kors.

Gamle festsal, slik den ser ut i dag, i urbygningen, Universitetet i Oslo.

Frederik Stang

For regjeringssjef Frederik Stang var etableringen av Røde Kors et ledd i å forsterke båndene mellom Norge og Sverige, i en tid der skepsis til unionen var økende blant bondeopposisjonen på Stortinget, og ellers i det norske samfunnet. De norske styremedlemmene i Røde Kors var ikke i opposisjon til den svenske unionen. Tvert imot hadde flere nær tilknytning til det svenske kongehuset.

Frederik Stang regnes derfor som stifteren av Norge Røde Kors. Han var advokat, universitetslektor og politiker. Som politiker var han opptatt av at regjeringens maktutøvelse skulle være forankret i folket selv. Han argumenterte derfor for at regjeringen burde møte i Stortinget, noe som ikke hadde vært praksis tidligere. I 1865 hadde Stortinget sine møter i Gamle Festsal i Urbygningen, ved Universitetet i Oslo. Derfor starter denne byvandringen om Norges Røde Kors’ historie nettopp her – midt i Oslos paradegate.