Sudan
Krigen forklart
Sudan
Befolkningen i Sudan hadde levd 30 år under et brutalt diktatur. Så gjorde folket opprør og krevde at presidenten gikk av. Det ble innført et midlertidig styre og det var enighet om at det skulle holdes et demokratisk valg av ny president. Fire år senere var det full krig. Hva skjedde?
Bakgrunnen for krigen
Frem til 2019 var Omar al-Bashir president i Sudan. Han kom til makten ved statskupp og har blitt omtalt som en brutal diktator som blant annet forbød alle andre politiske partier og forfulgte og drepte motstanderne sine. Under han brøt det også ut borgerkrig i landet, noe som førte til at Sør-Sudan i 2011 erklærte seg uavhengige og nå er en selvstendig stat. Den internasjonale straffedomstolen i Haag har tiltalt og utstedt arrestordre på Al-Bashir for folkemord. I 2019 ble Al-Bashir avsatt som president etter voldsomme protester fra befolkningen.
Sudans væpnede styrker (SAF), den paramilitære gruppen Rapid Support Forces (RSF) og sivile politiske ledere ble enige om en overgang til demokratisk styre, inkludert at RSF og SAF skulle slås sammen. Likevel ble det fort uenigheter om hvem som skulle ha hva slags type makt i det nye sikkerhetssystemet, og det førte til slutt til åpne kamper mellom partene. Den væpnede konflikten i Sudan brøt ut 15. april 2023 mellom SAF og RSF.
Konflikten startet på samme tidspunkt flere steder i landet og spredte seg fort. Kampene pågår fortsatt, hovedsakelig i tett befolkede byområder, særlig i hovedstaden Khartoum, men også i regionen Darfur. Khartoum er nå som en spøkelsesby med bare 20% – 30% av befolkningen gjenværende.


Mennesker på flukt
12,6 mill.
Behov for humanitær hjelp
30 mill.
Antall døde
28700 mennesker
Adré, Abéché universitetssykehus
På jobb i krigsområder
Eleonore Abena Kyeiwaa Asomani er fotograf og «communications officer» for Den internasjonale Røde Kors komitéen (ICRC). Hun rapporterer fra områder med krig og konflikt. Hun befinner seg i grensebyen Adré i Tsjad, og her treffer hun mennesker som har tatt seg over grensen fra Sudan.
– I juli 2023 ble jeg sendt til Øst-Tsjad for å møte mennesker som hadde flyktet fra Sudan til fots på grunn av volden. Jeg tilbrakte to uker på et ICRC-støttet sykehus med pasienter som kom seg etter skuddskader, og hørte hva de hadde å si. Gjennom deres historier så jeg hvor utrolig grusomt krig er for de som ikke kan beskytte seg selv. Men jeg så også hvor enormt sterke de var i sin kamp for å overleve.(…)
– Sykehuset ble bygget på 1970-tallet med en kapasitet på 289 personer. Det må ha vært fem ganger så mange pasienter mens jeg var der. Mødre og deres nyfødte satte seg på trebenker utenfor overfylte rom, skiftet jevnlig den ubehagelige stillingen og prøvde å hvile. Også fødestuen gjorde inntrykk: Den rustrosa stolen mørklagt av flekker var alt annet enn innbydende. Men det var der at spedbarnene tok sine første åndedrag.
– Et medisinsk team fra ICRC (Den internasjonale Røde Kors-komitéen) bestående av to sykepleiere, en anestesilege og en kirurg hadde ankommet en uke før meg for å behandle sårede flyktninger som ankom fra Darfur i Sudan. De hadde med seg kompetanse og engasjement for livreddende arbeid, men forholdene var vanskelige. Hyppige strømbrudd tvang dem til å operere i lyset fra hodelykter, som de ville gjort på provisoriske sykehus i bushen. Det var lite rent vann og medisiner, og mangelen på personell gjorde at de jobbet lange dager.
Rommene der pasientene hvilte etter operasjonen, hadde rader med identiske metallrammede senger med tynne, svarte plastmadrasser. De gulaktige veggene med retrofliser ga et absurd inntrykk av at rommet og hele sykehuset var kaldt. Den kvelende luften minnet meg på noe annet. Heldigvis, mellom sengene, hadde slektninger lagt fargerike matter å sove på og holde vakt, noe som tilførte et innbydende og hjemmekoselig preg.
(…)
Under kan du lese om noen av Eleonoras møter med mennesker som har flyktet fra krigen i Sudan.

Skutt i armene
To søstre på sykehus
Syv år gamle Naima og fem år gamle Malak ble skutt i sitt hjem av væpnede menn mens moren var hjemme hos en nabo. Først da Sihame løp ut og skrek at det var barn inne, dro mennene. Sihame bar jentene sine over grensen, fast bestemt på å få hjelp til jentene sine.
– Til slutt kom de til Abéché-sykehuset og ble behandlet av ICRCs medisinske team. Begge jentene hadde blitt truffet i armene, ikke beina, så de kunne i det minste vandre rundt og få oppmerksomheten til nykommerne som meg, og leke og bli tatt bilder av ved enhver anledning, slik som alle andre barn ellers i verden.

Verdens største forflytningskrise
De humanitære konsekvensene
Det har gått snart tre år siden kampene startet i Sudan. De voldelige kampene har ført til en alvorlig humanitær krise hvor 12,6 millioner mennesker er tvunget på flukt; nesten 8,6 millioner internt i landet og nesten 3,8 millioner over landegrensene.
Det er alvorlig mangel på mat, vann, medisiner og drivstoff.
Konflikten er verdens største forflytningskrise og kan utvikle seg til å bli verdens største matkrise, grunnet dårlig tilgang til mat og et høyt antall sultrelaterte dødsfall.
De humanitære behovene steg raskt etter konfliktutbruddet, og antallet mennesker som har behov for nødhjelp steg raskt fra 15,8 millioner før konflikten (målt november, 2022) til 30,4 millioner to år etter.
FN beskriver situasjonen til 2,3 millioner av disse som katastrofal, fordi de står overfor høye nivåer av underernæring, mulig hungersnød, kolerautbrudd og systemiske brudd på internasjonal humanitærrett.
Å miste sine kjære
Midt i verdens største forflytningskrise er
det lett for familier å miste kontakten med hverandre. Til og med desember 2024 hadde ICRC (Den internasjonale Røde Kors-komitéen) mottatt 7.700 forespørsler om hjelp til å finne savnede familiemedlemmer. Uheldigvis er det ikke lett å finne informasjon i kaos, og de fleste vet fortsatt ikke hvor de savnede er.
I 2024 hjalp ICRC 457 personer å finne sine savnede i tillegg til at de tilrettela for 45.000 telefonsamtaler mellom familiemedlemmer i Sudan og hele 400.000 telefonsamtaler for sudanske flytninger i Sør-Sudan, Tsjad, Egypt og Etiopia.
Røde Kors/Røde Halvmåne i disse nabolandene har også gjort en stor innsats med å ta imot flyktninger og sette opp flyktningmottak og sykehus for alle flyktningene som kommer over grensen fra Sudan.


Konflikten er verdens største forflytningskrise

Hva gjør de lokale?
Sudan Røde Halvmåne
Til tross for svært vanskelige arbeidsforhold har Sudan Røde Halvmåne (SRCS) sine frivillige og ansatte fra første skudd jobbet med å finne og begrave døde, hjelpe med evakueringer, gjenforene familier, gi førstehjelp, gi psykososial støtte og drifte helsesentre.
Nasjonalforeningen er til stede over hele landet og har 40.000 registrerte frivillige. Av disse har 12.000 aktivt deltatt i det humanitære arbeidet.
Siden konflikten startet har 28 ansatte og frivillige fra Sudan Røde Halvmåne blitt drept.
Konflikten har satt dype spor i SRCS – mange ansatte er personlig rammet og har blitt tvunget på flukt selv, i eller ut av landet.
Til tross for de enorme utfordringene har Sudan Røde Halvmåne vært en av de viktigste humanitære organisasjonene i Sudan.
Mellom 2023 og 2024 samarbeidet Sudan Røde Halvmåne og Den internasjonale Røde Kors-komitéen om å levere mat til 230.000 personer og pengestøtte til 380.000 personer. Til sammen har de hjulpet 7,5 millioner mennesker med nødhjelp.

Hva gjør vi?
Norges Røde Kors
Ikke lenge etter at konflikten brøt ut i Sudan i april 2023, startet Norges Røde Kors et samarbeid med Sudan Røde Halvmåne (SRCS) for å forbedre helsetjenester og beskyttelsen til mennesker rammet av konflikten, både internt i Sudan og i grenseområdene til Tsjad, hvor flere sudanesere har flyktet. Norges Røde Kors har etablert et landkontor i Port Sudan.
Fra april til september 2024 hjalp Norges Røde Kors over 35.000 personer med primærhelsetjenester. Dette var vanskelig siden tjenestene ble levert i områder med aktiv konflikt, og vi måtte dermed tilpasse oss ved å flytte og etablere tjenestene på nye steder, i tillegg til å levere dem via mobile klinikker. Norges Røde Kors støtter helsetjenester i White Nile, Sennar og Sentral Darfur med ett helsesenter og to mobile helseteam i hver stat, samt med folkehelseaktiviteter. De tre helsesentrene ble renovert og utstyrt med medisinsk utstyr og medisiner og det ble gitt støtte til lønnen til helsearbeiderne. Totalt i 2024 hjalp Norges Røde Kors over 100.000 personer med helsehjelp i de fire helsesentrene.
I tillegg hjalp vi over 43.000 personer via 12 mobile helseenheter og 6 mobile nødhjelpsenheter, sendt ut til ni forskjellige regioner.
Norges Røde Kors trente også 180 helsearbeidere og 220 frivillige i 2024.
