De viktigste våpenavtalene
Det finnes en rekke forskjellige avtaler og bestemmelser som bestemmer hvilke våpen og militære metoder det er lov å bruke i krig. Noen av de viktigste er de som forbyr kjemiske våpen, biologiske våpen, visse typer landminer og alle typer klasevåpen. I tillegg er det forbudt med alle typer våpen som gjør unødvendig skade eller som rammer helt tilfeldig. Noen land har også en avtale som gjelder atomvåpen. Disse ulike våpenavtalene er viktige for å begrense lidelse og tap av menneskeliv blant sivile.
Fact boxes
Fact boxes content
Box 1 title
Box 1 text
fact box quote
Palestina
Konflikten mellom Israel og Palestina eskalerte i oktober 2023 til en fullskala krig på Gazastripen.
Les mer
Sudan
Befolkningen i Sudan hadde levd 30 år under et brutalt diktatur. Til slutt gjorde folket opprør og presidenten ble kastet. Men i stedet for å oppnå demokrati, ble landet kastet ut i en blodig borgerkrig.
Les merHighlight box
highlight box content
quote content

Hero
hero text
Afghanistan
Krigen fortalt
Et år med krig
Skriv in tekst
Tekst her
Skriv inn tekst
Tekst her
15. april 2024
Et år med konflikt i Sudan
Konflikten pågår for fullt i Sudan, over ett år etter at den startet. Kampene i Khartoum, Darfur og andre deler av landet har eskalert og rundt 14,742 mennesker er drept i kamphandlingene. Verdens matvareprogram (WFP) advarer at Sudan kan oppleve den største matkrisen i verden ettersom nesten 90% av befolkningen ikke har tilgang til mathjelp. Færre enn 20% av helsesentrene i Khartoum fungerer som normalt. 70 – 80% % er helt eller delvis ute av drift. Dette har ført til at 15 millioner mennesker ikke har tilgang til helsehjelp.
De humanitære konsekvensene
Antallet mennesker som har behov for nødhjelp steg fra 15,8 million før konflikten (målt november, 2022) til 24,8 millioner raskt etter konflikten startet (målt i desember 2023). 8,1 millioner mennesker har blitt tvunget fra hjemmene sine: 6,3 millioner er internt fordrevne og 1,8 millioner har flyktet over landegrensene.
Matkrise
Verdens matvareprogram (WFP) advarer om at Sudan kan oppleve den største matkrisen i verden. WFP kommer rett og slett ikke frem til menneskene som har behov for mat i utilgjengelige områder (dette omfatter rundt 90% av befolkningen). 18 millioner mennesker i Sudan har behov for mathjelp, inkludert nærmere 5 millioner på krisenivå. Men krisen i Sudan har konsekvenser utover i regionen og rammer ytterligere 7 millioner mennesker i Tsjad og Sør-Sudan – til sammen 25 millioner mennesker. Sør-Sudan, som er et av de fattigste og mest ressurssvake landene i verden, har tatt imot nesten 600.000 mennesker fra Sudan.
Helse
Færre enn 20% av helsesentrene i Khartoum er helt funksjonelle; 70 – 80% % er helt eller delvis ute av drift. Dette har ført til at 15 millioner mennesker ikke har tilgang til helsehjelp. Siden konflikten Al Geneina, vest Darfur. ICRC støttet løslatelsen av 64 barn tatt til fange i konflikten.
Kilde: ICRC Sudan
Skrevet av Ramon Olaf Broers, seniorrådgiver, region Afrika/Norges Røde Kors
Visste du at?
tekst her
Yosef fra Gaza
Er krig forbudt?
Det finnes regler i krig
Krigens regler beskytter
Hvordan behandle krigsfanger?
Våpen, voldtekt og militær taktikk
Hva er vitsen med regler som brytes?
Straff når reglene brytes
Faktabokser
284 angrep på helsetjenester
15 millioner mennesker uten helsehjelp
Kan bli verdens største matkrise. 18 millioner mennesker har behov for mathjelp, inkludert 5 millioner på krisenivå
Hvordan jobber Røde Kors i Sudan?
Nødhjelp
Frem til desember 2023 har Norges Røde Kors i samarbeid med Sudan Røde Kors støttet:
– Tre helsesentre, som har blitt renovert i tillegg til at de har mottatt medisinsk utstyr og medisiner. De har også fått støtte til å ansette helsepersonell og har dermed gått fra å være ute av drift til å kunne støtte befolkningen med grunnleggende primærhelsetjenester. Frem til desember 2023 mottok 3.828 mennesker helsehjelp i disse sentrene, inkludert 572 gravide kvinner og over 1000 barn med sykdommer.
– Fire mobile helseklinikker, som hjalp 2.842 mennesker med helsehjelp i Sinnar og White Nile.
– 45 frivillige fra Sudan Røde Kors, som ble opptrent i helsepromotering, og de nådde ut til nesten 1.500 mennesker med viktig informasjon om sykdommer og andre helseproblemer. 45 av de 1.500 ble henvist til nærmeste helsesenter for oppfølging. Den internasjonale Røde Kors komiteen har, med støtte fra Norges Røde Kors, bidratt bl.a. med støtte til 26 sykehus, medisinsk utstyr og førstehjelpspakker.
Røde Kors hjelper også mange av landene rundt Sudan med å ta imot og hjelpe sudanske flyktninger.

Visste du at?
Tekst her
Historier (midlertidig – ikke bruk)
Innblikk i hverdagen (midlertidig – ikke bruk)
7. juni 2023
Torem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit. Nunc vulputate libero et velit interdum, ac aliquet odio mattis. Torem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit. Nunc vulputate libero et velit interdum, ac aliquet odio mattis.
Torem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit. Nunc vulputate libero et velit interdum, ac aliquet odio mattis. Torem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit. Nunc vulputate libero et velit interdum, ac aliquet odio mattis.
Test deg selv!
1 av 8

Konsekvenser
Lorem ipsum
Nøkkeltall
Lorem ipsum
45 %
Lorem ipsum
8 %
Lorem ipsum
34 stk
Lorem ipsum
56 %
Lorem ipsum
22 %
Key figure tag
key figure title
Figure title
figure number %
People tag
people heading
Yosef fra Gaza
Er krig forbudt?
Det finnes regler i krig
Krigens regler beskytter
Hvordan behandle krigsfanger?
Våpen, voldtekt og militær taktikk
Hva er vitsen med regler som brytes?
Straff når reglene brytes
Poll heading
Totale stemmer: 17
Test deg selv!
1 av 3
Straff når reglene brytes
Straff når reglene brytes
Utdrag fra dommene i Nürnberg: “(…) En plan der flere mennesker deltar i utførelsen, er fremdeles en plan, uansett om det bare var én av dem som fikk ideen. (…)Hitler kunne ikke ha ført en aggressiv krig alene. Han var avhengig av samarbeidet med embetsmenn, militære ledere, diplomater og forretningsfolk. Da de – vel vitende […]
10 spørsmål og svar for deg som vil ha det "helt basic"
Hva er klima?
Klimaet er det gjennomsnittlige været på et bestemt sted over en lang periode. Det kan være varmt og solfylt eller kaldt og snørikt, avhengig av hvor du bor. Klimaet påvirker hva slags planter og dyr som lever i området.
Hva er klimaendringer?
Klimaendringer er endringer i det gjennomsnittlig været over en lang periode, spesielt økningen av temperaturen i jordens atmosfære.
Hva skaper klimaendringer?
Klimaendringer skyldes hovedsakelig menneskelig aktivitet som brenning av fossile brensel (f.eks. olje), avskoging og økt utslipp av klimagasser som karbondioksid (CO2).
Hva er drivhuseffekten?
Drivhuseffekten er prosessen der gassene i atmosfæren fanger varme og holder den nær jordens overflate, noe som gir oss varmere temperaturer og et beboelig klima. Drivhuseffekten er altså helt naturlig og bra, siden den gjør planeten vår levelig.
Det er økt drivhuseffekt som er et problem, fordi mer av drivhusgassene i atmosfæren binder mer varme og gjør jorden varmere enn den bør være.
Hva er global oppvarming?
Global oppvarming er den gradvise økningen i gjennomsnittstemperaturer over hele jorden på grunn av menneskelige aktiviteter som fører til økt utslipp av drivhusgasser – de gassene i atmosfæren som fanger varme.
Hva kan vi gjøre for å redusere klimaendringene?
Vi kan redusere klimaendringer ved å redusere utslipp av klimagasser, bruke fornybar energi, plante trær og redusere avfall og forbruk.
Hva er fornybar energi?
Fornybar energi er energi som kommer fra naturlige kilder som ikke vil bli borte, selv om vi bruker den. Eksempler på fornybar energi:
Solenergi – energi som kommer fra solen
Vindenergi – energi som kommer fra vinden
Vannkraft – energi som kommer fra rennende vann
Geotermisk energi – energi som kommer fra varme fra jordens indre
Biomasse – energi som kommer fra organisk materiale som planter og trær
Tidevannsenergi – energi som kommer fra tidevannsbevegelser i havet.
Disse energikildene er bærekraftige og kan brukes igjen og igjen uten at det påvirker miljøet negativt.
Hvordan påvirker klimaendringer mennesker og dyr?
De menneskeskapte klimaendringene fører til at temperaturer og vær endrer seg dramatisk. Flere og mer intense tørker, flommer, stormer og temperaturerendringer fører til at det blir uforutsigbar tilgang til mat, ødeleggelser der man bor, og temperaturer som er direkte helsefarlige.
Hvorfor er det viktig å ta klimaendringene på alvor?
De menneskeskapte klimaendringene fører på grunn av mer ekstremt vær og global oppvarming til helseskader og dødsfall, ødeleggelse av økosystemer, mindre og dårligere mattilgang, og at mange mister hjem, skolegang og inntekt.
Hva kan jeg gjøre for å bidra til å redusere klimaendringer?
Du kan bidra til å redusere klimaendringer ved å velge fornybar energi, redusere forbruket og avfallet ditt og be om at politikerne tar klimaendringer på alvor. Flere tips kan du få fra andre engasjerte ungdommer under fanen «Jeg vil engasjere meg!».
Ble dette for enkelt for deg? Ikke noe problem! Du finner mer stoff å fordype deg i lenger ned.


sdjaskjdahksjdhaksjdhkasjdh