Hva er vitsen med regler som brytes?
Følger noen reglene i krig?
Kommer litt an på øyet som ser.
Som regel er det ikke så lett å svare Ja eller Nei på et slikt spørsmål. Svaret vil kunne variere ut ifra hvem du spør. Røde Kors har en tydelig rolle i å formidle at regelverket er der, at alle stater har forpliktet seg til å følge dem, og dermed er det også tydelig for oss at reglene spiller en viktig rolle.
Ja
Pr. 20.01.26 har 196 land skrevet under Genèvekonvensjonene. Det vil si at så og si alle land i verden har forpliktet seg til å følge regelverket, og det er mange eksempler på nasjoner som tydelig uttaler at de både følger og respekterer regelverket.
Nei
Vi ser dessverre en del eksempler på at reglene ikke blir fulgt. Økende oppmerksomhet rundt mulige regelbrudd som følge av for eksempel krigen mellom Russland og Ukraina, Israel og Palestina og uttalte trusler fra USA om å ta over Grønland, kan føre til at flere stiller spørsmålstegn ved regelverkets gyldighet og verdi. Men det betyr ikke at alle andre slutter å forholde seg til reglene.
Trenger vi regler i krig?
En kritikk mot krigens folkerett er at reglene ikke respekteres i vår tids konflikter. Tidligere har det vært snakk om at konflikter i Syria, Jemen, Irak og Sør-Sudan har alle til felles at det begås alvorlige brudd på krigens folkerett. Men vi ser nå at det også rettes kraftig kritikk mot stormakter som Russland, USA og Israel for handlinger eller uttalelser som viser en manglende kunnskap og/eller respekt for regelverket.
Er det da noen vits å ha regler i krig når de likevel blir brutt? Svaret er et klart og tydelig JA! For hvert brudd er det mange flere tilfeller hvor krigens folkerett respekteres. At media ofte ikke har skrevet om dette, er forståelig. Det skrives sjeldent om forbrytelser som ikke begås. Men nå som også presidenten i USA åpent har gått ut og sagt ting som bryter med folkeretten, for eksempel at han ønsker å ta over Grønland, så ser vi at mange andre statsledere har rykket ut i media og snakker om viktigheten av å verne om de reglene som er ment å beskytte hele verdenssamfunnet.
Det er med krigens regler som det er med lovene i samfunnet: De fleste mennesker er lovlydige og følger reglene. Men det vil alltid være noen som bryter dem. Tenk deg et bysentrum uten trafikkregler. Selv om trafikkreglene brytes, hjelper de oss med å begrense skadene i trafikken. Og de som bryter trafikkreglene, og (potensielt) skader andre, kan straffes for det.
Uten regler ville de som deltar i krig ikke vite hvor grensene går. Og uten regler kunne vi ikke straffeforfulgt krigsforbrytere.
Hvorfor brytes krigens regler?
Det er mange grunner til at reglene i internasjonal humanitær rett brytes. Det er dessverre tydelig at noen ikke bryr seg om dem. Av og til er det fordi en part vil ramme fienden så hardt som mulig, og derfor overser reglene.
Men ofte er det andre grunner. Det kan være at soldatene, politikerne eller de militære lederne ikke kjenner reglene godt nok. Og noen ganger er det fordi en soldat ikke tør å nekte ordre fra sjefen.
- Sitat fra Robert Mood
Det ukjente regelverket
Et regelverk som ingen kjenner til, vil ikke ha betydning når det gjelder. Vi kan ikke risikere at det får skje med reglene som er laget for å hindre målrettede angrep på sivile, sykehus og hjelpearbeidere, eller drap og mishandling av krigsfanger. Vi vet at krigens regler til stadighet brytes, det har vi i nyere tid sett både i Syria, Jemen og Sør-Sudan. Det gjør ikke reglene irrelevante, det understreker tvert om hvor viktig det er at de må terpes og holdes levende.
Soldater må ta vanskelige valg
Når kampene raser blir soldatene stilt overfor vanskelige avgjørelser hver dag. De må stadig bestemme seg for om handlingen de er i ferd med å utføre er lovlig eller ikke ifølge internasjonal humanitær rett. Det er mange konvensjoner, traktater og protokoller å holde styr på. Og presset er stort. Ting skjer fort og det kan hende de bare har sekunder å tenke seg om på – om enn det. Og beslutningene er vanskelige å treffe, fordi verden sjelden er sort-hvit. For eksempel er det ikke alltid lett å avgjøre forskjellen på sivile og soldater.
Hvem har ansvaret for å overholde krigens regler?
Alle som deltar i krigen (individer)
Ansvaret for å overholde krigens regler ligger hos alle som deltar i krigen, på alle nivåer. Også hos den enkelte, menige soldat. Men det hviler et spesielt ansvar på militære ledere, som forteller soldatene hva de skal gjøre. Fordi soldater er trent opp til å adlyde ordre og følge sin leder, må lederne gå foran med et godt eksempel. Alle har et selvstendig ansvar I et av rettsoppgjørene etter Den andre verdenskrig – den såkalte Nürnbergprosessen – ble et nytt prinsipp stadfestet: Alle som deltar i krig har et selvstendig ansvar for sine handlinger, uansett stilling og tittel. Det nytter ikke å skylde på overordnede og si ”jeg fikk ordre om å gjøre det”. Den enkelte soldat har rett og plikt til å nekte ordre når man blir kommandert til å begå en forbrytelse. Dette ansvaret forutsetter at alle som er i krig har kunnskap om internasjonal humanitær rett.
Statsledere (Land)
Når et land har skrevet under på en internasjonal avtale (Genèvekonvensjonene), så har de forpliktet seg til å følge det som står i avtalen. Statsledere har et særskilt ansvar for å sikre at internasjonale avtaler blir overholdt.
Politikere og militære ledere
Det er lett å tenke at de militære, altså soldatene og sjefene deres, har ansvaret for lovbruddene alene. Det er jo de som utkjemper krigen på bakken, og som kanskje bevisst dreper sivile eller mishandler krigsfanger. Men ansvaret ligger vel så mye hos politiske ledere. Selv om de ikke deltar med våpen i hendene selv, er det gjerne de som tar beslutningen om og hvordan krigen skal gjennomføres. Både et lands politiske ledere og de militære kan derfor straffes når krigens regler brytes.
Test deg selv!
1 av 3