Gaza i ruiner
Intervju med tidligere generalsekretær i Røde Kors
Lange perioder med lidelse, sorg og frykt
På Gaza har flere tusen mennesker blitt drept siden terroranslaget fra Hamas 7. oktober 2023 og Israels motoffensiv. Flere millioner mennesker lever i frykt, det er ødeleggelser og mangel på alt man trenger for å leve.
– For hver dag som går blir situasjonen verre. Medisiner og nødhjelp brukes opp i et langt raskere tempo enn nye forsyninger kommer inn. Det er enormt krevende å opprettholde et helsetilbud, forteller Anne Bergh, daværende generalsekretær i Norges Røde Kors.
Ifølge FN har helsetjenestene på Gaza kollapset og 21 av sykehusene der er ute av drift. På Gaza er det nå desperat mangel på mat, vann og sikkerhet. 85 prosent av befolkningen har ifølge FN flyktet fra sine hjem. Mange har ikke tak over hodet.
– Foreldre går uten mat for å gi det de får tak i til barna. Nå frykter vi også spredning av smittsomme sykdommer på grunn av vannmangel. I tillegg er nå alle renseanlegg for kloakk ute av drift, så kloakken
skylles urenset ut i havet og flyter noen steder rundt i gatene.
Palestinsk Røde Halvmåne har to sykehus på
Gaza, hvor kun ett av disse nå fremdeles er operativt. Røde Halvmåne deler ut mat, setter opp telt og gir livreddende førstehjelp blant annet gjennom sin ambulansetjeneste.
– Over 15.000 mennesker har fått førstehjelp av frivillige og ansatte fra Palestinsk Røde Halvmåne, i tillegg jobber Den internasjonale Røde Kors-komiteen med å støtte sykehus på Gaza, blant annet gjennom et kirurgisk team som jobber på et sykehus i Khan Younis, forteller Bergh.
Intervju med Anne Bergh, daværende generalsekretær i Norges Røde Kors, 15.01.2024.
9. mai 2024 åpnet Røde Kors feltsykehus på Gaza
Det var tungt, men fint å kunne hjelpe
Sykepleier Turid Andreassen jobbet i Gaza for Det internasjonale Røde Kors (ICRC) i fem uker i desember og januar. – Situasjonen forverret seg fra dag til dag. Bombene falt oftere og det kom stadig flere pasienter til sykehuset, forteller hun.
Turid Andreassen er en erfaren sykepleier som til daglig jobber på Haukeland sykehus i Bergen. I årenes løp har hun vært ute på mange delagatoppdrag over hele verden. Oftest i krigs- og katastrofeområder.
– Det som skjer på Gaza-stripen er så forferdelig. Jeg har møtt så mange mennesker, og det er så mange skjebner, sier hun og forteller om en storfamilie på opptil 85 stykker som bodde i samme hus fordi familiemedlemmer hadde flyktet nordfra til sør på Gazastripen. Så ble huset truffet av en bombe og det var kun tre familiemedlemmer igjen. Det er hjerteskjærende.
Tilsvarende hendelser hørte hun om daglig. Bombene gir store brannskader og pasientene kommer til sykehuset med store og ofte svært stygge sår. Det kirurgiske teamet fra ICRC som driver en operasjonsavdeling på European Gaza Hospital har gjennomført flere hundre operasjoner siden oktober.
– De med mindre skader kom på akuttmottaket og fikk behandling der, mens de med mer alvorlige skader ble innlagt på avdelingen vår. Det var både barn, voksne og gamle. Det var tungt, og det er så mange tunge skjebner. Men alt vi kunne gjøre for å
hjelpe, synes jeg var fint. Befolkningen kommer til å trenge helsehjelp i månedsvis når vi endelig får en våpenhvile. Uansett når krigshandlingene tar slutt, så er det et sønderknust samfunn og helsevesen som kommer til å trenge massevis av hjelp utenfra i lang tid fremover, understreker hun.
Sov i korridorene for å komme unna bombene
Turid og de andre helsearbeiderne sov i et bygg i nærheten av sykehuset.
– Vi sov på madrasser i korridoren. Det var ingen vinduer, så det var et trygt sted å være. Vi hadde toaletter, kaldt vann som vi kunne varme og nok mat, så sånn fungerte alt bra, forteller Turid.
Bombingen hørte de hver eneste dag og sammen med de lokale sykepleierne jobbet hun 11-12 timer hver dag.
– Kollegene mine var godt kvalifiserte sykepleiere og leger som kom fra nord i Gaza, der sykehuset de jobbet på var blitt bombet og ikke eksisterte mer, sier hun og forteller at hovedjobben var å stelle med sår. Det var kjempestore sår, mange amputasjoner
og mange hadde behov for mye smertestillende. Det var noen fæle greier.
Turid brukte også en del tid på undervisning og veiledning av de lokale sykepleierne, som blant annet i stell av sårene til pasientene.
De fleste av pasientene hadde så store skader at de trengte lange sykehusopphold, men det kom stadig flere skadde, så avdelingen ble fullere og fullere og presset ble større og større, forteller hun.
I alle vanskelige oppdrag, er det viktig å ha noen åsnakke godt med.
– Det var et veldig fint team og vi snakket mye sammen. Her hadde jeg opp til flere jeg kunne snakke med. Det gjorde at dagene gikk fint, det var en god tone og det var viktig, avslutter Turid.
I 2021 ble Turid tildelt Florence Nightingale-prisen av det internasjonale Røde Kors for sitt arbeid.
Tekst: Olav A. Saltbones og Marianne Wellén/Røde Kors
