Palestina
Bakgrunn
Israel-Palestina konflikten
Type konflikt
Konflikten kan forenklet sies å være mellom en stat, Israel, og et folk med et ønske om sin egen fullverdige stat, palestinere. Konflikten handler i hovedsak om uenigheter rundt hvem som har rett til ulike landområder og retten til statsdannelser. Det er gjennomført flere runder med forsøk på å mekle en varig fred fra internasjonale aktører uten at de har lyktes, og situasjonen forblir svært ustabil. For å forstå hvordan denne konflikten har vokst frem må vi se på noen viktige historiske hendelser i regionen.
Ønske om egen stat
På slutten av 1800-tallet flyttet mange europeiske jøder til det området i Midtøsten som vi i dag ofte kaller det historiske Palestina, som da var administrert av det Ottomanske riket. Etter første verdenskrig ble området gitt det britiske imperiets administrasjon som et såkalt mandatområde. Dette området utgjør både det som i dag utgjør Israel, og de okkuperte områdene vi i dag kaller Palestina, Gaza og Vestbredden. Jødene som flyttet til dette området ønsket etter hvert sterkt å etablere sin egen stat i dette området. De lokale palestinerne opplevde at dette skjedde på bekostning av deres rettigheter og statsdannelse i samme område.
Opprettelsen av staten Israel
1947-1967
Etter andre verdenskrig, jødeforfølgelsen, og folkemordet under Holocaust økte immigrasjonen betydelig og jødenes krav om en egen stat ble forsterket., I 1947, delte FN det tidligere britiske mandatområdet Palestina inn i to separate deler: en jødisk stat, Israel, og en arabisk stat, Palestina. Planen ble akseptert av den jødiske delen, men ble avvist av palestinerne og den arabiske verden. Tildelingen førte til stor uro og vold mellom den palestinske befolkningen og den jødiske nybyggerbefolkningen som allerede hadde svært anspente relasjoner grunnet jødisk migrasjon til Palestina. Dette eskalerte til en fullskala krig i 1948, kjent som Israels uavhengighetskrig for israelerne, eller Nakba (katastrofen) for palestinerne. Under denne krigen ble Gazastripen okkupert av Egypt, Vestbredden av Jordan, mens Israel tok kontroll over større områder enn det de var tildelt av FN. I tillegg ble over 750 000 Palestinere fordrevet fra sine hjem og ble spredt over regionen.
Etter krigen ble Gaza-stripen underlagt egyptisk administrasjon, men konflikten mellom Israel og arabiske naboer fortsatte. I 1967 brøt Seksdagerskrigen ut, hvor Israel okkuperte Gaza-stripen, samt Vestbredden og Øst-Jerusalem, og dermed kontrollerte hele det historiske Palestina. Denne okkupasjonen varer frem til i dag.
1987-2000 – Intifadaene
I 1987 brøt den første intifadaen ut spontant, et palestinsk folkeopprør mot den israelske okkupasjonen, som var spesielt utbredt i Gaza og på Vestbredden. Palestinske innbyggere gjennomførte sivil ulydighet og boikott av israelske varer, men også mer voldsomme midler som steinkasting og brannbomber på israelske patruljer. Den palestinske motstanden ble slått hardt ned på. I 2000 brøt den andre intifada ut, og var betraktelig mer voldelig enn den første med blant annet selvmordsbombing fra militante grupper. Den brøt ut grunnet oppdemmet frustrasjon mot okkupasjon og undertrykking, på tross av økt dialog og forsøk på fred på 1990-tallet.
2005 – Et kortvarig håp om fred
I 2005 trakk Israel seg tilbake fra Gaza-stripen, og overlot kontrollen til de såkalte palestinske selvstyremyndigheter. Dette ble sett på som et forsøk på å oppmuntre til fred og skape en vei mot en tostatsløsning. Tilbaketrekningen førte ikke til fred, og Gazas administrasjon ble tatt over av den palestinske militante gruppen Hamas etter en kort borgerkrig mellom dem og Fatah som ledet de palestinske selvstyremyndighetene.
Dette var ikke akseptabelt for Israel, og siden da har det vært mange episoder med vold og konflikt mellom Israel og Gaza. Rakettangrep fra Gaza inn i Israel og israelske militæroperasjoner mot Gaza har vært vanlige hendelser. I 2007 innførte Israel en blokade mot Gazastripen som innebar store begrensninger på forsyninger og inn- og utreise fra Gaza som har forverret humanitære forhold i området, med mangel på mat, medisiner og andre nødvendigheter for lokalbefolkningen.
På tross av gjentatte forsøk på fredsforhandlinger, har konflikten i praksis gått i stå. Israel okkuperer fortsatt Vestbredden, Gaza og Øst-Jerusalem samtidig som israelske bosettinger på Vestbredden har økt i stor grad. Palestinerne er dypt splittet mellom de to hovedmotstanderne Fatah, som styrer på Vestbredden, og Hamas, som styrer på Gaza.
7. oktober 2023 – siste eskalering
1.oktober 2023 entret man en ny fase i den lange konflikten, da Hamas gikk til overraskende angrep på Israel med raketter og ved å bryte seg ut av Gazastripen og inn på israelsk område. Der ble over 1200 mennesker drept, og ca. 240 mennesker ble tatt med tilbake inn på Gazastripen som gisler. Israel svarte med massive bombeangrep mot Gazastripenog etter hvert en bakkeinvasjon.
Krigshandlingene har vært svært brutale med omfattende skader på sivil infrastruktur, skoler, sykehus, veier og vann- og strømannlegg. Nesten 70 000 palestinere har blitt drept, over 170 000 er skadet, og tusenvis er fortsatt savnet under sammenraste bygninger. I praksis har hele sivilbefolkningen blitt tvunget til å forlate hjemmene sine opptil flere ganger. Over tre fjerdedeler av Gazas bygninger er enten skadet eller sammenrast som følge av krigen, nesten alle skoler er skadet av krigen, sykehus og helsesentre har jevnlig blitt angrepet, og nesten all jordbruksarealet på Gaza er ødelagt. Det har vært ekstremt vanskelig å få nødhjelp inn til befolkningen på Gaza. Dette er på grunn perioder med full blokade, stengte grenseoverganger, og sterk kontroll og overvåkning av alle forsyninger som skal transporteres inn til befolkningen. Dette førte til enorme mangler på drivstoff, medisiner, medisinsk utstyr, men også kritiske forsyninger som mat og rent vann. Sommeren 2025 ble hungersnød erklært av FN på deler av Gazastripen.
Under krigshandlingene satt israelske gisler i fangenskap på Gaza uten tilgang til helsehjelp eller kontakt med sine familiemedlemmer. Noen gisler døde i fangenskap mens andre ble sluppet fri som en del av utvekslinger av gisler og palestinske fanger som partene ble enige om. Disse utvekslingsoperasjonene ble gjennomført av Røde Kors som en nøytral tilrettelegger som kjørte bussene med de frigjorte menneskene.

Barn på Gaza
Ifølge UNICEF er ca. 17 000 barn i Gaza alene uten foreldre, og ca. 1,2 millioner barn har behov for psykisk helsehjelp. (Oktober, 2024)
Over 40.000 døde
95.000 skadde
10.000 savnet
2025
Våpenhvile x 2
I januar 2025 ble den første av to våpenhviler dette året inngått mellom partene. Da fikk man gjennomført utvekslinger av gisler og fanger, og økt nødhjelpen til sivilbefolkningen.
Men avtalen brøt sammen allerede 18. mars samme år. Etter dette ble situasjonen enda verre på Gazastripen, blant annet ble det full blokade av nødhjelp inn til Gaza, en blokade som varte i ca. 2 måneder.
10. oktober 2025 ble det på nytt inngått våpenhvileavtale mellom Israel og Hamas, basert på en avtale som ble lagt frem at den amerikanske presidenten. Som del av våpenhvilen ble de resterende levende gislene og over 1800 palestinske fanger frigjort. Etter at den nye våpenhvilen trådte i kraft, har alle de 20 gjenlevende israelske gislene, samt en del av de 28 døde gislene, blitt returnert til Israel. 1968 palestinske fanger er sluppet fri. Røde Kors kjørte bussene med de frigjorte gislene og fangene.
Det har hele tiden vært vanskeligheter og uenigheter. Det er særlig to brudd partene kritiserer hverandre for:
- Israel hevder Hamas allerede har brutt avtalen ved å ikke returnere alle de 28 døde gislene, mens Hamas på sin side mener de trenger lenger tid for å finne alle de avdøde, da en del av dem befinner seg under sammenraste bygninger.
- Noe nødhjelp har blitt sluppet inn på Gaza, men langt under det som ble avtalt.
På nyåret 2026 holder denne våpenhvilen fortsatt i stand, men den har vært preget av flere brudd på avtalen med sporadiske kamper og angrep mot Gaza. Man har sett en liten økning i nødhjelpen, men det er fortsatt svært vanskelig og komplisert å få godkjent nødhjelpsforsendelser inn gjennom de få åpne grenseovergangene. Hundretusenvis av sivile begynte å returnere til det som var igjen av hjemmene sine. Mange bor i midlertidige teltleirer, i skadede skoler, under åpen himmel, i ødelagte bygninger og de aller heldigste i de gamle hjemmene sine. Barn og ungdom har ikke fått gjennomført formell skolegang på over to år. Det er ikke bare bygningene på Gaza som må gjenoppbygges, men et helt samfunn og et helt folk. Befolkningen på Gaza er traumatiserte og vil ha behov for både psykisk støtte og humanitær hjelp i lang tid for få sine grunnleggende behov dekket.
I november 2025 vedtok FNs Sikkerhetsråd en resolusjon som støtter den amerikanske presidentens 20-punkts plan for Gaza. Det betyr at den er støttet av verdens mektigste land og har folkerettslig betydning. Avtalen innebærer blant annet at man skal etablere en internasjonal fredsstyrke for Gaza, et organ som skal midlertidig styre Gaza og sørge for offentlige tjenester for befolkningen, og sørge for grunnleggende forsyninger inn til Gazastripen. Avtalen innebærer også bestemmelser om at Israel skal gradvis trekke seg tilbake fra de områdene som de okkuperer i Gaza, og at Hamas skal avvæpnes. Dersom visse betingelser er oppnådd, skal det, ifølge avtaleteksten, legges til rette for en palestinsk stat.


Å vende hjem
Gaza i ruiner
Intervju med tidligere generalsekretær i Røde Kors
Lange perioder med lidelse, sorg og frykt
På Gaza har flere tusen mennesker blitt drept siden terroranslaget fra Hamas 7. oktober 2023 og Israels motoffensiv. Flere millioner mennesker lever i frykt, det er ødeleggelser og mangel på alt man trenger for å leve.
– For hver dag som går blir situasjonen verre. Medisiner og nødhjelp brukes opp i et langt raskere tempo enn nye forsyninger kommer inn. Det er enormt krevende å opprettholde et helsetilbud, forteller Anne Bergh, daværende generalsekretær i Norges Røde Kors.
Ifølge FN har helsetjenestene på Gaza kollapset og 21 av sykehusene der er ute av drift. På Gaza er det nå desperat mangel på mat, vann og sikkerhet. 85 prosent av befolkningen har ifølge FN flyktet fra sine hjem. Mange har ikke tak over hodet.
– Foreldre går uten mat for å gi det de får tak i til barna. Nå frykter vi også spredning av smittsomme sykdommer på grunn av vannmangel. I tillegg er nå alle renseanlegg for kloakk ute av drift, så kloakken
skylles urenset ut i havet og flyter noen steder rundt i gatene.
Palestinsk Røde Halvmåne har to sykehus på
Gaza, hvor kun ett av disse nå fremdeles er operativt. Røde Halvmåne deler ut mat, setter opp telt og gir livreddende førstehjelp blant annet gjennom sin ambulansetjeneste.
– Over 15.000 mennesker har fått førstehjelp av frivillige og ansatte fra Palestinsk Røde Halvmåne, i tillegg jobber Den internasjonale Røde Kors-komiteen med å støtte sykehus på Gaza, blant annet gjennom et kirurgisk team som jobber på et sykehus i Khan Younis, forteller Bergh.
Intervju med Anne Bergh, daværende generalsekretær i Norges Røde Kors, 15.01.2024.

9. mai 2024 åpnet Røde Kors feltsykehus på Gaza

Det var tungt, men fint å kunne hjelpe
Sykepleier Turid Andreassen jobbet i Gaza for Det internasjonale Røde Kors (ICRC) i fem uker i desember og januar. – Situasjonen forverret seg fra dag til dag. Bombene falt oftere og det kom stadig flere pasienter til sykehuset, forteller hun.
Turid Andreassen er en erfaren sykepleier som til daglig jobber på Haukeland sykehus i Bergen. I årenes løp har hun vært ute på mange delagatoppdrag over hele verden. Oftest i krigs- og katastrofeområder.
– Det som skjer på Gaza-stripen er så forferdelig. Jeg har møtt så mange mennesker, og det er så mange skjebner, sier hun og forteller om en storfamilie på opptil 85 stykker som bodde i samme hus fordi familiemedlemmer hadde flyktet nordfra til sør på Gazastripen. Så ble huset truffet av en bombe og det var kun tre familiemedlemmer igjen. Det er hjerteskjærende.
Tilsvarende hendelser hørte hun om daglig. Bombene gir store brannskader og pasientene kommer til sykehuset med store og ofte svært stygge sår. Det kirurgiske teamet fra ICRC som driver en operasjonsavdeling på European Gaza Hospital har gjennomført flere hundre operasjoner siden oktober.
– De med mindre skader kom på akuttmottaket og fikk behandling der, mens de med mer alvorlige skader ble innlagt på avdelingen vår. Det var både barn, voksne og gamle. Det var tungt, og det er så mange tunge skjebner. Men alt vi kunne gjøre for å
hjelpe, synes jeg var fint. Befolkningen kommer til å trenge helsehjelp i månedsvis når vi endelig får en våpenhvile. Uansett når krigshandlingene tar slutt, så er det et sønderknust samfunn og helsevesen som kommer til å trenge massevis av hjelp utenfra i lang tid fremover, understreker hun.
Sov i korridorene for å komme unna bombene
Turid og de andre helsearbeiderne sov i et bygg i nærheten av sykehuset.
– Vi sov på madrasser i korridoren. Det var ingen vinduer, så det var et trygt sted å være. Vi hadde toaletter, kaldt vann som vi kunne varme og nok mat, så sånn fungerte alt bra, forteller Turid.
Bombingen hørte de hver eneste dag og sammen med de lokale sykepleierne jobbet hun 11-12 timer hver dag.
– Kollegene mine var godt kvalifiserte sykepleiere og leger som kom fra nord i Gaza, der sykehuset de jobbet på var blitt bombet og ikke eksisterte mer, sier hun og forteller at hovedjobben var å stelle med sår. Det var kjempestore sår, mange amputasjoner
og mange hadde behov for mye smertestillende. Det var noen fæle greier.
Turid brukte også en del tid på undervisning og veiledning av de lokale sykepleierne, som blant annet i stell av sårene til pasientene.
De fleste av pasientene hadde så store skader at de trengte lange sykehusopphold, men det kom stadig flere skadde, så avdelingen ble fullere og fullere og presset ble større og større, forteller hun.
I alle vanskelige oppdrag, er det viktig å ha noen åsnakke godt med.
– Det var et veldig fint team og vi snakket mye sammen. Her hadde jeg opp til flere jeg kunne snakke med. Det gjorde at dagene gikk fint, det var en god tone og det var viktig, avslutter Turid.
I 2021 ble Turid tildelt Florence Nightingale-prisen av det internasjonale Røde Kors for sitt arbeid.
Tekst: Olav A. Saltbones og Marianne Wellén/Røde Kors


Røde Kors på Gaza
Hvordan jobber Røde Kors i Palestina?
Nødhjelp
Situasjonen på Gaza sommeren 2025
- Kampene fortsetter på Gazastripen, og situasjonen på Vestbredden har forverret seg med stadig flere militære angrep.
- Over 41 000 palestinere er drept, 94 000 er såret og over 80 000 hjem er ødelagt.
- Flere israelske gisler har blitt drept, noe som har utløst nye store protester i Israel. Medierapporter antyder at 60 gisler fortsatt er i fangenskap.
- Israelske angrep i Libanon og Syria har skapt ytterligere usikkerhet i regionen.
- Røde Kors’ feltsykehus er fortsatt i drift og har gitt medisinsk behandling til over 25 000 mennesker

Barn i Gaza vil dø
«Barn vi møter i Gaza forteller oss hva de ønsker seg, det er en aktivitet vi kaller «ønskesky». Før sa de «jeg skulle ønske jeg kunne gå på skolen», «jeg ønsker meg fred», og «jeg skulle ønske jeg kunne møte vennene mine igjen».
De siste månedene har mange sagt «jeg skulle ønske jeg hadde mat». Og nå de siste ukene sier stadig flere at de skulle ønske de var døde:
«Jeg skulle ønske jeg var i himmelen der mamma er, i himmelen der det er kjærlighet, mat og vann»
Det er ikke til å holde ut»
– Mats Harlem, Redd Barna
Nabolandene Libanon og Syria også berørt
Røde Kors-bevegelsen yter nå bistand til tusenvis av mennesker på flukt både i Libanon og Syria.

Kommer hjelpen frem?
Nivået på nødhjelp inn til Gaza er fortsatt altfor lite sammenlignet med de enorme behovene.
Det er et akutt behov for å skape trygg og uhindret humanitær tilgang for å redde liv og sørge for jevn bistand inn til Gaza. Likevel har den kontinuerlige bombingen, tungvinte godkjenningsprosesser og også israelske aktivister som hindrer nødhjelp inn til Gaza, gjort det svært vanskelig å få inn nødhjelp, og har også ført til en drastisk nedgang i nødhjelp inn til Gaza den siste tiden.
To grenseoverganger er nå delvis åpne for humanitær nødhjelp; Rafah via Egypt og Kerem Shalom via Israel. Noen forsendelser med nødhjelp kommer frem og er et positivt signal som viser at det er mulig å finne løsninger for å få livsviktig nødhjelp inn. Men det trengs regelmessig leveranse av nødhjelp til innbyggerne på Gaza, og andelen nødhjelp som kommer inn, er ikke i nærheten av å dekke behovene i denne katastrofale humanitære situasjonen.
- Det er en kritisk mangel på drivstoff. Sykehus kan ikke driftes uten drivstoff. Vannbehandlingsanlegg kan ikke levere vann uten drivstoff. Røde Kors har vært i stand til å levere drivstoff i små partier for å holde helseinstitusjoner og vannsystemer på Gaza i gang, men nå er også vi i ferd med å tømme alle våre lagre på Gaza. Dette setter befolkningen i store fare.
- I januar ankom i gjennomsnitt over 100 lastebiler med nødhjelp per dag. Siden 9. februar har det kun vært fire dager hvor antallet har vært over 100. I perioden 15.-20. februar ankom kun 374 lastebiler. Det har den siste tiden vært flere dager med under 10 lastebiler om dagen.
- Ifølge FNs Integrated Food Security Phase Classification (IPC), som måler matsikkerhet, er hele Gazas befolkning klassifisert som IPC fase 3 eller høyere. Det vil si at 100% av menneskene på Gaza lider av matmangel, og det er den høyeste andelen mennesker som lider av akutt matusikkerhet som FN har noensinne målt i et land.
- 335 000 barn og 155 000 gravide kvinner er de som er aller mest utsatt for alvorlig underernæring i perioden fremover hvis ikke nødhjelpsinnsatsen økes.
- UNICEF rapporterer at palestinske barn på Gazastripen har kun tilgang til 10% av sitt ordinære vannforbruk.
- Flere FN organisasjoner har varslet om hungersnød og at det «rett og slett ikke er nok mat» på Gaza.