2E
Våpen, voldtekt, militær taktikk
Lovlige og ulovlige våpen
Målet med en krig er å overvinne fiendens styrker. Til det bruker man våpen. Men det er ikke slik at partene kan bruke akkurat de våpnene de vil for å vinne. Når det gjelder våpen, er hovedregelen at våpen som skaper unødvendig skade og lidelse er forbudt. Det står i i Genévekonvensjonene, som alle verdens stater har forpliktet seg til å følge.
Eksempler på ulovlige våpen:
- Kuler som utvider seg eller eksploderer når de treffer kroppen
- Våpen som sprer giftig gass eller dødelige bakterier og kjemikalier
- Laservåpen som blinder motstanderen
- Våpen som etser på huden, eller setter mennesker i brann når de treffes
- Enkelte typer landminer – det vil si eksplosiver som plasseres på eller under bakken, og som utløses og eksploderer når et menneske eller kjøretøy kommer i kontakt med den
- Klasevåpen – som består av hundrevis av små eksplosiver samlet i én stor bombe. Når den skytes opp fra bakken eller slippes ut fra et fly, spres de små eksplosivene over et stort areal
Visste du at…
…Norge produserer og eksporterer våpendeler og ammunisjon? Staten er den største eieren i de norske våpenselskapene Kongsberg Defence & Aerospace og Nordic Ammunition Group. Det betyr at eierne er det norske folk.
De viktigste våpenavtalene
Det finnes en rekke forskjellige avtaler og bestemmelser som bestemmer hvilke våpen og militære metoder det er lov å bruke i krig. Noen av de viktigste er de som forbyr kjemiske våpen, biologiske våpen, visse typer landminer og alle typer klasevåpen. I tillegg er det forbudt med alle typer våpen som gjør unødvendig skade eller som rammer helt tilfeldig. Noen land har også en avtale som gjelder atomvåpen. Disse ulike våpenavtalene er viktige for å begrense lidelse og tap av menneskeliv blant sivile.
Landminer og klasebomber blir liggende
Landminer er eksplosiver som plasseres på eller under bakken. De fleste utløses av trykk, som oftest ved at noen tråkker eller kjører på dem. Noen landminer utløses av lyd eller bevegelse, for eksempel når de løftes på.
Klasebomber består av mange små eksplosiver, som spres utover. Udetonerte eksplosiver kan bli liggende i årevis.
Både landminer og klasebomber er forbudt. Verden er blitt enige om forbud fordi disse våpnene
- skader og dreper folk i mange år etter at krigen er over.
- rammer særlig sivilbefolkningen, og derfor er i strid med et grunnleggende prinsipp i Genèvekonvensjonene.
- er vanskelige å fjerne når krigen er slutt.
- gjør at store områder, som kunne vært brukt til landbruk, boligområder og gjenoppbygging etter krigen, ligger ubrukt.
- skaper frykt, ofte flere tiår etter at krigen er over.
Det var i 2010 det internasjonale forbudet mot klasebomber trådte i kraft, to år etter signeringsseremonien i Oslo. Det var norske organisasjoner og myndigheter som tok initiativet til et slikt forbud.
Avtalen forbyr produksjon, lagring, distribusjon og bruk av klasebomber. Den gir også historisk sterke føringer for hvordan ofre for klasebomber bør hjelpes og forplikter landene som har signert til å rydde opp ueksplodert klaseammunisjon.
Visste du at...
…antikjøretøyminer ikke er forbudt? De krever ofte mer trykk enn en antipersonellmine for å løses ut.
Hiroshima etter atombomben. Foto: U.S. Navy Public Affairs
Atomvåpen er de kraftigste våpnene som finnes
Atomvåpen har blitt brukt to ganger. Mot slutten av Den andre verdenskrig, i 1945, slapp de allierte to atombomber over Japan – én over Nagasaki og én over Hiroshima. Over 210.000 mennesker døde. Det viser hvor kraftig – og dødelig – atomvåpen er. Derfor kalles atomvåpen, sammen kjemiske og biologiske våpen, for masseødeleggelsesvåpen.
I 2020 fantes det cirka 14.000 atomvåpen i verden. 30 år tidligere, da den kalde krigen tok slutt i 1989, hadde verden 70.000 atomvåpen. Utviklingen har vært positiv.
Ni land i verden har atomvåpen (i 2019). Russland og USA har cirka 95 prosent av alle verdens atomvåpen.
Nagasaki, 9. august 1945, noen øyeblikk etter bomben smalt. Foto: ICRC
Atomvåpenavtale - for noen
I 2017 stemte 122 stater i FN for hvordan innholdet i en avtale om atomvåpen kan være. Avtalen forbyr bruk, utvikling, anskaffelse og oppbevaring av atomvåpen. Det som er litt vanskelig å forstå for mange av oss, er at selv om de ble enige om hvordan teksten i avtalen skal være, forpliktet de seg ikke til å følge avtalen. Det må hver stat bestemme for seg. Når en stat gjør det, for eksempel ved at parlamentet godkjenner det, heter det at de ratifiserer en avtale.
Når det gjelder atomvåpenavtalen, ble det også bestemt at den først skulle begynne å gjelde 90 dager etter at 50 stater hadde skrevet under på den. Det skjedde i oktober 2020, og fra 22. januar 2021 ble avtalen derfor gjeldende. Men avtalen gjelder altså kun for de landene som har ratifisert den. (Hvilke land som har gjort det, kan du se her.)
Har avtalen da noen hensikt? Selv om forbudet ikke gjelder for alle, gir det et tydelig signal om hva verdenssamfunnet aksepterer og ikke. Avtalen legger et press på alle land om å ruste ned. Når så mange land setter en tydelig grense for visse typer våpen, blir det litt som en konkretisering av krigens folkerett. Og den gjelder for alle.
Visste du at…
…Norge ikke har signert atomvåpenavtalen? Grunnen til at den norske regjeringen ikke ville skrive under avtalen var at den ikke støttes av noen av de landene som har atomvåpen, og dermed neppe ville oppnå ønsket effekt, mente regjeringen. Norge ville heller ikke støtte et forslag i FN som svekker NATO som forsvarsallianse.
Møte om ratifisering av avtalen om forbud mot atomvåpen. La Paz, 2018. Foto: ICRC
Tidligere våpenavtaler har også hatt effekt på landene som opprinnelig ikke var en del av avtalen. Ett eksempel er landmineavtalen. USA er ikke med på den. Likevel har de stoppet bruken av de fleste landminer som forbys i avtalen. Et annet eksempel er klasevåpen. I dag er det ingen som vil fortelle at de har brukt det, selv om de ikke har underskrevet på avtalen som forbyr det. Fordi avtalen gir et tydelig signal om at det ikke er greit.
Når det gjelder krigens folkerett og atomvåpen, er det også verdt å nevne at den internasjonale domstolen har uttalt seg. Domstolen har slått fast at et angrep med atomvåpen ikke kan gjøres i tråd med reglene i krig. De humanitære konsekvensene av atomvåpenbruk er enorme og udiskuterbare. Riktignok har den internasjonale domstolen åpnet for at det muligens kan være en rett til å benytte atomvåpen i et ekstremt tilfelle av selvforsvar, hvor statens eksistens står på spill. Men det er en såpass ekstrem situasjon at vi generelt kan fastslå at bruk av atomvåpen er forbudt. Mens utvikling, anskaffelse og oppbevaring av atomvåpen kun er forbudt for de landene som har signert og ratifisert atomvåpenavtalen.
Drone
– Våpenet som følger målene
Til alle tider har ny teknologi blitt tatt i bruk i krig for å få overtak på fienden, noe som skaper nye utfordringer og dilemmaer. I våre dager har bruken av angrepsdroner blitt hyppig brukt i krigen mot terror, men bruken har fått sterk kritikk. Noen mener at droneangrepene rammer tilfeldig, mens andre mener dronene har høyere presisjon, og i større grad kan skåne sivile enn for eksempel konvensjonelle bomber.
Det er spesielt USAs bruk av droner i krigen mot terror som har vært kontroversiell, fordi amerikanske droner ofte har angrepet terrorister som er utenfor konfliktområdet. USA har dermed hatt en praksis der krigen følger målet, men i følge folkeretten er man ikke lenger et militært mål hvis man beveger seg utenfor konfliktsonen.
Sivile blir også skadet i droneangrep. Ofte er ikke droneangrepene så presise som man tror og det anslås at om lag 2.400 sivile har blitt drept i droneangrepene , inkludert kvinner og barn.
Drone. Bilder fra Lærdal etter storbrannen. (Foto: NIna Horn Hynne/Røde Kors)
Visste du at…
…av alle de våpnene som den amerikanskledede koalisjonsstyrken brukte i Irak i 2003, var det ingen som skadet eller drepte flere enn klasebomber?
Voldtekt som våpen
Når du hører ordet ”våpen” ser du sannsynligvis for deg gevær eller tanks eller bomber. Men voldtekt brukes også som våpen i krig. Soldater voldtar bevisst sivile for å krenke, dominere, skape frykt og demoralisere lokalbefolkningen. Det er et effektivt, lett tilgjengelig og billig våpen – som særlig brukes som terrorvåpen på sivile kvinner og barn.
Denne kampanjen fra Røde Kors er gammel, men budskapet er like aktuelt i dag. PS. Nettadressen er ikke lenger aktiv.
Mange kvinner blir stigmatisert
Mange kvinner blir stigmatisert og utstøtt av lokalsamfunnet etter å ha blitt utsatt for overgrep. I mange av landene med konflikter er det mangel på rettigheter for kvinner og det finnes ingen rettsinstans som kan gi dem beskyttelse eller stille overgriperne til ansvar. De psykiske ettervirkningene kan bli store. Ekskludering og isolasjon fra lokalsamfunnet, traumer fra overgrepene og manglende oppfølging gjør situasjonen til kvinnene svært vanskelig.
Også FN-soldater har utnyttet kvinner
Mange steder i verden får kvinnen hovedansvaret med å forsørge familien når infrastrukturen bryter sammen i en væpnet konflikt. I slike tilfeller kan kvinnen også bli tvunget ut i prostitusjon for å skaffe nok penger. Dette blir utnyttet av soldatene i landet. Gjentatte ganger har det blitt avslørt at også FN-soldater i fredsbevarende operasjoner har utnyttet kvinner, og til og med barn, til å kjøpe eller bytte til seg sex mot å gi mat og medisiner til kvinnene. Dette er en grov utnyttelse av kvinner i sårbare situasjoner og kan undergrave gjenoppbyggingen av landet.
Voldtekt som våpen er ikke noe nytt
Det er heller ikke mer brukt i én kultur enn en annen. I 2008 anerkjente FNs sikkerhetsråd seksuelle overgrep som krigsvåpen og som forbrytelse mot menneskeheten. Dermed blir ofrene anerkjent som krigsofre, ikke bare ofre for kriminalitet. Seksuelle overgrep som krigsvåpen omfatter også tvungen prostitusjon, seksuelt slaveri, tvungen graviditet og fødsel, tvungen abort og påført sterilisering.
Visste du at…
… Over 100.000 tyske kvinner ble voldtatt av russiske soldater bare i Berlin under de siste dagene av Den andre verdenskrig?
Judith ble voldtatt av soldater
Ingen vet hvor mange kvinner og jenter som er blitt voldtatt av soldater, opprørere og andre siden konflikten øst i Den demokratiske republikken Kongo startet i 1994. Kanskje flere hundre tusen. Judith Nyiraneza (29) fra landsbyen Mweso i Masisi-distriktet er en av dem.
– Jeg var 14 år gammel første gang jeg ble voldtatt. Mennene som gjorde det bar uniform, forteller hun.
Judith ble svært skadet av voldtekten, men det tok lang tid før hun fikk hjelp mot blødningene.
Datteren på ryggen til Judith Nyiraneza (29) ble født etter at Judith ble voldtatt av soldater.
Etterhvert ble hun gift, men i 2007 døde ektemannen da landsbyen de bodde i ble angrepet. Judith og de tre barna måtte flykte fra Goma. Om morgenen den 6. januar 2008 dro hun ut i fjellområdet utenfor flyktningleiren der hun bor for å sanke ved. Judith og kvinnene hun gikk sammen med ble stoppet av fem uniformerte menn med våpen.
– De spurte om å få vann, forteller Judith. Etterhvert ble de mer og mer truende. Judith og kvinnene løp i hver sin retning. Noen av mennene tok igjen Judith og voldtok henne.
Ni måneder senere fødte hun en jente. Datteren er barnet til én av hennes voldtektsmenn.
Voldtekt er forbudt – også i krig
Det står i Genèvekonvensjonene at man ikke må krenke den menneskelige verdighet, og at «enhver form for utuktig overgrep» er forbudt. Videre står det at kvinner skal beskyttes – særlig mot voldtekt. Å bruke voldtekt som våpen kan derfor straffes som en krigsforbrytelse.
Seksualisert vold – ikke bare kvinnelige ofre
Det er lett å tenke at det er kvinner og barn som blir utsatt for voldtekter i krig. Men også menn blir utsatt, og omfanget er stort, spesielt på krigsfanger. Seksualisert vold mot menn har hendt til alle tider i historien, men det har vært lite fokusert på. Kanskje kan dette komme av at menn skal «ta det som en mann» og ikke vise seg sårbare. Det å bli gjort til offer er for mange menn ikke forenlig med maskulinitet og skammen blir derfor stor.
Hva er seksualisert vold?
Seksualisert vold er ikke bare en voldtekt, det kan også være at man blir kledd naken i offentlighet, lemlestelse av kjønnsorgan eller tvungen utførelse av seksuelle handlinger på andre fanger for ydmykelse.
Quiz
Test deg selv i denne modulen