Atomvåpenavtalen
22. januar 2021 trådte atomvåpenforbudet i kraft for 51 stater i verden. Hvilken betydning har det? Har avtalen noen hensikt, når landene som har atomvåpen ikke signerer?
Dette undervisningsopplegget gir elevene kunnskap om avtalen, og eventuelt muligheten til å kjøre en debatt.
Gruppe
1, 2 og plenumTid
45 minForarbeid
IngenUtstyr
Skrivebok eller digital enhetLæringsaktivitet
-
- Åpne denne siden på digital tavle, og scroll ned til overskriften Atomvåpen er de kraftigste våpnene som finnes.
- Spør elevene hva de tenker når de ser bildene av Hiroshima og Nagasaki etter bombingen. (Gjerne parvis/med læringspartner, hvis dette fungerer godt i gruppa.) Hva vet de fra før om atombomber og sprengningene i 1945? Hva forteller bildene oss?
- Be elevene lage et skjema med fire kolonner, på digital enhet eller papir. Overskriftene for kolonnene kan være: a) Fakta jeg fant, b) Grunner for en atomvåpenavtale, c) Grunner mot en atomvåpenavtale, d) Dette lurer jeg på
- Elevene leser hver for seg på nårkrigenraser.no, modul 2E, fra overskriften «Atomvåpenavtale – for noen» og ned til avstemningen. Mens de leser, fyller de ut i kolonnene i skjemaet.
- I plenum: Hør hva elevene har skrevet i kolonne a) og d), og finn svar på eventuelle spørsmål.
- Legg til rette for korte paneldebatter der elevene får i oppdrag å argumentere henholdsvis for og mot en atomvåpenavtale. I forberedelsene kan de som skal argumentere for, sitte sammen i gruppe, de som skal argumentere mot sitte sammen i en annen gruppe, mens en tredje gruppe forbereder seg på å være debattledere.
- Gjennomfør debattene. Det anbefales korte debatter, slik at flere slipper til i panelet og som programledere, og for at det ikke skal kreves for inngående kunnskap av debattantene.
Alternativ fordypning:
- Åpne menneskeretighetserklæringen.
- La elevene lese, og finne ut: Er det noe i menneskerettighetserklæringen som gir ekstra argumenter eller tyngde til noen av debattantene? (Tips: artiklene 3, 19, 22, 26, 27, 28, 30)
- Fortsett eventuelt debatten med dette som bakteppe.
Forankring i fagfornyelsen
-
Overordnet del
Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad.
Elevene må øves i å opptre hensynsfullt og utvikle bevissthet om egne holdninger.
-
Kompetansemål i fagene
reflektere over likskapar og ulikskapar i identitetar, levesett og kulturuttrykk og drøfte moglegheiter og utfordringar ved mangfald
beskrive sentrale lover, reglar og normer og drøfte kva konsekvensar brot på desse kan ha for den enkelte og for samfunnet på kort og lang sikt
utforske andres perspektiv og håndtere uenighet og meningsbrytning
drøfte aktuelle etiske problemstillinger knyttet til menneskerettigheter, bærekraft og fattigdom
-
Tverrfaglige temaer
Gjennom arbeid med samfunnsfag skal elevane tenkje kritisk, ta ulike perspektiv, handtere meiningsbryting og vise aktivt medborgarskap.
I KRLE handler det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap om at elevene skal delta i etisk refleksjon og få øvelse i å innta ulike perspektiver.
Gjennom å delta i etisk refleksjon blir elevene i stand til å problematisere makt og utenforskap og til å stille spørsmål ved gjengse normer.
-
Grunnleggende ferdigheter
Munnlege ferdigheiter i samfunnsfag inneber å kunne lytte til, tolke, formulere og fremje meiningar, gi respons og diskutere med andre. Å få tak i andre sine meiningar og stille oppklarande og utdjupande spørsmål inngår òg.
Utviklinga av dei munnlege ferdigheitene går frå å uttrykkje eigne meiningar, ta ordet etter tur og lytte og gi respons til andre, til å ta ulike perspektiv og grunngi argumentasjon i større årsakssamanhengar.
Å kunne lese i samfunnsfag inneber å utforske, tolke og reflektere kritisk over ulike historiske, geografiske og samfunnskunnskaplege kjelder.
Muntlige ferdigheter i KRLE innebærer å kunne lytte til, fortelle om, presentere og samtale om faglige emner, og å kunne argumentere for egne synspunkter og innta ulike perspektiver.