Krigen forklart
Sudan
Befolkningen i Sudan hadde levd 30 år under et brutalt diktatur. Så gjorde folket opprør og krevde at presidenten gikk av. Det ble innført et midlertidig styre og det var enighet om at det skulle holdes et demokratisk valg av ny president. Fire år senere var det full krig. Hva skjedde?
Bakgrunnen for krigen
Frem til 2019 var Omar al-Bashir president i Sudan. Han kom til makten ved statskupp og har blitt omtalt som en brutal diktator som blant annet forbød alle andre politiske partier og forfulgte og drepte motstanderne sine. Under han brøt det også ut borgerkrig i landet, noe som førte til at Sør-Sudan i 2011 erklærte seg uavhengige og nå er en selvstendig stat. Den internasjonale straffedomstolen i Haag har tiltalt og utstedt arrestordre på Al-Bashir for folkemord. I 2019 ble Al-Bashir avsatt som president etter voldsomme protester fra befolkningen.
Sudans væpnede styrker (SAF), den paramilitære gruppen Rapid Support Forces (RSF) og sivile politiske ledere ble enige om en overgang til demokratisk styre, inkludert at RSF og SAF skulle slås sammen. Likevel ble det fort uenigheter om hvem som skulle ha hva slags type makt i det nye sikkerhetssystemet, og det førte til slutt til åpne kamper mellom partene. Den væpnede konflikten i Sudan brøt ut 15. april 2023 mellom SAF og RSF.
Konflikten startet på samme tidspunkt flere steder i landet og spredte seg fort. Kampene pågår fortsatt, hovedsakelig i tett befolkede byområder, særlig i hovedstaden Khartoum, men også i regionen Darfur. Khartoum er nå som en spøkelsesby med bare 20% – 30% av befolkningen gjenværende.


Mennesker på flukt
12,6 mill.
Behov for humanitær hjelp
30 mill.
Antall døde
28700 mennesker