Når krigen raser

LÆRER
Tilbake

Lovlig krig?

Noen krigsangrep er faktisk lovlige. I denne aktiviteten utforsker vi lovligheten av ulike krigsangrep.

Gruppe

2

Tid

30 min

Forarbeid

Velg ut noen angrep eller kriger å utforske lovligheten av. Se eksempler under.

Utstyr

Skrivebok eller pc/nettbrett

Eksempler til angrep eller kriger å utforske lovligheten av:

  • En krig som pågår nå, og som omtales i nyhetene
  • Noe det står om på nyhetssiden
  • Kriger dere lærer om dette skoleåret. Vær da oppmerksom på at Genèvekonvensjonene – avtalene for regler i krig – har utviklet seg opp gjennom årene. Dersom dere ikke vil sette dere grundig inn i dette, kan dere drøfte hvorvidt krigen ville vært tillatt ut fra dagens regelverk.
  • Andre angrep eller kriger elevene kjenner til

Eventuelt: skriv ut ferdige skjema for utfylling (se nedenfor).

Læringsaktivitet

  1. Kort introduksjon av temaet.
  2. Del elevene i par (gjerne læringspartner dersom dere bruker det).
  3. Den ene (for eksempel den eldste) i hvert par leser avsnittet Ja! og den andre leser avsnittet Nei! i modul 2A. Deretter gjenforteller de for hverandre.
  4. Be hver elev lage et slikt skjema, enten i bok eller pc:
Lovlig? Ikke lovlig?
Angrep/krig 1 (fyll inn den du velger) Ja, fordi Nei, fordi
Angrep/krig 2 (fyll inn den du velger) Ja, fordi Nei, fordi
Angrep/krig 3 (fyll inn den du velger) Ja, fordi Nei, fordi

 

  1. Presenter kort de utvalgte angrepene/krigene for klassen; ett/en om gangen.
  2. Etter hver kort presentasjon, ber du elevene i par diskutere om angrepet/krigen var lovlig eller ikke. Deretter fyller de ut i skjemaet. De trenger ikke nødvendigvis være enige. Det er lov å fylle ut argumenter både for ja og for nei.
  3. Når dere har gjort det samme med tre ulike angrep/kriger er det tid for felles refleksjon. Start gjerne med noen enkle spørsmål for å få med alle:
    1. Er det noen som mener at alle var ulovlige?
    2. Er det noen som kom fram til at en krig var lovlig?
    3. Hvilke angrep/kriger var dere uenige om?
      … og så diskuterer dere derfra.

Lærerplan

  • Overordnet del

    Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring.

    Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad.

    Skolen skal bidra til at elevene blir nysgjerrige og stiller spørsmål, utvikler vitenskapelig og kritisk tenkning og handler med etisk bevissthet.

    Opplæringen skal fremme oppslutning om demokratiske verdier og demokratiet som styreform. Den skal gi elevene forståelse for demokratiets spilleregler og betydningen av å holde disse i hevd.

  • Kompetansemal i fagene

    gjere greie for årsaker til og konsekvensar av sentrale historiske og notidige konfliktar og

    reflektere over, utforske og beskrive korleis menneskerettar (…) og andre internasjonale avtalar og samarbeid har betydning for nasjonal politikk, livet til menneske, likestilling og likeverd

    beskrive sentrale lover, reglar og normer og drøfte kva konsekvensar brot på desse kan ha for den enkelte og for samfunnet på kort og lang sikt

  • Tverrfaglig temaer

    Gjennom arbeid med samfunnsfag skal elevane tenkje kritisk, ta ulike perspektiv, handtere meiningsbryting og vise aktivt medborgarskap.

    I KRLE handler det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring om at elevene skal få utforske eksistensielle spørsmål og svar.

    I KRLE handler det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap om at elevene skal delta i etisk refleksjon og få øvelse i å innta ulike perspektiver.

    KRLE bidrar til å styrke elevenes evne til å håndtere utfordrende spørsmål og være åpne for andres synspunkter i et mangfoldig samfunn.

    Gjennom å delta i etisk refleksjon blir elevene i stand til å problematisere makt og utenforskap og til å stille spørsmål ved gjengse normer.

  • Grunnleggende ferdigheter

    Munnlege ferdigheiter i samfunnsfag inneber å kunne lytte til, tolke, formulere og fremje meiningar, gi respons og diskutere med andre. Å få tak i andre sine meiningar og stille oppklarande og utdjupande spørsmål inngår òg.

    Utviklinga av dei munnlege ferdigheitene går frå å uttrykkje eigne meiningar, ta ordet etter tur og lytte og gi respons til andre, til å ta ulike perspektiv og grunngi argumentasjon i større årsakssamanhengar.

    Utviklinga (av dei munnlege ferdigheitene) inneber vidare i aukande grad å fortelje om samanhengar, drøfte faglege spørsmål og handtere meir kompleks informasjon og å forstå korleis ulike uttrykksmåtar påverkar bodskap og mottakar.

    Muntlige ferdigheter i KRLE innebærer å kunne lytte til, fortelle om, presentere og samtale om faglige emner, og å kunne argumentere for egne synspunkter og innta ulike perspektiver.

    Muntlige ferdigheter innebærer også å gradvis utvikle evnen til å lytte til andre.