Når krigen raser

LÆRER
Tilbake

Nürnbergprosessen – verdens viktigste rettsoppgjør

Det sies at rettssaken mot 21 av de ansvarlige for nazistenes folkemord og brudd på humanitærretten er det viktigste rettsdramaet verden har sett. Dette undervisningsopplegget tar sikte på å vise hvordan internasjonale avtaler kan håndheves – og får betydning for politikk, menneskeliv og likeverd.

NB Filmen som anbefales har 15-års-grense.

Gruppe

1 / 2

Tid

135 min

Forarbeid

Last ned et to-kolonne-notat og distribuer til elevene, enten analogt eller digitalt

Utstyr

Digital tavle. Notatsaker for elevene, analogt eller digitalt.

Læringsaktivitet

      1. Hent opp elevenes kunnskap om andre verdenskrig, med fokus på menneskelige lidelser. Bruk gjerne læringspartner hvis dere er vant til det. Forslag til spørsmål:
        • Hva kan du fortelle om hva jøder ble utsatt for under andre verdenskrig?
        • Hva var nazistenes ideologi og mål?
        • Hvem hadde ansvar for det som skjedde?
      2. Fortell at de som bryter internasjonale lover og avtaler, kan straffes, enten av domstolen i landet de befinner seg, eller av internasjonale domstoler. Bruk eventuelt modul 2G på nårkrigenraser.no til å finne mer fakta og info om dette.
      3. Fortell hva som skal bli produktet for de neste arbeidsøktene; en fagtekst om Nürnbergprosessen, som også forklarer noen faglige begreper knyttet til temaet. Det kan være lurt allerede her å komme inn på kriterier for teksten.
      4. Forklar at dere skal se en film, og at du vil stoppe den cirka hvert sjette minutt, og da gi dem ett minutt til å notere stikkord i et to-kolonne-notat (eller på annen måte elevene er vant til).
      5. Distribuer to-kolonne-notatet hvis ikke det er gjort på forhånd. (Eller be dem finne fram det de trenger for å gjøre notater på annen måte.)
      6. Start filmen Nürnbergprosessen, som ligger på NRK TV. Stopp filmen cirka hvert sjette minutt, og gi elevene ett minutt til å ta notater.
        (Opplegget fram til og med filmvisningen har en estimert tidsbruk på 90 minutter.)
      7. Elevene skal nå skrive en fagtekst om Nürnbergprosessen, med innledning, hoveddel og avslutning, ut fra notatene de gjorde under filmen. Her vil det være stort rom for differensiering. For alle er det er krav at teksten skal forklare noen sentrale begreper, enten i løpende tekst eller som ordforklaringer. Hvilke ord og begreper som er sentrale, kan dere bli enige om i plenum, gjerne rett etter filmen.Elever som trenger en ekstra utfordring, kan få i oppdrag selv å definere problemstilling, som løftes fram i innledningen. Det er ingen ting i veien for at en gruppe elever – eller hele klassen – skriver innledningen sammen med lærer.
      8. Etter innlevert tekst, før timen avsluttes, forsøker hver elev å si én fakta om Nürnbergprosessen. Det er ikke tillatt å si det samme som en annen har sagt.

Lærerplan

  • Overordnet del

    Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring.

    Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet (…), kjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar (…) som er forankra i menneskerettane.

    Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad.

    Skolen skal sørge for at menneskeverdet og de verdiene som støtter opp om det, legges til grunn for opplæringen og hele virksomheten.

    Menneskerettighetene har sitt grunnlag i menneskeverdet og er en viktig del av fundamentet for rettsstaten. De bygger på universelle verdier som gjelder for alle uansett hvem de er, hvor de kommer fra, og hvor de befinner seg.

    Opplæringen må være i samsvar med menneskerettighetene, samtidig som elevene skal tilegne seg kunnskap om menneskerettighetene.

    Likeverd og likestilling er verdier som er kjempet fram gjennom historien, og som fortsatt må ivaretas og forsterkes. Skolen skal formidle kunnskap og fremme holdninger som sikrer disse verdiene.

    Elevene skal selv bidra til å ivareta menneskeverdet og reflektere over hvordan de kan forhindre at det krenkes.

    Innsikt i vår historie og kultur er viktig for utvikling av elevenes identitet og skaper tilhørighet til samfunnet.

    Fem folkegrupper med århundrelang tilknytning til Norge har status som nasjonale minoriteter i tråd med våre internasjonale forpliktelser: jøder, kvener/norskfinner, skogfinner, rom og romanifolket/tatere. Disse folkegruppene har bidratt til å forme den norske kulturarven, og opplæringen skal gi kunnskap om disse folkegruppene.

    Opplæringen skal utvikle elevenes evne til å foreta etiske vurderinger og gjøre dem fortrolige med etiske problemstillinger.

  • Kompetansemal i fagene

    reflektere over korleis menneske har kjempa og kjempar for endringar i samfunnet og samstundes har vore og er påverka av geografiske forhold og historisk kontekst

    gjere greie for årsaker til og konsekvensar av sentrale historiske og notidige konfliktar og

    gjere greie for årsaker til og konsekvensar av terrorhandlingar og folkemord, som holocaust

    reflektere over, utforske og beskrive korleis menneskerettar (…) og andre internasjonale avtalar og samarbeid har betydning for nasjonal politikk, livet til menneske, likestilling og likeverd

    beskrive sentrale lover, reglar og normer og drøfte kva konsekvensar brot på desse kan ha for den enkelte og for samfunnet på kort og lang sikt

    drøfte aktuelle etiske problemstillinger knyttet til menneskerettigheter, bærekraft og fattigdom

  • Tverrfaglig temaer

    Gjennom faget (samfunnsfag) skal elevane kunne identifisere område der menneskeverdet blir utfordra,(…), og peike på tiltak for å verne om dei grunnleggjande behova menneske har.

    Arbeidet med faget (KRLE) gir elevene kunnskap om menneskeverdet

  • Grunnleggende ferdigheter

    Å kunne skrive i samfunnsfag inneber å planleggje, utforme og arbeide med tekstar som er tilpassa formålet med skrivinga. Det inneber òg å dele, formidle og presentere kunnskap og informasjon skriftleg og å bruke samfunnsfaglege omgrep, byggje opp argumentasjon og utforske og problematisere samfunnsfaglege tema.

    Utviklinga av skriveferdigheiter i faget (samfunnsfag) går frå å formulere enkle faktasetningar og spørsmål og vise til kjelder, til å skrive fagtekstar, drøfte problemstillingar og vise til meir komplekse kjelder.