Lærer

Adré, Abéché universitetssykehus

På jobb i krigsområder

Eleonore Abena Kyeiwaa Asomani er fotograf og «communications officer» for Den internasjonale Røde Kors komitéen (ICRC). Hun rapporterer fra områder med krig og konflikt. Hun befinner seg i grensebyen Adré i Tsjad, og her treffer hun mennesker som har tatt seg over grensen fra Sudan.

– I juli 2023 ble jeg sendt til Øst-Tsjad for å møte mennesker som hadde flyktet fra Sudan til fots på grunn av volden. Jeg tilbrakte to uker på et ICRC-støttet sykehus med pasienter som kom seg etter skuddskader, og hørte hva de hadde å si. Gjennom deres historier så jeg hvor utrolig grusomt krig er for de som ikke kan beskytte seg selv. Men jeg så også hvor enormt sterke de var i sin kamp for å overleve.(…)

– Sykehuset ble bygget på 1970-tallet med en kapasitet på 289 personer. Det må ha vært fem ganger så mange pasienter mens jeg var der. Mødre og deres nyfødte satte seg på trebenker utenfor overfylte rom, skiftet jevnlig den ubehagelige stillingen og prøvde å hvile. Også fødestuen gjorde inntrykk: Den rustrosa stolen mørklagt av flekker var alt annet enn innbydende. Men det var der at spedbarnene tok sine første åndedrag.

– Et medisinsk team fra ICRC (Den internasjonale Røde Kors-komitéen) bestående av to sykepleiere, en anestesilege og en kirurg hadde ankommet en uke før meg for å behandle sårede flyktninger som ankom fra Darfur i Sudan. De hadde med seg kompetanse og engasjement for livreddende arbeid, men forholdene var vanskelige. Hyppige strømbrudd tvang dem til å operere i lyset fra hodelykter, som de ville gjort på provisoriske sykehus i bushen. Det var lite rent vann og medisiner, og mangelen på personell gjorde at de jobbet lange dager.

Rommene der pasientene hvilte etter operasjonen, hadde rader med identiske metallrammede senger med tynne, svarte plastmadrasser. De gulaktige veggene med retrofliser ga et absurd inntrykk av at rommet og hele sykehuset var kaldt. Den kvelende luften minnet meg på noe annet. Heldigvis, mellom sengene, hadde slektninger lagt fargerike matter å sove på og holde vakt, noe som tilførte et innbydende og hjemmekoselig preg.
(…)

Under kan du lese om noen av Eleonoras møter med mennesker som har flyktet fra krigen i Sudan. 

Portrettbilde. En ung kvinne med stort, mørkt hår iført en blå singlet kikker smilende inn i kameraet.
Eleonore Abena Kyeiwaa Asomani. Foto: ICRC

Skutt i armene

To søstre på sykehus

Syv år gamle Naima og fem år gamle Malak ble skutt i sitt hjem av væpnede menn mens moren var hjemme hos en nabo. Først da Sihame løp ut og skrek at det var barn inne, dro mennene. Sihame bar jentene sine over grensen, fast bestemt på å få hjelp til jentene sine.

– Til slutt kom de til Abéché-sykehuset og ble behandlet av ICRCs medisinske team. Begge jentene hadde blitt truffet i armene, ikke beina, så de kunne i det minste vandre rundt og få oppmerksomheten til nykommerne som meg, og leke og bli tatt bilder av ved enhver anledning, slik som alle andre barn ellers i verden.

En mor i en fargerik hijab sitter med sine to små døtre ved siden av seg. Begge jentene har gips på armene. De kikker alvorlig inn i kameraet.
Foto: Denis Sassou Gueipeur/ICRC

Verdens største forflytningskrise

De humanitære konsekvensene

Det har gått snart tre år siden kampene startet i Sudan. De voldelige kampene har ført til en alvorlig humanitær krise hvor 12,6 millioner mennesker er tvunget på flukt; nesten 8,6 millioner internt i landet og nesten 3,8 millioner over landegrensene.

Det er alvorlig mangel på mat, vann, medisiner og drivstoff.

Konflikten er verdens største forflytningskrise og kan utvikle seg til å bli verdens største matkrise, grunnet dårlig tilgang til mat og et høyt antall sultrelaterte dødsfall.

De humanitære behovene steg raskt etter konfliktutbruddet, og antallet mennesker som har behov for nødhjelp steg raskt fra 15,8 millioner før konflikten (målt november, 2022) til 30,4 millioner to år etter.

FN beskriver situasjonen til 2,3 millioner av disse som katastrofal, fordi de står overfor høye nivåer av underernæring, mulig hungersnød, kolerautbrudd og systemiske brudd på internasjonal humanitærrett.

Å miste sine kjære

Midt i verdens største forflytningskrise er
det lett for familier å miste kontakten med hverandre. Til og med desember 2024 hadde ICRC (Den internasjonale Røde Kors-komitéen) mottatt 7.700 forespørsler om hjelp til å finne savnede familiemedlemmer. Uheldigvis er det ikke lett å finne informasjon i kaos, og de fleste vet fortsatt ikke hvor de savnede er.

I 2024 hjalp ICRC 457 personer å finne sine savnede i tillegg til at de tilrettela for 45.000 telefonsamtaler mellom familiemedlemmer i Sudan og hele 400.000 telefonsamtaler for sudanske flytninger i Sør-Sudan, Tsjad, Egypt og Etiopia.

Røde Kors/Røde Halvmåne i disse nabolandene har også gjort en stor innsats med å ta imot flyktninger og sette opp flyktningmottak og sykehus for alle flyktningene som kommer over grensen fra Sudan.

I forgrunnen en soldat som sitter med et gevær i hånden. Uskarpt i bakgrunnen sees en gruppe soldater.
Foto: Tom Stoddart/ICRC
En mann i blå singlet sees fra siden. han sitter på enden av en sykehusseng med det ene benet utstrakt. benet er gipset fra foten til hoften.
Foto: Denis Sassou Gueipeur/ICRC
Konflikten er verdens største forflytningskrise
En ung kvinne i hvit hijab snakker i telefonen mens hun smiler.