• Etter at militæret tok makten i et kupp i februar 2021, har situasjonen blitt mye verre. Rundt 18 millioner mennesker trenger humanitær hjelp, mot 1 million før kuppet. Over 1,5 million mennesker er på flukt i sitt eget land, og omtrent halve befolkningen lever i fattigdom.
• Prisene på drivstoff, mat, byggematerialer og andre nødvendige varer har økt kraftig, og flere mennesker havner i fattigdom.
• Konflikter i mange delstater gjør det vanskelig for hjelpeorganisasjoner å nå frem til de som trenger det mest. Det er også krevende å få tillatelser fra myndighetene.
• Myanmar er blant verdens mest katastrofeutsatte land, og er også blant de mest sårbare for klimaendringer.

Fra demokrati til militærstyre

Da landet ble selvstendig, hadde det et demokrati med flere politiske partier. Men det var mye uro, og flere folkegrupper ønsket mer selvstyre. I 1962 gjennomførte militæret et kupp. Generalen Ne Win tok makten og innførte et strengt militærstyre som isolerte landet fra omverdenen. Mange mennesker levde i fattigdom.

Protester og håp om forandring

På slutten av 1980-tallet protesterte folk for demokrati, men militæret slo hardt ned på demonstrasjonene. Aung San Suu Kyi ble et viktig symbol for demokratibevegelsen. Partiet hennes vant valget i 1990, men militæret nektet å gi fra seg makten.

Fra 2011 begynte landet sakte å åpne seg. Valget i 2015 ga håp om mer demokrati, men militæret beholdt fortsatt mye makt bak kulissene.

Nytt kupp i 2021

I 2021 tok militæret igjen makten. Store protester brøt ut, men militæret svarte med vold. Flere motstandsgrupper jobber i dag sammen for å kjempe mot militæret, og landet er inne i en alvorlig krise.

En langvarig konflikt

Myanmar har hatt konflikter nesten hele tiden siden 1948. Mange etniske grupper – som Karen, Kachin og Shan – har kjempet for mer selvstyre fordi myndighetene ikke har fulgt opp tidligere løfter. Derfor omtales dette ofte som verdens lengste borgerkrig.

Etter kuppet i 2021 har kampene blitt kraftigere, og mange områder kontrolleres nå av motstandsgrupper i stedet for militæret.

I desember 2025 og januar 2026 ble det avholdt et nytt valg i tre runder, i regi av militæret. Valget hadde lav oppslutning i befolkningen, og ble kritisert av bl.a. FN for ikke å være et fritt og rettferdig valg.

Kort oppsummert

Myanmar har gått fra demokrati til militærstyre, fått håp om demokrati – og deretter havnet tilbake i militærstyre. I tillegg har landet vært preget av konflikter mellom myndighetene og ulike etniske grupper i over 75 år.