Etter krig finnes håp
Veien tilbake
Krigen er ikke slutt selv om våpnene legges ned og man skriver under på en fredsavtale. Ofte starter et land og dets folk nesten på bar bakke. Alt vi tar for gitt i hverdagen er blitt ødelagt og må bygges opp igjen. Ikke bare fysiske ting, som bolighus, sykehus, broer og vannforsyning, men også alt det andre som gjør at et samfunn fungerer – som utdanningssystemet, helsevesenet og politiet. Ofte er også regjeringen og landets styre ute av funksjon. Alt må bygges opp på nytt.
For den enkelte tar det også lang tid før livet kan bli normalt igjen. Venner er blitt fiender. Familier er blitt splittet og må finne hverandre igjen. Mennesker på flukt skal vende hjem og bygge opp nye liv. Finne bolig og jobb. Soldater skal bli sivile igjen. Og alle tar med seg vonde minner inn i det nye livet. Mange har mistet dem de er glade i og sett grusomme ting. Livet blir uansett kanskje aldri som før.
Barn må tilbake på skolebenken
I krig er det ofte vanskelig å opprettholde en normal skolegang, og mange barn faller ut av skolen. Det er vanskelig for barn å komme seg tilbake på skolebenken hvis det blir et for langt opphold i skolegangen, noe som kan få store konsekvenser for læringen. Ifølge barnekonvensjonen har alle barn rett til utdannelse. Kunnskapen barna får på skolen er viktig for å bygge opp fremtidens samfunn, og derfor er det viktig at barna får tilgang til å gå på skole, selv i krig. Mange bistandsorganisasjoner arbeider med å skape et skoletilbud for barn i konfliktområder og i flyktningleirer. Utenom å være en læringsarena, skaper skolen en normalisering av hverdagen til barna. På skolen får barna trygghet hvor de får bearbeidet opplevelsene sine fra krig og vold. Å sikre skolegangen til barn i krig er derfor en viktig del av humanitær bistand.
Å få utdanning er ikke bare en menneskerett for barna. Det er også en forutsetning for at et samfunn skal kunne bygges opp igjen etter krig. Når krigen raser blir ofte skolene stengt, eller barn må flykte og får ikke gått på skolen.
– Eneste måten jeg kan bli noe
Maria (16) og Antonio (17) er to av flere millioner som er blitt fordrevet av konflikten i Colombia. De bor i byen Pasto.
Nå får de hjelp til å ta igjen det tapte av norske Flyktninghjelpen – så de senere kan fortsette på vanlig videregående skole eller på universitetet.
– Jeg er kjempeglad for at jeg nå har fått en ny mulighet. Dette er den eneste måten jeg kan bli til noe, få en god jobb og ha et godt liv. Vi lærer ikke bare matematikk og andre fag, men også praktiske ting vi har behov for i livet. For eksempel det å leve sammen med andre, forteller Maria, som gjerne vil utdanne seg til sykepleier.
Hvem tar ansvar for gjenoppbyggingen?
Når et folk og et land skal komme seg videre etter en krig er det mange som bidrar. De viktigste er humanitære organisasjoner, stater, FN og befolkningen i landet.
Både de frivillige organisasjonene og myndighetene fra ulike land gir bistand til krigsherjede land.
En del av bistanden er nødhjelp, det vil si livsviktig hjelp som er nødvendig med en gang – for at folk skal klare seg gjennom en krise. Når en krig bryter ut og mennesker flykter fra hjemmene sine, setter for eksempel FN eller Røde Kors opp flyktningleirer hvor folk kan bo midlertidig. Bistanden kan også være mer langsiktig, i form av utviklingshjelp – spesielt når krigen er over og gjenoppbyggingen starter. Da må skoler i gang igjen, veier må bygges og nye jobber må skapes. Kanskje er det helt nye mennesker som sitter med makten. Ofte ønsker de hjelp til å finne ut hvordan de skal organisere samfunnet. Men også andre folk, som har vært midt i krigen, tar ansvar selv for å komme seg videre.
Krig er dyrt. Fred også. Når krigen er over er det ikke alltid så mye penger til å bygge opp landet igjen. Men hvis gjenoppbyggingen ikke kommer i gang, kan det fort skape nye uroligheter. Derfor tar det internasjonale samfunnet mye ansvar for å bidra til at land blir fredelige – ikke bare på papiret, men i praksis.
FNs Fredsbyggingskommisjon skaper orden i kaoset
Ofte er det kaotisk når et land skal komme på beina igjen etter en krig. Når mange organisasjoner, stater og enkeltmennesker vil hjelpe til, blir det fort enda mer kaotisk. Noen setter for eksempel i gang med å bygge sykehus ett sted, uten å vite om at noen andre også bygger sykehus like ved. Kanskje er myndighetene i landet så svekket og dårlig organisert etter krigen, at de ikke klarer å ha oversikt over alt som skjer.
I 2007 ble FNs Fredsbyggingskommisjon stiftet for å gjøre noe med dette problemet. Når et land skal gjenoppbygges, prøver FN å ha oversikten og koordinere alle aktivitetene. Dette arbeidet er spesielt viktig rett etter at krigen er slutt, men før det er ordentlig fred. Hvis gjenoppbyggingen går ganske raskt, får folk tro på bedre tider. Da er sjansen mindre for at landet går inn i en ny, væpnet konflikt.
Test deg selv!
1 av 3