Lærer

Krigen fortalt

Et år med krig

Skriv in tekst

Tekst her

Skriv inn tekst

Tekst her

15. april 2024

Et år med konflikt i Sudan

Konflikten pågår for fullt i Sudan, over ett år etter at den startet. Kampene i Khartoum, Darfur og andre deler av landet har eskalert og rundt 14,742 mennesker er drept i kamphandlingene. Verdens matvareprogram (WFP) advarer at Sudan kan oppleve den største matkrisen i verden ettersom nesten 90% av befolkningen ikke har tilgang til mathjelp. Færre enn 20% av helsesentrene i Khartoum fungerer som normalt. 70 – 80% % er helt eller delvis ute av drift. Dette har ført til at 15 millioner mennesker ikke har tilgang til helsehjelp.

De humanitære konsekvensene

Antallet mennesker som har behov for nødhjelp steg fra 15,8 million før konflikten (målt november, 2022) til 24,8 millioner raskt etter konflikten startet (målt i desember 2023). 8,1 millioner mennesker har blitt tvunget fra hjemmene sine: 6,3 millioner er internt fordrevne og 1,8 millioner har flyktet over landegrensene.

Matkrise
Verdens matvareprogram (WFP) advarer om at Sudan kan oppleve den største matkrisen i verden. WFP kommer rett og slett ikke frem til menneskene som har behov for mat i utilgjengelige områder (dette omfatter rundt 90% av befolkningen). 18 millioner mennesker i Sudan har behov for mathjelp, inkludert nærmere 5 millioner på krisenivå. Men krisen i Sudan har konsekvenser utover i regionen og rammer ytterligere 7 millioner mennesker i Tsjad og Sør-Sudan – til sammen 25 millioner mennesker. Sør-Sudan, som er et av de fattigste og mest ressurssvake landene i verden, har tatt imot nesten 600.000 mennesker fra Sudan.

Helse
Færre enn 20% av helsesentrene i Khartoum er helt funksjonelle; 70 – 80% % er helt eller delvis ute av drift. Dette har ført til at 15 millioner mennesker ikke har tilgang til helsehjelp. Siden konflikten Al Geneina, vest Darfur. ICRC støttet løslatelsen av 64 barn tatt til fange i konflikten.

Kilde: ICRC Sudan
Skrevet av Ramon Olaf Broers, seniorrådgiver, region Afrika/Norges Røde Kors

Visste du at?

tekst her

Kjappe fakta (midlertidig - ikke bruk)

Hovedpunkter for konflikten (midlertidig - ikke bruk)

Test

284 angrep på helsetjenester

15 millioner mennesker uten helsehjelp (det er 29% av befolkningen på 51 millioner)

Kan bli verdens største matkrise. 18 millioner mennesker har behov for mathjelp, inkludert 5 millioner på krisenivå

Kjappe fakta

Relevante saker

Her er et bilde av ett fjell i Sudan

To søstre på sykehus med skuddskader

Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem

Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum v Lorem ipsum Lorem ipsumLorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum v Lorem ipsum Lorem ipsumLorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum v Lorem ipsum Lorem ipsumLorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum v Lorem ipsum Lorem ipsumLorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum v Lorem ipsum Lorem ipsumLorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum v Lorem ipsum Lorem ipsumLorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum v Lorem ipsum Lorem ipsum

Her er et bilde av ett fjell i Sudan

To søstre på sykehus med skuddskader

Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum

Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum v Lorem ipsum Lorem ipsumLorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum v Lorem ipsum Lorem ipsumLorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum v Lorem ipsum Lorem ipsumLorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum v Lorem ipsum Lorem ipsumLorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum v Lorem ipsum Lorem ipsumLorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum v Lorem ipsum Lorem ipsumLorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum v Lorem ipsum Lorem ipsum

Hvordan jobber Røde Kors i Sudan?

Nødhjelp

Frem til desember 2023 har Norges Røde Kors i samarbeid med Sudan Røde Kors støttet:

– Tre helsesentre, som har blitt renovert i tillegg til at de har mottatt medisinsk utstyr og medisiner. De har også fått støtte til å ansette helsepersonell og har dermed gått fra å være ute av drift til å kunne støtte befolkningen med grunnleggende primærhelsetjenester. Frem til desember 2023 mottok 3.828 mennesker helsehjelp i disse sentrene, inkludert 572 gravide kvinner og over 1000 barn med sykdommer.

– Fire mobile helseklinikker, som hjalp 2.842 mennesker med helsehjelp i Sinnar og White Nile.

– 45 frivillige fra Sudan Røde Kors, som ble opptrent i helsepromotering, og de nådde ut til nesten 1.500 mennesker med viktig informasjon om sykdommer og andre helseproblemer. 45 av de 1.500 ble henvist til nærmeste helsesenter for oppfølging.

Den internasjonale Røde Kors komiteen har, med støtte fra Norges Røde Kors, bidratt bl.a. med støtte til 26 sykehus, medisinsk utstyr og førstehjelpspakker.

Røde Kors hjelper også mange av landene rundt Sudan med å ta imot og hjelpe sudanske flyktninger.

Ung gutt tar selfie på Gaza foran ødelagte bygninger

Visste du at?

Tekst her

Historier (midlertidig - ikke bruk)

Innblikk i hverdagen (midlertidig - ikke bruk)

Ung gutt tar selfie på Gaza foran ødelagte bygninger

7. juni 2023

Torem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit. Nunc vulputate libero et velit interdum, ac aliquet odio mattis. Torem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit. Nunc vulputate libero et velit interdum, ac aliquet odio mattis.

Torem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit. Nunc vulputate libero et velit interdum, ac aliquet odio mattis. Torem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit. Nunc vulputate libero et velit interdum, ac aliquet odio mattis.

Test deg selv!

Åh nei! Du fikk en av tre riktige valg

Planeten synker og vi må ta tiltak nå!

1. Hva betyr det å leve bærekraftig når det kommer til tingene vi allerede har?

2. Hvorfor kan det være lurt å kjøpe brukt istedenfor nye ting?

3. Hva betyr det å handle mer bevisst?

4. Hvorfor er matbevissthet viktig for bærekraft?

5. Hvordan kan vi hjelpe til med å redusere avfallsmengden vår i hverdagen?

6. Hva betyr egenberedskap?

7. Hvorfor er det viktig med egenberedskap i tilfelle klimarelaterte hendelser eller andre uforutsette hendelser?

8. Hvor lenge bør du kunne klare deg med egenberedskap?

1 av 8

Fjell

Konsekvenser

Lorem ipsum

Nøkkeltall

Lorem ipsum

45 %

Lorem ipsum

8 %

Lorem ipsum

34 stk

Lorem ipsum

56 %

Lorem ipsum

22 %

Krigen fortalt

Et år med krig

Skriv in tekst

Tekst her

Skriv inn tekst

Tekst her

Hva gjør de lokale?

Sudan Røde Halvmåne

Til tross for svært vanskelige arbeidsforhold har Sudan Røde Halvmåne (SRCS) sine frivillige og ansatte fra første skudd jobbet med å finne og begrave døde, hjelpe med evakueringer, gjenforene familier, gi førstehjelp, gi psykososial støtte og drifte helsesentre.

Nasjonalforeningen er til stede over hele landet og har 40.000 registrerte frivillige. Av disse har 12.000 aktivt deltatt i det humanitære arbeidet.

Siden konflikten startet har 28 ansatte og frivillige fra Sudan Røde Halvmåne blitt drept.

Konflikten har satt dype spor i SRCS – mange ansatte er personlig rammet og har blitt tvunget på flukt selv, i eller ut av landet.

Til tross for de enorme utfordringene har Sudan Røde Halvmåne vært en av de viktigste humanitære organisasjonene i Sudan.

Mellom 2023 og 2024 samarbeidet Sudan Røde Halvmåne og Den internasjonale Røde Kors-komitéen om å levere mat til 230.000 personer og pengestøtte til 380.000 personer. Til sammen har de hjulpet 7,5 millioner mennesker med nødhjelp.

To menn står med ryggen til. de har logoene til Røde Halvmåne og Den Internasjonale Røde Kors-komiteen på ryggen. Foran dem står sivile i kø for å få utdelt nødhjelp.

Hva gjør ICRC og IFRC?

Det internasjonale Røde Kors

To menn bærer en stor pakke med nødhjelp mellom seg.

IFRC & ICRC

IFRC og ICRC er det internasjonale Røde Kors-nettverket.

IFRC støtter hjelp til sudanske flyktninger og lokale samfunn i Tsjad (80.000), Egypt (450.000), Sør-Sudan (82.000), Den Sentralafrikanske republikk (13.700), Libya (30.000) og Etiopia (50.000). Disse blir blant annet hjulpet med nød-husly, arbeidsmuligheter, kontanter, helsehjelp, rent vann og beskyttelse.

 

Bilde: Koulbous/Tsjad: ICRC distribuerer nødhjelp til sudanesiske flyktninger som har krysset grensen til Tsjad da de flyktet fra volden i Sudan. Foto: Abakar Oumar Cherif/ICRC
En kvinne i fargerik gul kjole bærer en bøtte med vann på hodet. Rundt henne står mange vannkanner og annen nødhjelp.

Vannutdeling i Adré i Tsjad

Vannbehovet i grenseområdene rundt Sudan har skutt i været. Bare i den ene grensebyen Adré i Tsjad har de tatt imot over 150.000 flyktninger.

Sudan Røde Halvmåne og IFRC har kategorisert krisen i Sudan som en nødsituasjon på rødt nivå, som betyr at det haster med økt humanitær hjelp. Betydelige ressurser og koordinert innsats er nødvendig for å møte de humanitære behovene.

Mellom 2023 og 2024 hjalp ICRC 2 millioner sudanere med tilgang til rent vann.

Foto: Alyona Synenko/ICRC
Nærbilde av en lege med hårnett og munnbind som klargjør medisinsk utstyr fra en utstyrstralle.

Sykehus og helseklinikker

ICRC støtter sykehus og helseklinikker både i Sudan og i landene rundt som tar imot flyktninger.

I det siste året av konflikten har ICRC donert traumebehandlingsutstyr til 88 helsesentre ved frontlinjene, som har hjulpet med å behandle 42.000 pasienter. ICRC har sørget for at 6 sykehus kontinuerlig opprettholder helsetjenester ved å gi dem medisinsk utstyr og betale driftskostnadene. ICRC har bl.a. også støttet sudanske flyktninger i Sør-Sudan ved å sende et mobilt kirurgisk team til Renk og støttet driften av et sykehus i grensebyen Adré i Tsjad.

Bilde: En fra legeteamet ved sykehuset i Adré i Tsjad klargjør medisinsk utstyr. Foto: Dennis Sassou Geuipeur/ICRC
Menn og kvinner fra Røde Kors laster av kasser med nødhjelpsutstyr fra et lasteplan.

Elektronisk utstyr

Flyktninger har behov for mer enn mat, vann og helsehjelp.

På bildet ser du ICRC som leverer elektronisk utstyr og andre forsyninger til Den egyptiske Røde Halvmåne (ERC) ved grensen mellom Egypt og Sudan, for å hjelpe flyktninger fra Sudan med telefon- og nettkommunikasjon, slik at de kan få kontakt med sine kjære igjen.

Dette er en del av Restoring Family Links-programmet til ICRC, som har som mål å forhindre separasjon og gjenopprette og opprettholde kontakt mellom familiemedlemmer i tider med væpnet konflikt eller andre voldssituasjoner.

Denne leveransen innehold blant annet stoler, bord, telt, mobiltelefoner, sim-kort, strømkabler og generatorer som vil bli brukt til å sette opp telefonkiosker. 

Foto: Nada Deeya/ICRC

Hva gjør vi?

Norges Røde Kors

Ikke lenge etter at konflikten brøt ut i Sudan i april 2023, startet Norges Røde Kors et samarbeid med Sudan Røde Halvmåne (SRCS) for å forbedre helsetjenester og beskyttelsen til mennesker rammet av konflikten, både internt i Sudan og i grenseområdene til Tsjad, hvor flere sudanesere har flyktet. Norges Røde Kors har etablert et landkontor i Port Sudan.

Fra april til september 2024 hjalp Norges Røde Kors over 35.000 personer med primærhelsetjenester. Dette var vanskelig siden tjenestene ble levert i områder med aktiv konflikt, og vi måtte dermed tilpasse oss ved å flytte og etablere tjenestene på nye steder, i tillegg til å levere dem via mobile klinikker. Norges Røde Kors støtter helsetjenester i White Nile, Sennar og Sentral Darfur med ett helsesenter og to mobile helseteam i hver stat, samt med folkehelseaktiviteter. De tre helsesentrene ble renovert og utstyrt med medisinsk utstyr og medisiner og det ble gitt støtte til lønnen til helsearbeiderne. Totalt i 2024 hjalp Norges Røde Kors over 100.000 personer med helsehjelp i de fire helsesentrene.

I tillegg hjalp vi over 43.000 personer via 12 mobile helseenheter og 6 mobile nødhjelpsenheter, sendt ut til ni forskjellige regioner.

Norges Røde Kors trente også 180 helsearbeidere og 220 frivillige i 2024.

Krigen forklart

Sudan

Befolkningen i Sudan hadde levd 30 år under et brutalt diktatur. Så gjorde folket opprør og krevde at presidenten gikk av. Det ble innført et midlertidig styre og det var enighet om at det skulle holdes et demokratisk valg av ny president. Fire år senere var det full krig. Hva skjedde?

Bakgrunnen for krigen

Frem til 2019 var Omar al-Bashir president i Sudan. Han kom til makten ved statskupp og har blitt omtalt som en brutal diktator som blant annet forbød alle andre politiske partier og forfulgte og drepte motstanderne sine. Under han brøt det også ut borgerkrig i landet, noe som førte til at Sør-Sudan i 2011 erklærte seg uavhengige og nå er en selvstendig stat. Den internasjonale straffedomstolen i Haag har tiltalt og utstedt arrestordre på Al-Bashir for folkemord. I 2019 ble Al-Bashir avsatt som president etter voldsomme protester fra befolkningen.

Sudans væpnede styrker (SAF), den paramilitære gruppen Rapid Support Forces (RSF) og sivile politiske ledere ble enige om en overgang til demokratisk styre, inkludert at RSF og SAF skulle slås sammen. Likevel ble det fort uenigheter om hvem som skulle ha hva slags type makt i det nye sikkerhetssystemet, og det førte til slutt til åpne kamper mellom partene. Den væpnede konflikten i Sudan brøt ut 15. april 2023 mellom SAF og RSF.

Konflikten startet på samme tidspunkt flere steder i landet og spredte seg fort. Kampene pågår fortsatt, hovedsakelig i tett befolkede byområder, særlig i hovedstaden Khartoum, men også i regionen Darfur. Khartoum er nå som en spøkelsesby med bare 20% – 30% av befolkningen gjenværende.

Kart over nord-øst Afrika der Sudan er markert i rødt.
En mann i hvitt tøy og hvit turban, sitter smilende på en sofa.
Omar Al-Bashir var Sudans president fra 1989 til 2019.

Mennesker på flukt

12,6 mill.

Behov for humanitær hjelp

30 mill.

Antall døde

28700 mennesker

Adré, Abéché universitetssykehus

På jobb i krigsområder

Eleonore Abena Kyeiwaa Asomani er fotograf og «communications officer» for Den internasjonale Røde Kors komitéen (ICRC). Hun rapporterer fra områder med krig og konflikt. Hun befinner seg i grensebyen Adré i Tsjad, og her treffer hun mennesker som har tatt seg over grensen fra Sudan.

– I juli 2023 ble jeg sendt til Øst-Tsjad for å møte mennesker som hadde flyktet fra Sudan til fots på grunn av volden. Jeg tilbrakte to uker på et ICRC-støttet sykehus med pasienter som kom seg etter skuddskader, og hørte hva de hadde å si. Gjennom deres historier så jeg hvor utrolig grusomt krig er for de som ikke kan beskytte seg selv. Men jeg så også hvor enormt sterke de var i sin kamp for å overleve.(…)

– Sykehuset ble bygget på 1970-tallet med en kapasitet på 289 personer. Det må ha vært fem ganger så mange pasienter mens jeg var der. Mødre og deres nyfødte satte seg på trebenker utenfor overfylte rom, skiftet jevnlig den ubehagelige stillingen og prøvde å hvile. Også fødestuen gjorde inntrykk: Den rustrosa stolen mørklagt av flekker var alt annet enn innbydende. Men det var der at spedbarnene tok sine første åndedrag.

– Et medisinsk team fra ICRC (Den internasjonale Røde Kors-komitéen) bestående av to sykepleiere, en anestesilege og en kirurg hadde ankommet en uke før meg for å behandle sårede flyktninger som ankom fra Darfur i Sudan. De hadde med seg kompetanse og engasjement for livreddende arbeid, men forholdene var vanskelige. Hyppige strømbrudd tvang dem til å operere i lyset fra hodelykter, som de ville gjort på provisoriske sykehus i bushen. Det var lite rent vann og medisiner, og mangelen på personell gjorde at de jobbet lange dager.

Rommene der pasientene hvilte etter operasjonen, hadde rader med identiske metallrammede senger med tynne, svarte plastmadrasser. De gulaktige veggene med retrofliser ga et absurd inntrykk av at rommet og hele sykehuset var kaldt. Den kvelende luften minnet meg på noe annet. Heldigvis, mellom sengene, hadde slektninger lagt fargerike matter å sove på og holde vakt, noe som tilførte et innbydende og hjemmekoselig preg.
(…)

Under kan du lese om noen av Eleonoras møter med mennesker som har flyktet fra krigen i Sudan. 

Portrettbilde. En ung kvinne med stort, mørkt hår iført en blå singlet kikker smilende inn i kameraet.
Eleonore Abena Kyeiwaa Asomani. Foto: ICRC

Skutt i armene

To søstre på sykehus

Syv år gamle Naima og fem år gamle Malak ble skutt i sitt hjem av væpnede menn mens moren var hjemme hos en nabo. Først da Sihame løp ut og skrek at det var barn inne, dro mennene. Sihame bar jentene sine over grensen, fast bestemt på å få hjelp til jentene sine.

– Til slutt kom de til Abéché-sykehuset og ble behandlet av ICRCs medisinske team. Begge jentene hadde blitt truffet i armene, ikke beina, så de kunne i det minste vandre rundt og få oppmerksomheten til nykommerne som meg, og leke og bli tatt bilder av ved enhver anledning, slik som alle andre barn ellers i verden.

En mor i en fargerik hijab sitter med sine to små døtre ved siden av seg. Begge jentene har gips på armene. De kikker alvorlig inn i kameraet.
Foto: Denis Sassou Gueipeur/ICRC

Verdens største forflytningskrise

De humanitære konsekvensene

Det har gått snart tre år siden kampene startet i Sudan. De voldelige kampene har ført til en alvorlig humanitær krise hvor 12,6 millioner mennesker er tvunget på flukt; nesten 8,6 millioner internt i landet og nesten 3,8 millioner over landegrensene.

Det er alvorlig mangel på mat, vann, medisiner og drivstoff.

Konflikten er verdens største forflytningskrise og kan utvikle seg til å bli verdens største matkrise, grunnet dårlig tilgang til mat og et høyt antall sultrelaterte dødsfall.

De humanitære behovene steg raskt etter konfliktutbruddet, og antallet mennesker som har behov for nødhjelp steg raskt fra 15,8 millioner før konflikten (målt november, 2022) til 30,4 millioner to år etter.

FN beskriver situasjonen til 2,3 millioner av disse som katastrofal, fordi de står overfor høye nivåer av underernæring, mulig hungersnød, kolerautbrudd og systemiske brudd på internasjonal humanitærrett.

Å miste sine kjære

Midt i verdens største forflytningskrise er
det lett for familier å miste kontakten med hverandre. Til og med desember 2024 hadde ICRC (Den internasjonale Røde Kors-komitéen) mottatt 7.700 forespørsler om hjelp til å finne savnede familiemedlemmer. Uheldigvis er det ikke lett å finne informasjon i kaos, og de fleste vet fortsatt ikke hvor de savnede er.

I 2024 hjalp ICRC 457 personer å finne sine savnede i tillegg til at de tilrettela for 45.000 telefonsamtaler mellom familiemedlemmer i Sudan og hele 400.000 telefonsamtaler for sudanske flytninger i Sør-Sudan, Tsjad, Egypt og Etiopia.

Røde Kors/Røde Halvmåne i disse nabolandene har også gjort en stor innsats med å ta imot flyktninger og sette opp flyktningmottak og sykehus for alle flyktningene som kommer over grensen fra Sudan.

I forgrunnen en soldat som sitter med et gevær i hånden. Uskarpt i bakgrunnen sees en gruppe soldater.
Foto: Tom Stoddart/ICRC
En mann i blå singlet sees fra siden. han sitter på enden av en sykehusseng med det ene benet utstrakt. benet er gipset fra foten til hoften.
Foto: Denis Sassou Gueipeur/ICRC
Konflikten er verdens største forflytningskrise
En ung kvinne i hvit hijab snakker i telefonen mens hun smiler.

Hva gjør de lokale?

Sudan Røde Halvmåne

Til tross for svært vanskelige arbeidsforhold har Sudan Røde Halvmåne (SRCS) sine frivillige og ansatte fra første skudd jobbet med å finne og begrave døde, hjelpe med evakueringer, gjenforene familier, gi førstehjelp, gi psykososial støtte og drifte helsesentre.

Nasjonalforeningen er til stede over hele landet og har 40.000 registrerte frivillige. Av disse har 12.000 aktivt deltatt i det humanitære arbeidet.

Siden konflikten startet har 28 ansatte og frivillige fra Sudan Røde Halvmåne blitt drept.

Konflikten har satt dype spor i SRCS – mange ansatte er personlig rammet og har blitt tvunget på flukt selv, i eller ut av landet.

Til tross for de enorme utfordringene har Sudan Røde Halvmåne vært en av de viktigste humanitære organisasjonene i Sudan.

Mellom 2023 og 2024 samarbeidet Sudan Røde Halvmåne og Den internasjonale Røde Kors-komitéen om å levere mat til 230.000 personer og pengestøtte til 380.000 personer. Til sammen har de hjulpet 7,5 millioner mennesker med nødhjelp.

To menn står med ryggen til. de har logoene til Røde Halvmåne og Den Internasjonale Røde Kors-komiteen på ryggen. Foran dem står sivile i kø for å få utdelt nødhjelp.

Hva gjør ICRC og IFRC?

Det internasjonale Røde Kors

To menn bærer en stor pakke med nødhjelp mellom seg.

IFRC & ICRC

IFRC og ICRC er det internasjonale Røde Kors-nettverket.

IFRC støtter hjelp til sudanske flyktninger og lokale samfunn i Tsjad (80.000), Egypt (450.000), Sør-Sudan (82.000), Den Sentralafrikanske republikk (13.700), Libya (30.000) og Etiopia (50.000). Disse blir blant annet hjulpet med nød-husly, arbeidsmuligheter, kontanter, helsehjelp, rent vann og beskyttelse.

 

Bilde: Koulbous/Tsjad: ICRC distribuerer nødhjelp til sudanesiske flyktninger som har krysset grensen til Tsjad da de flyktet fra volden i Sudan. Foto: Abakar Oumar Cherif/ICRC
En kvinne i fargerik gul kjole bærer en bøtte med vann på hodet. Rundt henne står mange vannkanner og annen nødhjelp.

Vannutdeling i Adré i Tsjad

Vannbehovet i grenseområdene rundt Sudan har skutt i været. Bare i den ene grensebyen Adré i Tsjad har de tatt imot over 150.000 flyktninger.

Sudan Røde Halvmåne og IFRC har kategorisert krisen i Sudan som en nødsituasjon på rødt nivå, som betyr at det haster med økt humanitær hjelp. Betydelige ressurser og koordinert innsats er nødvendig for å møte de humanitære behovene.

Mellom 2023 og 2024 hjalp ICRC 2 millioner sudanere med tilgang til rent vann.

Foto: Alyona Synenko/ICRC
Nærbilde av en lege med hårnett og munnbind som klargjør medisinsk utstyr fra en utstyrstralle.

Sykehus og helseklinikker

ICRC støtter sykehus og helseklinikker både i Sudan og i landene rundt som tar imot flyktninger.

I det siste året av konflikten har ICRC donert traumebehandlingsutstyr til 88 helsesentre ved frontlinjene, som har hjulpet med å behandle 42.000 pasienter. ICRC har sørget for at 6 sykehus kontinuerlig opprettholder helsetjenester ved å gi dem medisinsk utstyr og betale driftskostnadene. ICRC har bl.a. også støttet sudanske flyktninger i Sør-Sudan ved å sende et mobilt kirurgisk team til Renk og støttet driften av et sykehus i grensebyen Adré i Tsjad.

Bilde: En fra legeteamet ved sykehuset i Adré i Tsjad klargjør medisinsk utstyr. Foto: Dennis Sassou Geuipeur/ICRC
Menn og kvinner fra Røde Kors laster av kasser med nødhjelpsutstyr fra et lasteplan.

Elektronisk utstyr

Flyktninger har behov for mer enn mat, vann og helsehjelp.

På bildet ser du ICRC som leverer elektronisk utstyr og andre forsyninger til Den egyptiske Røde Halvmåne (ERC) ved grensen mellom Egypt og Sudan, for å hjelpe flyktninger fra Sudan med telefon- og nettkommunikasjon, slik at de kan få kontakt med sine kjære igjen.

Dette er en del av Restoring Family Links-programmet til ICRC, som har som mål å forhindre separasjon og gjenopprette og opprettholde kontakt mellom familiemedlemmer i tider med væpnet konflikt eller andre voldssituasjoner.

Denne leveransen innehold blant annet stoler, bord, telt, mobiltelefoner, sim-kort, strømkabler og generatorer som vil bli brukt til å sette opp telefonkiosker. 

Foto: Nada Deeya/ICRC

Hva gjør vi?

Norges Røde Kors

Ikke lenge etter at konflikten brøt ut i Sudan i april 2023, startet Norges Røde Kors et samarbeid med Sudan Røde Halvmåne (SRCS) for å forbedre helsetjenester og beskyttelsen til mennesker rammet av konflikten, både internt i Sudan og i grenseområdene til Tsjad, hvor flere sudanesere har flyktet. Norges Røde Kors har etablert et landkontor i Port Sudan.

Fra april til september 2024 hjalp Norges Røde Kors over 35.000 personer med primærhelsetjenester. Dette var vanskelig siden tjenestene ble levert i områder med aktiv konflikt, og vi måtte dermed tilpasse oss ved å flytte og etablere tjenestene på nye steder, i tillegg til å levere dem via mobile klinikker. Norges Røde Kors støtter helsetjenester i White Nile, Sennar og Sentral Darfur med ett helsesenter og to mobile helseteam i hver stat, samt med folkehelseaktiviteter. De tre helsesentrene ble renovert og utstyrt med medisinsk utstyr og medisiner og det ble gitt støtte til lønnen til helsearbeiderne. Totalt i 2024 hjalp Norges Røde Kors over 100.000 personer med helsehjelp i de fire helsesentrene.

I tillegg hjalp vi over 43.000 personer via 12 mobile helseenheter og 6 mobile nødhjelpsenheter, sendt ut til ni forskjellige regioner.

Norges Røde Kors trente også 180 helsearbeidere og 220 frivillige i 2024.

15. april 2024

Et år med konflikt i Sudan

Konflikten pågår for fullt i Sudan, over ett år etter at den startet. Kampene i Khartoum, Darfur og andre deler av landet har eskalert og rundt 14,742 mennesker er drept i kamphandlingene. Verdens matvareprogram (WFP) advarer at Sudan kan oppleve den største matkrisen i verden ettersom nesten 90% av befolkningen ikke har tilgang til mathjelp. Færre enn 20% av helsesentrene i Khartoum fungerer som normalt. 70 – 80% % er helt eller delvis ute av drift. Dette har ført til at 15 millioner mennesker ikke har tilgang til helsehjelp.

De humanitære konsekvensene

Antallet mennesker som har behov for nødhjelp steg fra 15,8 million før konflikten (målt november, 2022) til 24,8 millioner raskt etter konflikten startet (målt i desember 2023). 8,1 millioner mennesker har blitt tvunget fra hjemmene sine: 6,3 millioner er internt fordrevne og 1,8 millioner har flyktet over landegrensene.

Matkrise
Verdens matvareprogram (WFP) advarer om at Sudan kan oppleve den største matkrisen i verden. WFP kommer rett og slett ikke frem til menneskene som har behov for mat i utilgjengelige områder (dette omfatter rundt 90% av befolkningen). 18 millioner mennesker i Sudan har behov for mathjelp, inkludert nærmere 5 millioner på krisenivå. Men krisen i Sudan har konsekvenser utover i regionen og rammer ytterligere 7 millioner mennesker i Tsjad og Sør-Sudan – til sammen 25 millioner mennesker. Sør-Sudan, som er et av de fattigste og mest ressurssvake landene i verden, har tatt imot nesten 600.000 mennesker fra Sudan.

Helse
Færre enn 20% av helsesentrene i Khartoum er helt funksjonelle; 70 – 80% % er helt eller delvis ute av drift. Dette har ført til at 15 millioner mennesker ikke har tilgang til helsehjelp. Siden konflikten Al Geneina, vest Darfur. ICRC støttet løslatelsen av 64 barn tatt til fange i konflikten.

Kilde: ICRC Sudan
Skrevet av Ramon Olaf Broers, seniorrådgiver, region Afrika/Norges Røde Kors

Visste du at?

tekst her

Kjappe fakta (midlertidig - ikke bruk)

Hovedpunkter for konflikten (midlertidig - ikke bruk)

Test

284 angrep på helsetjenester

15 millioner mennesker uten helsehjelp (det er 29% av befolkningen på 51 millioner)

Kan bli verdens største matkrise. 18 millioner mennesker har behov for mathjelp, inkludert 5 millioner på krisenivå

Kjappe fakta

Relevante saker

Her er et bilde av ett fjell i Sudan

To søstre på sykehus med skuddskader

Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem

Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum v Lorem ipsum Lorem ipsumLorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum v Lorem ipsum Lorem ipsumLorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum v Lorem ipsum Lorem ipsumLorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum v Lorem ipsum Lorem ipsumLorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum v Lorem ipsum Lorem ipsumLorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum v Lorem ipsum Lorem ipsumLorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum v Lorem ipsum Lorem ipsum

Her er et bilde av ett fjell i Sudan

To søstre på sykehus med skuddskader

Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum

Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum v Lorem ipsum Lorem ipsumLorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum v Lorem ipsum Lorem ipsumLorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum v Lorem ipsum Lorem ipsumLorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum v Lorem ipsum Lorem ipsumLorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum v Lorem ipsum Lorem ipsumLorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum v Lorem ipsum Lorem ipsumLorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum Lorem ipsum v Lorem ipsum Lorem ipsum

Krigen forklart

Ukraina

Krigen startet allerede i 2014

Ukraina er det nest største landet i Europa. I april 2014 brøt det ut væpnet konflikt i Øst-Ukraina i provinsene Luhansk og Donetsk i Donbass-regionen mellom separatister* og ukrainske myndigheter. Samme år annekterte* Russland Krim-halvøya. Konflikten som startet i 2014 har vedvart og eskalerte dramatisk den 24. februar 2022. Siden da har det vært fullskala krig i landet.

Den 24. februar 2022 rykket russiske styrker inn i Ukraina. Massive angrep over hele landet de påfølgende ukene og månedene har ført til at millioner av mennesker har flyktet fra landet eller blitt internt fordrevet. Over 14 millioner mennesker har flyktet fra sine hjem, hvorav 7,8 millioner til nabolandene Moldova, Romania, Ungarn, Slovakia, Polen, Belarus og Russland og andre europeiske land. 6,5 millioner er internt fordrevet i Ukraina. Krigen har ført til den mest omfattende flyktningkrisen siden andre verdenskrig og en alvorlig humanitær krise.

Røde Kors- og Røde Halvmånebevegelsen har siden konflikten eskalerte gitt nødhjelp til over 10 millioner mennesker. Røde Kors i Norge støtter Ukraina Røde Kors, primært innenfor helse og over 130 000 mennesker har fått helsehjelp gjennom mobile helseteam som støttes av Norges Røde Kors.

*separatister: Personer eller grupper som jobber for å gjøre et område uavhengig eller selvstendig. Separatistene i Ukraina ønsket å frigjøre deler av Donbas-regionen fra Ukraina. De fikk støtte av Russland.

*annektere: Å annektere betyr å ta over eller gjøre til sitt. Brukt om stater så betyr det å erobre et område og erklære at det er sitt.

Over 3 år med krig

I februar 2022 eskalerte situasjonen i Ukraina til en full krig med Russland. Millioner av ukrainere har flyktet og ødeleggelsene i store deler av landet er enorme.

En alvorlig humanitær krise

Krigen i Ukraina har ført til den mest omfattende flyktningkrisen siden andre verdenskrig og en alvorlig humanitær krise. Situasjonen eskalerte i 2022 etter åtte år med konflikt øst i landet.

Stort behov for nødhjelp

Omtrent 3 millioner ukrainere hadde behov for nødhjelp før dette. Nå er tallet oppe i nesten 13 millioner mennesker. Samtidig har nesten 7 millioner ukrainere flyktet fra landet, hovedsakelig til andre europeiske land. Mer enn 3,5 millioner er på flukt i eget land.

Fortsatt kamphandlinger

Det er fortsatt kamphandlinger i øst og nordøstlige deler av Ukraina. Stadige rakett- og droneangrep tar liv og fører til store skader på mennesker og infrastruktur i store deler av landet. Siden konflikten eskalerte i 2022 og frem til slutten av 2024 er det registrert 12 000 sivile dødsfall som følge av krigen. Dette inkluderer 2 400 barn.

Angrep på skoler og helsefasiliteter

Kamphandlingene og rakettangrep i Ukraina har rammet skoler, sykehus, kritisk infrastruktur og offentlige tjenester flere steder i landet. Tilgangen til disse tjenestene er spesielt vanskelig i den østlige delen av landet nær frontlinjene.

Bombing av en boligblokk i Dnipro 14. januar 2023.
Foto: Alexey Gorkiy /Ukraina Røde Kors

Fakta om Ukraina

  • Folketall: 38,9 millioner (2025)
  • Forventet levealder: 74,9 år (2025)
  • Behov for humanitær hjelp: 6 millioner (2025)

(Kilde: FNs utviklingsprogram, FNs nødhjelpskontor OCHA)

Kart Ukraina

Amir, Polina og Nikol flyktet til Norge

På flukt fra Ukraina

Amir (32), Polina (29), Nikol (4) og hunden Chelsea bodde i hovedstaden Kyiv da krigen kom til Ukraina. Foreldrene jobbet og Nikol gikk i barnehagen. De hadde et godt liv i Kyiv.

Da krigen brøt ut, tok det bare noen dager før familien bestemte seg for å flykte. De pakket de viktigste tingene, og begynte å kjøre mot grensa til Polen.

Turen tar vanligvis syv-åtte timer, men fordi det var så mange andre som flyktet samtidig, brukte de fire dager på turen.

Bensinstasjonene langs ruta gikk tomme for bensin, fordi det var så mange på vei i samme retning.

Da de kom til Norge, ble de først tatt imot på det nasjonale asylmottaket i Råde. Der var de i litt under en måned, før de ble sendt videre til Hærøya mottak. Siden Polina jobbet som militæradvokat, måtte hun reise tilbake til Ukraina for å jobbe.

Det skulle gå nesten ni måneder før familien var samlet igjen.

På Hærøya bodde Amir og Nikol på et lite rom, og delte kjøkken og bad med resten av etasjen. Her ble de boende i syv måneder.

Nikol fikk plass i en barnehage i nærheten. Amir brukte dagene og kveldene etter at Nikol hadde sovnet på å lære seg norsk på egenhånd. Han leste barnebøker, lyttet til norsk musikk og lærte av Nikol når hun hadde lært nye ord og uttrykk i barnehagen.

Polina ringte hver kveld for å lese godnatthistorie for Nikol. Noen ganger var strømmen og nettet borte eller flyalarmen hadde gått. Da fikk hun ikke ringt.

«Hvorfor ringer ikke mamma?» spurte Nikol. Amir kunne ikke gi henne noe godt svar. Han visste ikke. Han håpet bare at hun fikk mulighet til å ringe neste kveld.

Etter syv måneder fikk de endelig en leilighet og Amir fikk begynne på norskkurs og språktrening.

Etter nesten ni måneder fra hverandre, kunne endelig Polina flytte til Norge også, og familien var endelig samlet igjen.

To dager senere var det Nikols fireårsdag. Den beste gaven var nok at mamma endelig var hos dem.

Amir, kona Polina og datteren Nikol bodde i Kyiv. Familien på tre flyktet fra Ukraina da krigen eskalerte i februar 2022. Etter å ha bodd på Herøya mottak i flere måneder er de nå bosatt i Porsgrunn kommune. Foto: Nora Sandberg/Norges Røde Kors
Ødelagte bygninger
Ødelagte bygninger i Irpin. Foto: Nora Sandberg/Norges Røde Kors
Foto: Nora Sandberg/Norges Røde Kors
Foto: Nora Sandberg/Norges Røde Kors

Ny i Norge

Ett år senere

Vennligst godta markedsføringsinformasjonskapsel for å se videoen.

Les flere historier om mennesker på flukt fra Ukraina

Bilde av Yuliia

Når det utenkelige skjer

– Jeg gikk til jobb i et rolig liv. Da jeg gikk hjem fra jobb var vi i krig, forteller Yuliia.

Eskaleringen av krigen i Ukraina for tre år siden har drevet millioner av ukrainere på flykt. Yuliia Soroka (31) er en av 92 000 ukrainere som har flyktet fra krigen i Ukraina til trygghet i Norge.

– Vi trodde ikke krigen kunne skje, og tenkte det ville ta slutt. Men etter tre uker skjønte vi at vi ikke kunne bli.

På et nesten prikkfritt norsk forteller Yuliia om sin hjemby Sumy, ved den russiske grensen, hvor den russisktalende befolkningen levde side om side med den ukrainsktalende delen av byen.  

Søsteren har bodd i Norge i mange år, og før pandemien planla Yuliia og mannen hennes å dra på ferie hit. De hadde aldri trodd at de skulle ende opp som flyktninger bare noen år senere.

Som å være i en film
Som vanlig dro hun på jobb på fabrikken for nattskiftet den 23. februar i 2022. Tidlig om morgenen ringte en kollega og fortalte hva som hadde skjedd. – Jeg klarte ikke å ta det innover meg. Jeg fortsatte å jobbe helt til en fra ledelsen kom og sa at vi måtte stoppe produksjonen. «Du må dra hjem», sa han. På vei ut fra fabrikken så Yuliia pansrede kjøretøy komme kjørende inn mot byen.  

– Det føltes helt uvirkelig, som om jeg befant meg i en grusom actionfilm.

Det var ikke aktuelt å dra tilbake til blokkleiligheten. Mens hun var på jobb hadde mannen tatt med seg barna og søkt tilflukt hos foreldrene, som hadde hus med jordkjeller. Det ble deres oppholdssted de neste ukene. De la tepper på det kalde kjellergulvet og forsøkte å gjøre det så komfortabelt som mulig. Kjelleren var fuktig, og det dryppet fra taket, men den største frykten var ikke å fryse, men å bli levende begravet.  

– Vi avtalte med naboene at dersom husene våre ble truffet, så skulle vi grave hverandre frem.

Ikke lenger trygt
Etter flere uker i kjelleren, våget de seg opp en natt for å sove i ordentlige senger. Yuliia forteller at hun våknet av noen forferdelige drønn og instinktivt kastet seg over datteren for å beskytte og få henne i trygghet. En bombe slo ned i nabolaget den natta. Tre hus ble rammet. 25 mennesker ble drept, blant dem en familie med tre barn. Da skjønte Yuliia at de måtte ta et valg. 

–Vi trives, og jeg føler meg trygg i Norge. Selv om jeg savner det livet vi hadde, vet jeg at ting aldri vil bli som før, sier Yuliia.

Grønn korridor
Noen dager etter denne hendelsen tillot russerne en «grønn korridor», en trygg passasje for å forlate byen. Yuliia forteller at de var redde for å bruke korridoren fordi russerne ikke overholdt avtalen. Men å bli fanget i Sumy var en større redsel. Yuliia rådførte seg med søsteren i Norge, og bestemte seg for å dra til henne. Alt de fikk med seg var passene, og noen varme klær til reisen. I barnas sekker la de lapp med søsterens adresse.

– Jeg var redd og usikker på om vi gjorde det rette, men måtte prøve å late som om at alt var bra – for barnas skyld. Det viktigste var å komme oss til et trygt sted.

De dro først til nabobyen. Mannen og svigerfaren ble igjen, mens Yuliia, svigermor og barna dro videre, og krysset grensen til Polen med hjelp fra noen bekjente av søsteren. 

En dag om gangen
Via Gdansk og Sverige kom de endelig frem til Norge. De bodde hos søsteren til Yuliia mens de ventet på at søknaden om opphold skulle bli behandlet. Barna begynte etter hvert på skolen, og da søknad om opphold ble innvilget, fikk de bosette seg i nærområdet. 

De to barna, som nå er 9 og 11 år, har funnet seg godt til rette i sitt nye nabolag i Nordre Follo. Yuliia jobber på SFO og studerer ved voksenopplæringen, hvor hun tar norsk og forkurs i engelsk. Mannen er også i Norge nå, og har fått en jobb han trives i. 

Faren til Yuliia er stasjonert ved fronten i Harkiv. – Jeg er veldig bekymret for pappa og tenker på han hele tiden.

Bekymret for pappa
Både faren og svigerfaren er i Ukraina. Faren er stasjonert ved fronten i Harkiv. Yuliia og søsteren har daglig kontakt med han gjennom en felleschat. Hun forteller at det meste av kommunikasjonen består av hverdagslige meldinger, som hvordan det går med barna, og oppdateringer om været. 

– Jeg er veldig bekymret og tenker på pappa hele tiden, men han er ikke så glad i å snakke om følelser.

Vil hjelpe andre
På norskkurset ble Yuliia introdusert for Røde Kors og de mange omsorgsaktivitetene som arrangeres i ulike lokallag. Så snart hun mestret språket, tok hun kontakt med sin lokalforening. I dag er hun aktiv som frivillig i migrasjonsgruppen til Ski Røde Kors.

– Jeg er glad i å snakke med folk, og tenkte at det er skikkelig fint å få bidra og hjelpe andre, om jeg har mulighet til det. Det er også en fin mulighet til å praktisere norsk, smiler hun.

Tekst og foto: Ingeborg Øien Thorsland / Røde Kors.

– Jeg fikk så god hjelp da jeg kom hit, men det er mange som har vært lenger i Norge enn meg, som sliter med å finne seg til rette i et nytt land.

Drømmer om fremtiden: Uliana (9) flyktet fra krig

Uliana Bubnova (9) er ett av mange tusen barn som lever på flukt i eget land – to år etter at krigen i Ukraina eskalerte. Røde Kors dobler innsatsen i det krigsherjede landet.

– Jeg drømmer om å reise til nye land når krigen er over, sier Uliana Bubnova(9).

Niåringen bor sammen med broren sin Dmytro og mamma Olena i en blokkleilighet i Ternopil i Ukraina, og er ett av mange barn som lever som flyktning i eget land. Etter å ha tatt en trang skranglete heis til tiende etasje, ønskes vi velkommen inn i den enkle toromsleiligheten familien har fått støtte til å bo i.

Hjemstedet Kakhovka i Kherson fylke ligger midt i kampsonene sørøst i Ukraina og kampene raser fortsatt – to år etter at krigen mellom Ukraina og Russland eskalerte. Familien måtte flykte da krigen kom med skremmende kraft.

PÅ FLUKT: Olena (36), datteren Uliana og sønnen Dmytro i blokkleiligheten de bor i nå, to år etter at de måtte flykte fra hjembyen. Foto: Roar Dalmo Moltubak/Røde Kors.

– Det som gjorde meg mest redd før vi flyktet var da et fly fløy over byen og fløy så lavt at jeg trodde det sulle treffe huset vårt og at familien skulle dø. Huset ristet og mursteinene løsnet fra veggene, forteller Uliana. 

Fryktet hun skulle dø

Den lille jenta elsker katter, og har nå fått en ny katt etter at “Fluffy”, den forrige katten, forsvant under angrepene på Kakhovka. Katten er Ulianas beste venn akkurat nå, sier hun. I tillegg til broren, da.

– Kjenn så myk den er, utbryter Uliana, før hun fortsetter fortellingen om hvordan det var å oppleve at krigen kom helt inn i det som hadde vært et trygt hjem for den lille familien. 

Gjennom et knust vindu, kunne hun etter den første bombingen se soldater i gatene. 

– Jeg var redd for at de skulle skyte meg og at kroppen min skulle dø.

Mens lillebror Dmytro turner i sofaen i familiens nye hjem vest i landet, viser Uliana frem tegninger hun har laget. Vi snakker sammen ved hjelp av en oversettelsesapp på telefonen mens mamma er på kjøkkenet.  

To år etter at krigen mellom Ukraina og Russland eskalerte er 1 av 4 ukrainere på flukt. 3,7 millioner barn og voksne er på flukt i eget land. Mange av de internt fordrevne har ikke reist ut av områdene der krigen raser.

800.000 barn trenger akkurat nå hjelp i form av mat, vann, trygt husvære, oppvarming og helsetjenester.

Fremtidsdrømmen

Niåringen bruker mye tid på å lese, tegne og skrive, og hun forteller at fremtidsplanene er klare. Uliana blar i en notatblokk, og viser frem en side med kinesiske tegn, mens hun smiler stolt. 

– Dette har jeg skrevet selv. Jeg prøver å lære meg å skrive kinesisk fordi jeg drømmer om å reise til nye land når krigen er over. Det er det jeg drømmer om, for å ikke tenke på at jeg savner vennene mine hjemme, sier niåringen.

Enorme humanitære behov

Etter to år med fullskala krig i Ukraina er de humanitære behovene enorme. I februar besøkte president Siri Hatlen programmene Røde Kors støtter i landet. Mange har spesielt behov for grunnleggende helsehjelp.

Hatlen er vant til å styre store helseforetak i et fredelig Norge. Nå ser hun hvordan full krig preger helsevesenet og hvordan Røde Kors kan støtte myndighetene.

President Siri Hatlen får omvisning i ambulansene gitt av Norges Røde Kors under besøket til Ukraina. Foto: Nora Sandberg/Røde Kors

– Det er sterkt å møte lokale frivillige og lære av hvordan de jobber. Jeg ser hjertevarme og omsorg. Mange av de frivillige er selv rammet av krigen, og av de frivillige vi møtte har selv flyktet fra steder hvor de ikke lenger kan jobbe eller bo, sier Hatlen.

Dobler den humanitære innsatsen

Norges Røde Kors har vært til stede i Ukraina siden 2014, men utvidet tilstedeværelsen betraktelig etter eskaleringen. Nå øker den humanitære innsatsen fra 100 til 200 millioner og utvides til fire nye regioner.

– Jeg har sett mye hjertevarme og omsorg, og mange av de frivillige er selv rammet av krigen, sier Siri Hatlen. Foto: Nora Sandberg/Røde Kors

Denne doblingen vil støtte blant annet programmer som mobile helseteam, nødhjelpsteam og støtte til hjemmeboende. Med dette vil Norges Røde Kors ha humanitær innsats i åtte regioner i Ukraina. Den økte innsatsen vil inkludere regionene Donetsk, Kherson, Zaporozjzjya og Odesa.

– Disse områdene er nærmest der kamphandlingene skjer, og hvor mennesker er aller mest sårbare. Når vi nå skal støtte operasjoner i disse fire regionene, betyr det at vi også kommer til å jobbe nærmere fronten.

Siri Hatlen, president i Norges Røde Kors

Yaroslav (10) flyktet fra granater

I hagen til bestemor ligger det nedgravd en tidskapsel som Yaroslav og broren rakk å grave ned før familien måtte rømme fra krigen.

– Jeg savner vennene mine og drømmer om å få reise hjem igjen, sier tiåringen fra Ukraina.

Yaroslav bærer på opplevelser som ingen barn skal ha. Før krigen i Ukraina eskalerte, var han en vanlig gutt som likte ballspill, å gå på ski og leke med venner.

Den virkeligheten ble brått snudd til en hverdag med tilfluktsrom, et ødelagt hjem og netter i redsel og uten søvn.

Måtte flykte med familien

Yaroslav er en millioner av ukrainere som akkurat nå lever på flukt i eget land. Det har han og familien gjort siden våren 2022, da hjembyen Mariupol ble utsatt for massiv bombing og til slutt ble umulig å bo i.

– Det var onkelen min som fortalte at krigen hadde begynt. Jeg var på helgebesøk hos bestemor da jeg først hørte lyden av et fly, og så en eksplosjon, forteller tiåringen.

Da vinduene på huset begynte å knuse, skjønte de at de måtte løpe i tilfluktsrommet i kjelleren.

– Ble du redd?

– Ja, jeg ble veldig redd, sier tiåringen stille.

Slektninger samlet seg først hos bestemoren, men måtte så flytte seg til onkelens hus. På en gassbrenner i kjelleren lagde de mat av det de hadde.

Hjemmet brant ned

De første dagene og nettene hørte de eksplosjoner hvert kvarter. Ingen sov noe særlig og de måtte stadig løpe i tilfluktsrommet. På et tidspunkt ble det stille, så onkelen gikk opp for å se hva som skjedde utenfor huset.

– Onkel kikket ut av et vindu som var knust av eksplosjoner, og da kom det en eksplosjon så kraftig at han ble kastet til bakken og besvimte i flere minutter.

Familien flyktet til slutt fra de brutale kampene vestover til byen Khmelnytskiy der de nå får hjelp til å starte et nytt liv. I hjemlandet, men langt borte fra det kjente.

Hjemmet til Yaroslav har familien fått vite er ødelagt av krigen. Det har brent ned. Likevel er Yaroslav bestemt på at han ønsker å få reise hjem igjen.

– Før vi dro, gravde jeg og broren min ned en tidskapsel. Det var en boks med en liten leke, og et ark der datoen står skrevet. Dette gjorde vi fordi vi håper vi en gang kan reise hjem, forteller Yaroslav.

– Jeg savner alt, sier den ti år gamle fjerdeklassingen.

Inna flyktet i Ukraina

Vi møtte Inna på et Røde Kors helsesenter i Khmelnytskyj.

Hun forteller at da krigen brøt ut, bodde hun i Kherson sørøst i Ukraina med mannen sin og de to barna deres på 3 og 6 år.

De fulgte med på TV hver dag og håpet at krigen ikke skulle nå Kherson.

Foto: Nora Sandberg/Norges Røde Kors

Da krigen likevel kom til Kherson, laget borettslaget de bodde i et eget tilfluktsrom der barna i bygningen kunne sove trygt. Likevel følte de seg ikke trygge, og de bestemte seg for å flykte.

De pakket det aller mest nødvendige, og startet på den over 60 mil lange kjøreturen mot Khmelnytskyj, der Innas mor bor.

De har forlatt nesten alt de eier, og vet ikke om bygningen de bodde i er uskadd. De vet det var et stort angrep i nabolaget 14. desember, og leiligheten dere ble beskutt. De aner ikke hvordan det ser ut der nå, og om alt er ødelagt.

“Vi ønsker å flytte hjem igjen, men det er nok lite sannsynlig,” sier hun. “Vi må tilpasse oss og forsøke å skape et nytt liv her i stedet.”

Ødelagt bygning i Kherson. Foto: Yevgen Nosenko/ICRC

Inna flyktet i Ukraina

Hvordan jobber Røde Kors i Ukraina?

Humanitær innsats

Norges Røde Kors har et tett samarbeid med Ukrainsk Røde Kors og støtter dem i arbeidet på flere områder:

  • MOBILE HELSEENHETER
  • HJEMMEBASERT OMSORG
  • UTVIKLING AV SYKEPLEIESTANDARDER
  • MOBILE REHABILITERINGSENHETER
  • MENTAL HELSE OG PSYKOSOSIAL STØTTE
  • SEKSUELL OG KJØNNSBASERT VOLD
  • UTVIKLING AV FINANS
  • DIGITAL TRANSFORMASJON
  • HUMANITÆR DIPLOMATI OG KOMMUNIKASJON
  • SAMFUNNSSENTER
Viser hjelpemannskap som deltar i søk- og redningsarbeid etter et angrep
16 mennesker døde, blant dem 4 barn, da en et lavblokk-område i Kyiv ble truffet av et missil sommeren 2024. Nødhjelpsteam fra Ukraina Røde Kors deltok i søk- og redningsarbeidet. Foto: Ukrainsk Røde Kors.
Bilde av en kvinnelig Røde Kors arbeider i Ukraina
Dziuba Larysa i Ukraina Røde Kors er lege og arbeider i Ternopil. Foto: Khrystyna Dziuba/URCS
We're here to make sure people get the medical help they need, even if they can’t reach a clinic.
Barn sitter og tegner ved et ankomstsenter satt opp av Røde Kors

På togstasjonen i Khmelnytskyi

Mennesker som evakueres

På togstasjonen i Khmelnytskyi kommer det nesten hver dag nye tog med mennesker som evakuerer fra områder nær kampene. De flykter vestover i Ukraina, for å finne områder hvor det er tryggere, lengre fra frontlinjen. På togstasjonen blir de møtt av frivillige fra Røde Kors som møter dem ved toget og tar de inn på et ankomssenter hvor de får informasjon, noe varmt å drikke og mulighet til å slappe av eller finne klær dersom de trenger det. Røde Kors har også et psykososialt team til stedet, som kan hjelpe både barn og voksne som skulle ha behov for det. Ukraina, november 2023 (Foto: Olav A. Saltbones/Røde Kors)

Krigens lidelser

Folk i Ukraina opplever for tiden en økt bølge av angrep siden eskaleringen av den internasjonale væpnede konflikten i 2022. Tidlig i 2026 pågår krigen fortsatt, med en rekke angrep som rammer sivil infrastruktur, fører til fordrivelse av befolkningen og ødelegger tilgangen til viktige tjenester som helsehjelp, vann og elektrisitet. Virkningene på sivile – spesielt eldre, personer med funksjonsnedsettelser, barn og veteraner over hele Ukraina – øker. Norges Røde Kors støtter Ukrainas Røde Kors-forening i å styrke den humanitære innsatsen og forbedre tilgangen til helsetjenester for lokalsamfunn som er rammet av konflikten og for personer i sårbare situasjoner siden 2022. Det viktigste arbeidet er helsetjenester, psykososial støtte, rehabilitering og hjemmebasert omsorg.

Hvordan jobber Røde Kors i Sudan?

Nødhjelp

Frem til desember 2023 har Norges Røde Kors i samarbeid med Sudan Røde Kors støttet:

– Tre helsesentre, som har blitt renovert i tillegg til at de har mottatt medisinsk utstyr og medisiner. De har også fått støtte til å ansette helsepersonell og har dermed gått fra å være ute av drift til å kunne støtte befolkningen med grunnleggende primærhelsetjenester. Frem til desember 2023 mottok 3.828 mennesker helsehjelp i disse sentrene, inkludert 572 gravide kvinner og over 1000 barn med sykdommer.

– Fire mobile helseklinikker, som hjalp 2.842 mennesker med helsehjelp i Sinnar og White Nile.

– 45 frivillige fra Sudan Røde Kors, som ble opptrent i helsepromotering, og de nådde ut til nesten 1.500 mennesker med viktig informasjon om sykdommer og andre helseproblemer. 45 av de 1.500 ble henvist til nærmeste helsesenter for oppfølging.

Den internasjonale Røde Kors komiteen har, med støtte fra Norges Røde Kors, bidratt bl.a. med støtte til 26 sykehus, medisinsk utstyr og førstehjelpspakker.

Røde Kors hjelper også mange av landene rundt Sudan med å ta imot og hjelpe sudanske flyktninger.

Ung gutt tar selfie på Gaza foran ødelagte bygninger

Visste du at?

Tekst her

Historier (midlertidig - ikke bruk)

Innblikk i hverdagen (midlertidig - ikke bruk)

Ung gutt tar selfie på Gaza foran ødelagte bygninger

7. juni 2023

Torem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit. Nunc vulputate libero et velit interdum, ac aliquet odio mattis. Torem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit. Nunc vulputate libero et velit interdum, ac aliquet odio mattis.

Torem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit. Nunc vulputate libero et velit interdum, ac aliquet odio mattis. Torem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit. Nunc vulputate libero et velit interdum, ac aliquet odio mattis.

Test deg selv!

Åh nei! Du fikk en av tre riktige valg

Planeten synker og vi må ta tiltak nå!

1. Hva betyr det å leve bærekraftig når det kommer til tingene vi allerede har?

2. Hvorfor kan det være lurt å kjøpe brukt istedenfor nye ting?

3. Hva betyr det å handle mer bevisst?

4. Hvorfor er matbevissthet viktig for bærekraft?

5. Hvordan kan vi hjelpe til med å redusere avfallsmengden vår i hverdagen?

6. Hva betyr egenberedskap?

7. Hvorfor er det viktig med egenberedskap i tilfelle klimarelaterte hendelser eller andre uforutsette hendelser?

8. Hvor lenge bør du kunne klare deg med egenberedskap?

1 av 8

Fjell

Konsekvenser

Lorem ipsum

Nøkkeltall

Lorem ipsum

45 %

Lorem ipsum

8 %

Lorem ipsum

34 stk

Lorem ipsum

56 %

Lorem ipsum

22 %