Ukraina
Krigen forklart
Ukraina
Krigen startet allerede i 2014
Ukraina er det nest største landet i Europa. I april 2014 brøt det ut væpnet konflikt i Øst-Ukraina i provinsene Luhansk og Donetsk i Donbass-regionen mellom separatister* og ukrainske myndigheter. Samme år annekterte* Russland Krim-halvøya. Konflikten som startet i 2014 har vedvart og eskalerte dramatisk den 24. februar 2022. Siden da har det vært fullskala krig i landet.
Den 24. februar 2022 rykket russiske styrker inn i Ukraina. Massive angrep over hele landet de påfølgende ukene og månedene har ført til at millioner av mennesker har flyktet fra landet eller blitt internt fordrevet. Over 14 millioner mennesker har flyktet fra sine hjem, hvorav 7,8 millioner til nabolandene Moldova, Romania, Ungarn, Slovakia, Polen, Belarus og Russland og andre europeiske land. 6,5 millioner er internt fordrevet i Ukraina. Krigen har ført til den mest omfattende flyktningkrisen siden andre verdenskrig og en alvorlig humanitær krise.
Røde Kors- og Røde Halvmånebevegelsen har siden konflikten eskalerte gitt nødhjelp til over 10 millioner mennesker. Røde Kors i Norge støtter Ukraina Røde Kors, primært innenfor helse og over 130 000 mennesker har fått helsehjelp gjennom mobile helseteam som støttes av Norges Røde Kors.
*separatister: Personer eller grupper som jobber for å gjøre et område uavhengig eller selvstendig. Separatistene i Ukraina ønsket å frigjøre deler av Donbas-regionen fra Ukraina. De fikk støtte av Russland.
*annektere: Å annektere betyr å ta over eller gjøre til sitt. Brukt om stater så betyr det å erobre et område og erklære at det er sitt.
Over 3 år med krig
I februar 2022 eskalerte situasjonen i Ukraina til en full krig med Russland. Millioner av ukrainere har flyktet og ødeleggelsene i store deler av landet er enorme.
En alvorlig humanitær kriseKrigen i Ukraina har ført til den mest omfattende flyktningkrisen siden andre verdenskrig og en alvorlig humanitær krise. Situasjonen eskalerte i 2022 etter åtte år med konflikt øst i landet.
Stort behov for nødhjelpOmtrent 3 millioner ukrainere hadde behov for nødhjelp før dette. Nå er tallet oppe i nesten 13 millioner mennesker. Samtidig har nesten 7 millioner ukrainere flyktet fra landet, hovedsakelig til andre europeiske land. Mer enn 3,5 millioner er på flukt i eget land.
Fortsatt kamphandlingerDet er fortsatt kamphandlinger i øst og nordøstlige deler av Ukraina. Stadige rakett- og droneangrep tar liv og fører til store skader på mennesker og infrastruktur i store deler av landet. Siden konflikten eskalerte i 2022 og frem til slutten av 2024 er det registrert 12 000 sivile dødsfall som følge av krigen. Dette inkluderer 2 400 barn.
Angrep på skoler og helsefasiliteterKamphandlingene og rakettangrep i Ukraina har rammet skoler, sykehus, kritisk infrastruktur og offentlige tjenester flere steder i landet. Tilgangen til disse tjenestene er spesielt vanskelig i den østlige delen av landet nær frontlinjene.

Bombing av en boligblokk i Dnipro 14. januar 2023.
Foto: Alexey Gorkiy /Ukraina Røde Kors
Fakta om Ukraina
- Folketall: 38,9 millioner (2025)
- Forventet levealder: 74,9 år (2025)
- Behov for humanitær hjelp: 6 millioner (2025)
(Kilde: FNs utviklingsprogram, FNs nødhjelpskontor OCHA)

Amir, Polina og Nikol flyktet til Norge
På flukt fra Ukraina
Amir (32), Polina (29), Nikol (4) og hunden Chelsea bodde i hovedstaden Kyiv da krigen kom til Ukraina. Foreldrene jobbet og Nikol gikk i barnehagen. De hadde et godt liv i Kyiv.
Da krigen brøt ut, tok det bare noen dager før familien bestemte seg for å flykte. De pakket de viktigste tingene, og begynte å kjøre mot grensa til Polen.
Turen tar vanligvis syv-åtte timer, men fordi det var så mange andre som flyktet samtidig, brukte de fire dager på turen.
Bensinstasjonene langs ruta gikk tomme for bensin, fordi det var så mange på vei i samme retning.
Da de kom til Norge, ble de først tatt imot på det nasjonale asylmottaket i Råde. Der var de i litt under en måned, før de ble sendt videre til Hærøya mottak. Siden Polina jobbet som militæradvokat, måtte hun reise tilbake til Ukraina for å jobbe.
Det skulle gå nesten ni måneder før familien var samlet igjen.
På Hærøya bodde Amir og Nikol på et lite rom, og delte kjøkken og bad med resten av etasjen. Her ble de boende i syv måneder.
Nikol fikk plass i en barnehage i nærheten. Amir brukte dagene og kveldene etter at Nikol hadde sovnet på å lære seg norsk på egenhånd. Han leste barnebøker, lyttet til norsk musikk og lærte av Nikol når hun hadde lært nye ord og uttrykk i barnehagen.
Polina ringte hver kveld for å lese godnatthistorie for Nikol. Noen ganger var strømmen og nettet borte eller flyalarmen hadde gått. Da fikk hun ikke ringt.
«Hvorfor ringer ikke mamma?» spurte Nikol. Amir kunne ikke gi henne noe godt svar. Han visste ikke. Han håpet bare at hun fikk mulighet til å ringe neste kveld.
Etter syv måneder fikk de endelig en leilighet og Amir fikk begynne på norskkurs og språktrening.
Etter nesten ni måneder fra hverandre, kunne endelig Polina flytte til Norge også, og familien var endelig samlet igjen.
To dager senere var det Nikols fireårsdag. Den beste gaven var nok at mamma endelig var hos dem.





Ny i Norge

Ett år senere
Inna flyktet i Ukraina
Vi møtte Inna på et Røde Kors helsesenter i Khmelnytskyj.
Hun forteller at da krigen brøt ut, bodde hun i Kherson sørøst i Ukraina med mannen sin og de to barna deres på 3 og 6 år.
De fulgte med på TV hver dag og håpet at krigen ikke skulle nå Kherson.

Da krigen likevel kom til Kherson, laget borettslaget de bodde i et eget tilfluktsrom der barna i bygningen kunne sove trygt. Likevel følte de seg ikke trygge, og de bestemte seg for å flykte.
De pakket det aller mest nødvendige, og startet på den over 60 mil lange kjøreturen mot Khmelnytskyj, der Innas mor bor.

De har forlatt nesten alt de eier, og vet ikke om bygningen de bodde i er uskadd. De vet det var et stort angrep i nabolaget 14. desember, og leiligheten dere ble beskutt. De aner ikke hvordan det ser ut der nå, og om alt er ødelagt.
“Vi ønsker å flytte hjem igjen, men det er nok lite sannsynlig,” sier hun. “Vi må tilpasse oss og forsøke å skape et nytt liv her i stedet.”


Inna flyktet i Ukraina
Hvordan jobber Røde Kors i Ukraina?
Humanitær innsats
Norges Røde Kors har et tett samarbeid med Ukrainsk Røde Kors og støtter dem i arbeidet på flere områder:
- MOBILE HELSEENHETER
- HJEMMEBASERT OMSORG
- UTVIKLING AV SYKEPLEIESTANDARDER
- MOBILE REHABILITERINGSENHETER
- MENTAL HELSE OG PSYKOSOSIAL STØTTE
- SEKSUELL OG KJØNNSBASERT VOLD
- UTVIKLING AV FINANS
- DIGITAL TRANSFORMASJON
- HUMANITÆR DIPLOMATI OG KOMMUNIKASJON
- SAMFUNNSSENTER


We're here to make sure people get the medical help they need, even if they can’t reach a clinic.
På togstasjonen i Khmelnytskyi
Mennesker som evakueres
På togstasjonen i Khmelnytskyi kommer det nesten hver dag nye tog med mennesker som evakuerer fra områder nær kampene. De flykter vestover i Ukraina, for å finne områder hvor det er tryggere, lengre fra frontlinjen. På togstasjonen blir de møtt av frivillige fra Røde Kors som møter dem ved toget og tar de inn på et ankomssenter hvor de får informasjon, noe varmt å drikke og mulighet til å slappe av eller finne klær dersom de trenger det. Røde Kors har også et psykososialt team til stedet, som kan hjelpe både barn og voksne som skulle ha behov for det. Ukraina, november 2023 (Foto: Olav A. Saltbones/Røde Kors)
Krigens lidelser
Folk i Ukraina opplever for tiden en økt bølge av angrep siden eskaleringen av den internasjonale væpnede konflikten i 2022. Tidlig i 2026 pågår krigen fortsatt, med en rekke angrep som rammer sivil infrastruktur, fører til fordrivelse av befolkningen og ødelegger tilgangen til viktige tjenester som helsehjelp, vann og elektrisitet. Virkningene på sivile – spesielt eldre, personer med funksjonsnedsettelser, barn og veteraner over hele Ukraina – øker. Norges Røde Kors støtter Ukrainas Røde Kors-forening i å styrke den humanitære innsatsen og forbedre tilgangen til helsetjenester for lokalsamfunn som er rammet av konflikten og for personer i sårbare situasjoner siden 2022. Det viktigste arbeidet er helsetjenester, psykososial støtte, rehabilitering og hjemmebasert omsorg.





