Konflikten kan forenklet sies å være mellom en stat, Israel, og et folk med et ønske om sin egen fullverdige stat, palestinere. Konflikten handler i hovedsak om uenigheter rundt hvem som har rett til ulike landområder og retten til statsdannelser. Det er gjennomført flere runder med forsøk på å mekle en varig fred fra internasjonale aktører uten at de har lyktes, og situasjonen forblir svært ustabil. For å forstå hvordan denne konflikten har vokst frem må vi se på noen viktige historiske hendelser i regionen. 

På slutten av 1800-tallet flyttet mange europeiske jøder til det området i Midtøsten som vi i dag ofte kaller det historiske Palestina, som da var administrert av det Ottomanske riket. Etter første verdenskrig ble området gitt det britiske imperiets administrasjon som et såkalt mandatområde. Dette området utgjør både det som i dag utgjør Israel, og de okkuperte områdene vi i dag kaller Palestina, Gaza og Vestbredden. Jødene som flyttet til dette området ønsket etter hvert sterkt å etablere sin egen stat i dette området. De lokale palestinerne opplevde at dette skjedde på bekostning av deres rettigheter og statsdannelse i samme område. 

1947-1967 

Etter andre verdenskrig, jødeforfølgelsen, og folkemordet under Holocaust økte immigrasjonen betydelig og jødenes krav om en egen stat ble forsterket., I 1947, delte FN det tidligere britiske mandatområdet Palestina inn i to separate deler: en jødisk stat, Israel, og en arabisk stat, Palestina. Planen ble akseptert av den jødiske delen, men ble avvist av palestinerne og den arabiske verden. Tildelingen førte til stor uro og vold mellom den palestinske befolkningen og den jødiske nybyggerbefolkningen som allerede hadde svært anspente relasjoner grunnet jødisk migrasjon til Palestina. Dette eskalerte til en fullskala krig i 1948, kjent som Israels uavhengighetskrig for israelerne, eller Nakba (katastrofen) for palestinerne. Under denne krigen ble Gazastripen okkupert av Egypt, Vestbredden av Jordan, mens Israel tok kontroll over større områder enn det de var tildelt av FN. I tillegg ble over 750 000 Palestinere fordrevet fra sine hjem og ble spredt over regionen. 

Etter krigen ble Gaza-stripen underlagt egyptisk administrasjon, men konflikten mellom Israel og arabiske naboer fortsatte. I 1967 brøt Seksdagerskrigen ut, hvor Israel okkuperte Gaza-stripen, samt Vestbredden og Øst-Jerusalem, og dermed kontrollerte hele det historiske Palestina. Denne okkupasjonen varer frem til i dag. 

I 1987 brøt den første intifadaen ut spontant, et palestinsk folkeopprør mot den israelske okkupasjonen, som var spesielt utbredt i Gaza og på Vestbredden. Palestinske innbyggere gjennomførte sivil ulydighet og boikott av israelske varer, men også mer voldsomme midler som steinkasting og brannbomber på israelske patruljer. Den palestinske motstanden ble slått hardt ned på. I 2000 brøt den andre intifada ut, og var betraktelig mer voldelig enn den første med blant annet selvmordsbombing fra militante grupper. Den brøt ut grunnet oppdemmet frustrasjon mot okkupasjon og undertrykking, på tross av økt dialog og forsøk på fred på 1990-tallet. 

I 2005 trakk Israel seg tilbake fra Gaza-stripen, og overlot kontrollen til de såkalte palestinske selvstyremyndigheter. Dette ble sett på som et forsøk på å oppmuntre til fred og skape en vei mot en tostatsløsning. Tilbaketrekningen førte ikke til fred, og Gazas administrasjon ble tatt over av den palestinske militante gruppen Hamas etter en kort borgerkrig mellom dem og Fatah som ledet de palestinske selvstyremyndighetene. 

Dette var ikke akseptabelt for Israel, og siden da har det vært mange episoder med vold og konflikt mellom Israel og Gaza. Rakettangrep fra Gaza inn i Israel og israelske militæroperasjoner mot Gaza har vært vanlige hendelser. I 2007 innførte Israel en blokade mot Gazastripen som innebar store begrensninger på forsyninger og inn- og utreise fra Gaza som har forverret humanitære forhold i området, med mangel på mat, medisiner og andre nødvendigheter for lokalbefolkningen.  

På tross av gjentatte forsøk på fredsforhandlinger, har konflikten i praksis gått i stå. Israel okkuperer fortsatt Vestbredden, Gaza og Øst-Jerusalem samtidig som israelske bosettinger på Vestbredden har økt i stor grad. Palestinerne er dypt splittet mellom de to hovedmotstanderne Fatah, som styrer på Vestbredden, og Hamas, som styrer på Gaza.

1.oktober 2023 entret man en ny fase i den lange konflikten, da Hamas gikk til overraskende angrep på Israel med raketter og ved å bryte seg ut av Gazastripen og inn på israelsk område. Der ble over 1200 mennesker drept, og ca. 240 mennesker ble tatt med tilbake inn på Gazastripen som gisler. Israel svarte med massive bombeangrep mot Gazastripenog etter hvert en bakkeinvasjon.

Krigshandlingene har vært svært brutale med omfattende skader på sivil infrastruktur, skoler, sykehus, veier og vann- og strømannlegg. Nesten 70 000 palestinere har blitt drept, over 170 000 er skadet, og tusenvis er fortsatt savnet under sammenraste bygninger. I praksis har hele sivilbefolkningen blitt tvunget til å forlate hjemmene sine opptil flere ganger. Over tre fjerdedeler av Gazas bygninger er enten skadet eller sammenrast som følge av krigen, nesten alle skoler er skadet av krigen, sykehus og helsesentre har jevnlig blitt angrepet, og nesten all jordbruksarealet på Gaza er ødelagt. Det har vært ekstremt vanskelig å få nødhjelp inn til befolkningen på Gaza. Dette er på grunn perioder med full blokade, stengte grenseoverganger, og sterk kontroll og overvåkning av alle forsyninger som skal transporteres inn til befolkningen. Dette førte til enorme mangler på drivstoff, medisiner, medisinsk utstyr, men også kritiske forsyninger som mat og rent vann. Sommeren 2025 ble hungersnød erklært av FN på deler av Gazastripen.

Under krigshandlingene satt israelske gisler i fangenskap på Gaza uten tilgang til helsehjelp eller kontakt med sine familiemedlemmer. Noen gisler døde i fangenskap mens andre ble sluppet fri som en del av utvekslinger av gisler og palestinske fanger som partene ble enige om. Disse utvekslingsoperasjonene ble gjennomført av Røde Kors som en nøytral tilrettelegger som kjørte bussene med de frigjorte menneskene.