Bakgrunn
Israel-Palestina konflikten
Type konflikt
Konflikten kan forenklet sies å være mellom en stat, Israel, og et folk med et ønske om sin egen fullverdige stat, palestinere. Konflikten handler i hovedsak om uenigheter rundt hvem som har rett til ulike landområder og retten til statsdannelser. Det er gjennomført flere runder med forsøk på å mekle en varig fred fra internasjonale aktører uten at de har lyktes, og situasjonen forblir svært ustabil. For å forstå hvordan denne konflikten har vokst frem må vi se på noen viktige historiske hendelser i regionen.
Ønske om egen stat
På slutten av 1800-tallet flyttet mange europeiske jøder til det området i Midtøsten som vi i dag ofte kaller det historiske Palestina, som da var administrert av det Ottomanske riket. Etter første verdenskrig ble området gitt det britiske imperiets administrasjon som et såkalt mandatområde. Dette området utgjør både det som i dag utgjør Israel, og de okkuperte områdene vi i dag kaller Palestina, Gaza og Vestbredden. Jødene som flyttet til dette området ønsket etter hvert sterkt å etablere sin egen stat i dette området. De lokale palestinerne opplevde at dette skjedde på bekostning av deres rettigheter og statsdannelse i samme område.
Opprettelsen av staten Israel
1947-1967
Etter andre verdenskrig, jødeforfølgelsen, og folkemordet under Holocaust økte immigrasjonen betydelig og jødenes krav om en egen stat ble forsterket., I 1947, delte FN det tidligere britiske mandatområdet Palestina inn i to separate deler: en jødisk stat, Israel, og en arabisk stat, Palestina. Planen ble akseptert av den jødiske delen, men ble avvist av palestinerne og den arabiske verden. Tildelingen førte til stor uro og vold mellom den palestinske befolkningen og den jødiske nybyggerbefolkningen som allerede hadde svært anspente relasjoner grunnet jødisk migrasjon til Palestina. Dette eskalerte til en fullskala krig i 1948, kjent som Israels uavhengighetskrig for israelerne, eller Nakba (katastrofen) for palestinerne. Under denne krigen ble Gazastripen okkupert av Egypt, Vestbredden av Jordan, mens Israel tok kontroll over større områder enn det de var tildelt av FN. I tillegg ble over 750 000 Palestinere fordrevet fra sine hjem og ble spredt over regionen.
Etter krigen ble Gaza-stripen underlagt egyptisk administrasjon, men konflikten mellom Israel og arabiske naboer fortsatte. I 1967 brøt Seksdagerskrigen ut, hvor Israel okkuperte Gaza-stripen, samt Vestbredden og Øst-Jerusalem, og dermed kontrollerte hele det historiske Palestina. Denne okkupasjonen varer frem til i dag.
1987-2000 – Intifadaene
I 1987 brøt den første intifadaen ut spontant, et palestinsk folkeopprør mot den israelske okkupasjonen, som var spesielt utbredt i Gaza og på Vestbredden. Palestinske innbyggere gjennomførte sivil ulydighet og boikott av israelske varer, men også mer voldsomme midler som steinkasting og brannbomber på israelske patruljer. Den palestinske motstanden ble slått hardt ned på. I 2000 brøt den andre intifada ut, og var betraktelig mer voldelig enn den første med blant annet selvmordsbombing fra militante grupper. Den brøt ut grunnet oppdemmet frustrasjon mot okkupasjon og undertrykking, på tross av økt dialog og forsøk på fred på 1990-tallet.
2005 – Et kortvarig håp om fred
I 2005 trakk Israel seg tilbake fra Gaza-stripen, og overlot kontrollen til de såkalte palestinske selvstyremyndigheter. Dette ble sett på som et forsøk på å oppmuntre til fred og skape en vei mot en tostatsløsning. Tilbaketrekningen førte ikke til fred, og Gazas administrasjon ble tatt over av den palestinske militante gruppen Hamas etter en kort borgerkrig mellom dem og Fatah som ledet de palestinske selvstyremyndighetene.
Dette var ikke akseptabelt for Israel, og siden da har det vært mange episoder med vold og konflikt mellom Israel og Gaza. Rakettangrep fra Gaza inn i Israel og israelske militæroperasjoner mot Gaza har vært vanlige hendelser. I 2007 innførte Israel en blokade mot Gazastripen som innebar store begrensninger på forsyninger og inn- og utreise fra Gaza som har forverret humanitære forhold i området, med mangel på mat, medisiner og andre nødvendigheter for lokalbefolkningen.
På tross av gjentatte forsøk på fredsforhandlinger, har konflikten i praksis gått i stå. Israel okkuperer fortsatt Vestbredden, Gaza og Øst-Jerusalem samtidig som israelske bosettinger på Vestbredden har økt i stor grad. Palestinerne er dypt splittet mellom de to hovedmotstanderne Fatah, som styrer på Vestbredden, og Hamas, som styrer på Gaza.
7. oktober 2023 – siste eskalering
1.oktober 2023 entret man en ny fase i den lange konflikten, da Hamas gikk til overraskende angrep på Israel med raketter og ved å bryte seg ut av Gazastripen og inn på israelsk område. Der ble over 1200 mennesker drept, og ca. 240 mennesker ble tatt med tilbake inn på Gazastripen som gisler. Israel svarte med massive bombeangrep mot Gazastripenog etter hvert en bakkeinvasjon.
Krigshandlingene har vært svært brutale med omfattende skader på sivil infrastruktur, skoler, sykehus, veier og vann- og strømannlegg. Nesten 70 000 palestinere har blitt drept, over 170 000 er skadet, og tusenvis er fortsatt savnet under sammenraste bygninger. I praksis har hele sivilbefolkningen blitt tvunget til å forlate hjemmene sine opptil flere ganger. Over tre fjerdedeler av Gazas bygninger er enten skadet eller sammenrast som følge av krigen, nesten alle skoler er skadet av krigen, sykehus og helsesentre har jevnlig blitt angrepet, og nesten all jordbruksarealet på Gaza er ødelagt. Det har vært ekstremt vanskelig å få nødhjelp inn til befolkningen på Gaza. Dette er på grunn perioder med full blokade, stengte grenseoverganger, og sterk kontroll og overvåkning av alle forsyninger som skal transporteres inn til befolkningen. Dette førte til enorme mangler på drivstoff, medisiner, medisinsk utstyr, men også kritiske forsyninger som mat og rent vann. Sommeren 2025 ble hungersnød erklært av FN på deler av Gazastripen.
Under krigshandlingene satt israelske gisler i fangenskap på Gaza uten tilgang til helsehjelp eller kontakt med sine familiemedlemmer. Noen gisler døde i fangenskap mens andre ble sluppet fri som en del av utvekslinger av gisler og palestinske fanger som partene ble enige om. Disse utvekslingsoperasjonene ble gjennomført av Røde Kors som en nøytral tilrettelegger som kjørte bussene med de frigjorte menneskene.

Barn på Gaza
Ifølge UNICEF er ca. 17 000 barn i Gaza alene uten foreldre, og ca. 1,2 millioner barn har behov for psykisk helsehjelp. (Oktober, 2024)
Over 40.000 døde
95.000 skadde
10.000 savnet
2025
Våpenhvile x 2
I januar 2025 ble den første av to våpenhviler dette året inngått mellom partene. Da fikk man gjennomført utvekslinger av gisler og fanger, og økt nødhjelpen til sivilbefolkningen.
Men avtalen brøt sammen allerede 18. mars samme år. Etter dette ble situasjonen enda verre på Gazastripen, blant annet ble det full blokade av nødhjelp inn til Gaza, en blokade som varte i ca. 2 måneder.
10. oktober 2025 ble det på nytt inngått våpenhvileavtale mellom Israel og Hamas, basert på en avtale som ble lagt frem at den amerikanske presidenten. Som del av våpenhvilen ble de resterende levende gislene og over 1800 palestinske fanger frigjort. Etter at den nye våpenhvilen trådte i kraft, har alle de 20 gjenlevende israelske gislene, samt en del av de 28 døde gislene, blitt returnert til Israel. 1968 palestinske fanger er sluppet fri. Røde Kors kjørte bussene med de frigjorte gislene og fangene.
Det har hele tiden vært vanskeligheter og uenigheter. Det er særlig to brudd partene kritiserer hverandre for:
- Israel hevder Hamas allerede har brutt avtalen ved å ikke returnere alle de 28 døde gislene, mens Hamas på sin side mener de trenger lenger tid for å finne alle de avdøde, da en del av dem befinner seg under sammenraste bygninger.
- Noe nødhjelp har blitt sluppet inn på Gaza, men langt under det som ble avtalt.
På nyåret 2026 holder denne våpenhvilen fortsatt i stand, men den har vært preget av flere brudd på avtalen med sporadiske kamper og angrep mot Gaza. Man har sett en liten økning i nødhjelpen, men det er fortsatt svært vanskelig og komplisert å få godkjent nødhjelpsforsendelser inn gjennom de få åpne grenseovergangene. Hundretusenvis av sivile begynte å returnere til det som var igjen av hjemmene sine. Mange bor i midlertidige teltleirer, i skadede skoler, under åpen himmel, i ødelagte bygninger og de aller heldigste i de gamle hjemmene sine. Barn og ungdom har ikke fått gjennomført formell skolegang på over to år. Det er ikke bare bygningene på Gaza som må gjenoppbygges, men et helt samfunn og et helt folk. Befolkningen på Gaza er traumatiserte og vil ha behov for både psykisk støtte og humanitær hjelp i lang tid for få sine grunnleggende behov dekket.
I november 2025 vedtok FNs Sikkerhetsråd en resolusjon som støtter den amerikanske presidentens 20-punkts plan for Gaza. Det betyr at den er støttet av verdens mektigste land og har folkerettslig betydning. Avtalen innebærer blant annet at man skal etablere en internasjonal fredsstyrke for Gaza, et organ som skal midlertidig styre Gaza og sørge for offentlige tjenester for befolkningen, og sørge for grunnleggende forsyninger inn til Gazastripen. Avtalen innebærer også bestemmelser om at Israel skal gradvis trekke seg tilbake fra de områdene som de okkuperer i Gaza, og at Hamas skal avvæpnes. Dersom visse betingelser er oppnådd, skal det, ifølge avtaleteksten, legges til rette for en palestinsk stat.

