Krigen fortalt
Et år med krig
Skriv in tekst
Tekst her
Skriv inn tekst
Tekst her
Tekst her
Tekst her
Konflikten pågår for fullt i Sudan, over ett år etter at den startet. Kampene i Khartoum, Darfur og andre deler av landet har eskalert og rundt 14,742 mennesker er drept i kamphandlingene. Verdens matvareprogram (WFP) advarer at Sudan kan oppleve den største matkrisen i verden ettersom nesten 90% av befolkningen ikke har tilgang til mathjelp. Færre enn 20% av helsesentrene i Khartoum fungerer som normalt. 70 – 80% % er helt eller delvis ute av drift. Dette har ført til at 15 millioner mennesker ikke har tilgang til helsehjelp.
De humanitære konsekvensene
Antallet mennesker som har behov for nødhjelp steg fra 15,8 million før konflikten (målt november, 2022) til 24,8 millioner raskt etter konflikten startet (målt i desember 2023). 8,1 millioner mennesker har blitt tvunget fra hjemmene sine: 6,3 millioner er internt fordrevne og 1,8 millioner har flyktet over landegrensene.
Matkrise
Verdens matvareprogram (WFP) advarer om at Sudan kan oppleve den største matkrisen i verden. WFP kommer rett og slett ikke frem til menneskene som har behov for mat i utilgjengelige områder (dette omfatter rundt 90% av befolkningen). 18 millioner mennesker i Sudan har behov for mathjelp, inkludert nærmere 5 millioner på krisenivå. Men krisen i Sudan har konsekvenser utover i regionen og rammer ytterligere 7 millioner mennesker i Tsjad og Sør-Sudan – til sammen 25 millioner mennesker. Sør-Sudan, som er et av de fattigste og mest ressurssvake landene i verden, har tatt imot nesten 600.000 mennesker fra Sudan.
Helse
Færre enn 20% av helsesentrene i Khartoum er helt funksjonelle; 70 – 80% % er helt eller delvis ute av drift. Dette har ført til at 15 millioner mennesker ikke har tilgang til helsehjelp. Siden konflikten Al Geneina, vest Darfur. ICRC støttet løslatelsen av 64 barn tatt til fange i konflikten.
Kilde: ICRC Sudan
Skrevet av Ramon Olaf Broers, seniorrådgiver, region Afrika/Norges Røde Kors
tekst her
284 angrep på helsetjenester
15 millioner mennesker uten helsehjelp (det er 29% av befolkningen på 51 millioner)
Kan bli verdens største matkrise. 18 millioner mennesker har behov for mathjelp, inkludert 5 millioner på krisenivå
Frem til desember 2023 har Norges Røde Kors i samarbeid med Sudan Røde Kors støttet:
– Tre helsesentre, som har blitt renovert i tillegg til at de har mottatt medisinsk utstyr og medisiner. De har også fått støtte til å ansette helsepersonell og har dermed gått fra å være ute av drift til å kunne støtte befolkningen med grunnleggende primærhelsetjenester. Frem til desember 2023 mottok 3.828 mennesker helsehjelp i disse sentrene, inkludert 572 gravide kvinner og over 1000 barn med sykdommer.
– Fire mobile helseklinikker, som hjalp 2.842 mennesker med helsehjelp i Sinnar og White Nile.
– 45 frivillige fra Sudan Røde Kors, som ble opptrent i helsepromotering, og de nådde ut til nesten 1.500 mennesker med viktig informasjon om sykdommer og andre helseproblemer. 45 av de 1.500 ble henvist til nærmeste helsesenter for oppfølging. Den internasjonale Røde Kors komiteen har, med støtte fra Norges Røde Kors, bidratt bl.a. med støtte til 26 sykehus, medisinsk utstyr og førstehjelpspakker.
Røde Kors hjelper også mange av landene rundt Sudan med å ta imot og hjelpe sudanske flyktninger.

Tekst her
Torem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit. Nunc vulputate libero et velit interdum, ac aliquet odio mattis. Torem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit. Nunc vulputate libero et velit interdum, ac aliquet odio mattis.
1 av 8

45 %
8 %
34 stk
56 %
22 %
Tekst her
Tekst her
Til tross for svært vanskelige arbeidsforhold har Sudan Røde Halvmåne (SRCS) sine frivillige og ansatte fra første skudd jobbet med å finne og begrave døde, hjelpe med evakueringer, gjenforene familier, gi førstehjelp, gi psykososial støtte og drifte helsesentre.
Nasjonalforeningen er til stede over hele landet og har 40.000 registrerte frivillige. Av disse har 12.000 aktivt deltatt i det humanitære arbeidet.
Siden konflikten startet har 28 ansatte og frivillige fra Sudan Røde Halvmåne blitt drept.
Konflikten har satt dype spor i SRCS – mange ansatte er personlig rammet og har blitt tvunget på flukt selv, i eller ut av landet.
Til tross for de enorme utfordringene har Sudan Røde Halvmåne vært en av de viktigste humanitære organisasjonene i Sudan.
Mellom 2023 og 2024 samarbeidet Sudan Røde Halvmåne og Den internasjonale Røde Kors-komitéen om å levere mat til 230.000 personer og pengestøtte til 380.000 personer. Til sammen har de hjulpet 7,5 millioner mennesker med nødhjelp.

Ikke lenge etter at konflikten brøt ut i Sudan i april 2023, startet Norges Røde Kors et samarbeid med Sudan Røde Halvmåne (SRCS) for å forbedre helsetjenester og beskyttelsen til mennesker rammet av konflikten, både internt i Sudan og i grenseområdene til Tsjad, hvor flere sudanesere har flyktet. Norges Røde Kors har etablert et landkontor i Port Sudan.
Fra april til september 2024 hjalp Norges Røde Kors over 35.000 personer med primærhelsetjenester. Dette var vanskelig siden tjenestene ble levert i områder med aktiv konflikt, og vi måtte dermed tilpasse oss ved å flytte og etablere tjenestene på nye steder, i tillegg til å levere dem via mobile klinikker. Norges Røde Kors støtter helsetjenester i White Nile, Sennar og Sentral Darfur med ett helsesenter og to mobile helseteam i hver stat, samt med folkehelseaktiviteter. De tre helsesentrene ble renovert og utstyrt med medisinsk utstyr og medisiner og det ble gitt støtte til lønnen til helsearbeiderne. Totalt i 2024 hjalp Norges Røde Kors over 100.000 personer med helsehjelp i de fire helsesentrene.
I tillegg hjalp vi over 43.000 personer via 12 mobile helseenheter og 6 mobile nødhjelpsenheter, sendt ut til ni forskjellige regioner.
Norges Røde Kors trente også 180 helsearbeidere og 220 frivillige i 2024.

Befolkningen i Sudan hadde levd 30 år under et brutalt diktatur. Så gjorde folket opprør og krevde at presidenten gikk av. Det ble innført et midlertidig styre og det var enighet om at det skulle holdes et demokratisk valg av ny president. Fire år senere var det full krig. Hva skjedde?
Frem til 2019 var Omar al-Bashir president i Sudan. Han kom til makten ved statskupp og har blitt omtalt som en brutal diktator som blant annet forbød alle andre politiske partier og forfulgte og drepte motstanderne sine. Under han brøt det også ut borgerkrig i landet, noe som førte til at Sør-Sudan i 2011 erklærte seg uavhengige og nå er en selvstendig stat. Den internasjonale straffedomstolen i Haag har tiltalt og utstedt arrestordre på Al-Bashir for folkemord. I 2019 ble Al-Bashir avsatt som president etter voldsomme protester fra befolkningen.
Sudans væpnede styrker (SAF), den paramilitære gruppen Rapid Support Forces (RSF) og sivile politiske ledere ble enige om en overgang til demokratisk styre, inkludert at RSF og SAF skulle slås sammen. Likevel ble det fort uenigheter om hvem som skulle ha hva slags type makt i det nye sikkerhetssystemet, og det førte til slutt til åpne kamper mellom partene. Den væpnede konflikten i Sudan brøt ut 15. april 2023 mellom SAF og RSF.
Konflikten startet på samme tidspunkt flere steder i landet og spredte seg fort. Kampene pågår fortsatt, hovedsakelig i tett befolkede byområder, særlig i hovedstaden Khartoum, men også i regionen Darfur. Khartoum er nå som en spøkelsesby med bare 20% – 30% av befolkningen gjenværende.


12,6 mill.
30 mill.
28700 mennesker
Eleonore Abena Kyeiwaa Asomani er fotograf og «communications officer» for Den internasjonale Røde Kors komitéen (ICRC). Hun rapporterer fra områder med krig og konflikt. Hun befinner seg i grensebyen Adré i Tsjad, og her treffer hun mennesker som har tatt seg over grensen fra Sudan.
– I juli 2023 ble jeg sendt til Øst-Tsjad for å møte mennesker som hadde flyktet fra Sudan til fots på grunn av volden. Jeg tilbrakte to uker på et ICRC-støttet sykehus med pasienter som kom seg etter skuddskader, og hørte hva de hadde å si. Gjennom deres historier så jeg hvor utrolig grusomt krig er for de som ikke kan beskytte seg selv. Men jeg så også hvor enormt sterke de var i sin kamp for å overleve.(…)
– Sykehuset ble bygget på 1970-tallet med en kapasitet på 289 personer. Det må ha vært fem ganger så mange pasienter mens jeg var der. Mødre og deres nyfødte satte seg på trebenker utenfor overfylte rom, skiftet jevnlig den ubehagelige stillingen og prøvde å hvile. Også fødestuen gjorde inntrykk: Den rustrosa stolen mørklagt av flekker var alt annet enn innbydende. Men det var der at spedbarnene tok sine første åndedrag.
– Et medisinsk team fra ICRC (Den internasjonale Røde Kors-komitéen) bestående av to sykepleiere, en anestesilege og en kirurg hadde ankommet en uke før meg for å behandle sårede flyktninger som ankom fra Darfur i Sudan. De hadde med seg kompetanse og engasjement for livreddende arbeid, men forholdene var vanskelige. Hyppige strømbrudd tvang dem til å operere i lyset fra hodelykter, som de ville gjort på provisoriske sykehus i bushen. Det var lite rent vann og medisiner, og mangelen på personell gjorde at de jobbet lange dager.
Rommene der pasientene hvilte etter operasjonen, hadde rader med identiske metallrammede senger med tynne, svarte plastmadrasser. De gulaktige veggene med retrofliser ga et absurd inntrykk av at rommet og hele sykehuset var kaldt. Den kvelende luften minnet meg på noe annet. Heldigvis, mellom sengene, hadde slektninger lagt fargerike matter å sove på og holde vakt, noe som tilførte et innbydende og hjemmekoselig preg.
(…)
Under kan du lese om noen av Eleonoras møter med mennesker som har flyktet fra krigen i Sudan.

Syv år gamle Naima og fem år gamle Malak ble skutt i sitt hjem av væpnede menn mens moren var hjemme hos en nabo. Først da Sihame løp ut og skrek at det var barn inne, dro mennene. Sihame bar jentene sine over grensen, fast bestemt på å få hjelp til jentene sine.
– Til slutt kom de til Abéché-sykehuset og ble behandlet av ICRCs medisinske team. Begge jentene hadde blitt truffet i armene, ikke beina, så de kunne i det minste vandre rundt og få oppmerksomheten til nykommerne som meg, og leke og bli tatt bilder av ved enhver anledning, slik som alle andre barn ellers i verden.

Det har gått snart tre år siden kampene startet i Sudan. De voldelige kampene har ført til en alvorlig humanitær krise hvor 12,6 millioner mennesker er tvunget på flukt; nesten 8,6 millioner internt i landet og nesten 3,8 millioner over landegrensene.
Det er alvorlig mangel på mat, vann, medisiner og drivstoff.
Konflikten er verdens største forflytningskrise og kan utvikle seg til å bli verdens største matkrise, grunnet dårlig tilgang til mat og et høyt antall sultrelaterte dødsfall.
De humanitære behovene steg raskt etter konfliktutbruddet, og antallet mennesker som har behov for nødhjelp steg raskt fra 15,8 millioner før konflikten (målt november, 2022) til 30,4 millioner to år etter.
FN beskriver situasjonen til 2,3 millioner av disse som katastrofal, fordi de står overfor høye nivåer av underernæring, mulig hungersnød, kolerautbrudd og systemiske brudd på internasjonal humanitærrett.
Å miste sine kjære
Midt i verdens største forflytningskrise er
det lett for familier å miste kontakten med hverandre. Til og med desember 2024 hadde ICRC (Den internasjonale Røde Kors-komitéen) mottatt 7.700 forespørsler om hjelp til å finne savnede familiemedlemmer. Uheldigvis er det ikke lett å finne informasjon i kaos, og de fleste vet fortsatt ikke hvor de savnede er.
I 2024 hjalp ICRC 457 personer å finne sine savnede i tillegg til at de tilrettela for 45.000 telefonsamtaler mellom familiemedlemmer i Sudan og hele 400.000 telefonsamtaler for sudanske flytninger i Sør-Sudan, Tsjad, Egypt og Etiopia.
Røde Kors/Røde Halvmåne i disse nabolandene har også gjort en stor innsats med å ta imot flyktninger og sette opp flyktningmottak og sykehus for alle flyktningene som kommer over grensen fra Sudan.


Konflikten er verdens største forflytningskrise

Til tross for svært vanskelige arbeidsforhold har Sudan Røde Halvmåne (SRCS) sine frivillige og ansatte fra første skudd jobbet med å finne og begrave døde, hjelpe med evakueringer, gjenforene familier, gi førstehjelp, gi psykososial støtte og drifte helsesentre.
Nasjonalforeningen er til stede over hele landet og har 40.000 registrerte frivillige. Av disse har 12.000 aktivt deltatt i det humanitære arbeidet.
Siden konflikten startet har 28 ansatte og frivillige fra Sudan Røde Halvmåne blitt drept.
Konflikten har satt dype spor i SRCS – mange ansatte er personlig rammet og har blitt tvunget på flukt selv, i eller ut av landet.
Til tross for de enorme utfordringene har Sudan Røde Halvmåne vært en av de viktigste humanitære organisasjonene i Sudan.
Mellom 2023 og 2024 samarbeidet Sudan Røde Halvmåne og Den internasjonale Røde Kors-komitéen om å levere mat til 230.000 personer og pengestøtte til 380.000 personer. Til sammen har de hjulpet 7,5 millioner mennesker med nødhjelp.

Ikke lenge etter at konflikten brøt ut i Sudan i april 2023, startet Norges Røde Kors et samarbeid med Sudan Røde Halvmåne (SRCS) for å forbedre helsetjenester og beskyttelsen til mennesker rammet av konflikten, både internt i Sudan og i grenseområdene til Tsjad, hvor flere sudanesere har flyktet. Norges Røde Kors har etablert et landkontor i Port Sudan.
Fra april til september 2024 hjalp Norges Røde Kors over 35.000 personer med primærhelsetjenester. Dette var vanskelig siden tjenestene ble levert i områder med aktiv konflikt, og vi måtte dermed tilpasse oss ved å flytte og etablere tjenestene på nye steder, i tillegg til å levere dem via mobile klinikker. Norges Røde Kors støtter helsetjenester i White Nile, Sennar og Sentral Darfur med ett helsesenter og to mobile helseteam i hver stat, samt med folkehelseaktiviteter. De tre helsesentrene ble renovert og utstyrt med medisinsk utstyr og medisiner og det ble gitt støtte til lønnen til helsearbeiderne. Totalt i 2024 hjalp Norges Røde Kors over 100.000 personer med helsehjelp i de fire helsesentrene.
I tillegg hjalp vi over 43.000 personer via 12 mobile helseenheter og 6 mobile nødhjelpsenheter, sendt ut til ni forskjellige regioner.
Norges Røde Kors trente også 180 helsearbeidere og 220 frivillige i 2024.

Konflikten pågår for fullt i Sudan, over ett år etter at den startet. Kampene i Khartoum, Darfur og andre deler av landet har eskalert og rundt 14,742 mennesker er drept i kamphandlingene. Verdens matvareprogram (WFP) advarer at Sudan kan oppleve den største matkrisen i verden ettersom nesten 90% av befolkningen ikke har tilgang til mathjelp. Færre enn 20% av helsesentrene i Khartoum fungerer som normalt. 70 – 80% % er helt eller delvis ute av drift. Dette har ført til at 15 millioner mennesker ikke har tilgang til helsehjelp.
De humanitære konsekvensene
Antallet mennesker som har behov for nødhjelp steg fra 15,8 million før konflikten (målt november, 2022) til 24,8 millioner raskt etter konflikten startet (målt i desember 2023). 8,1 millioner mennesker har blitt tvunget fra hjemmene sine: 6,3 millioner er internt fordrevne og 1,8 millioner har flyktet over landegrensene.
Matkrise
Verdens matvareprogram (WFP) advarer om at Sudan kan oppleve den største matkrisen i verden. WFP kommer rett og slett ikke frem til menneskene som har behov for mat i utilgjengelige områder (dette omfatter rundt 90% av befolkningen). 18 millioner mennesker i Sudan har behov for mathjelp, inkludert nærmere 5 millioner på krisenivå. Men krisen i Sudan har konsekvenser utover i regionen og rammer ytterligere 7 millioner mennesker i Tsjad og Sør-Sudan – til sammen 25 millioner mennesker. Sør-Sudan, som er et av de fattigste og mest ressurssvake landene i verden, har tatt imot nesten 600.000 mennesker fra Sudan.
Helse
Færre enn 20% av helsesentrene i Khartoum er helt funksjonelle; 70 – 80% % er helt eller delvis ute av drift. Dette har ført til at 15 millioner mennesker ikke har tilgang til helsehjelp. Siden konflikten Al Geneina, vest Darfur. ICRC støttet løslatelsen av 64 barn tatt til fange i konflikten.
Kilde: ICRC Sudan
Skrevet av Ramon Olaf Broers, seniorrådgiver, region Afrika/Norges Røde Kors
tekst her
284 angrep på helsetjenester
15 millioner mennesker uten helsehjelp (det er 29% av befolkningen på 51 millioner)
Kan bli verdens største matkrise. 18 millioner mennesker har behov for mathjelp, inkludert 5 millioner på krisenivå
Ukraina er det nest største landet i Europa. I april 2014 brøt det ut væpnet konflikt i Øst-Ukraina i provinsene Luhansk og Donetsk i Donbass-regionen mellom separatister* og ukrainske myndigheter. Samme år annekterte* Russland Krim-halvøya. Konflikten som startet i 2014 har vedvart og eskalerte dramatisk den 24. februar 2022. Siden da har det vært fullskala krig i landet.
Den 24. februar 2022 rykket russiske styrker inn i Ukraina. Massive angrep over hele landet de påfølgende ukene og månedene har ført til at millioner av mennesker har flyktet fra landet eller blitt internt fordrevet. Over 14 millioner mennesker har flyktet fra sine hjem, hvorav 7,8 millioner til nabolandene Moldova, Romania, Ungarn, Slovakia, Polen, Belarus og Russland og andre europeiske land. 6,5 millioner er internt fordrevet i Ukraina. Krigen har ført til den mest omfattende flyktningkrisen siden andre verdenskrig og en alvorlig humanitær krise.
Røde Kors- og Røde Halvmånebevegelsen har siden konflikten eskalerte gitt nødhjelp til over 10 millioner mennesker. Røde Kors i Norge støtter Ukraina Røde Kors, primært innenfor helse og over 130 000 mennesker har fått helsehjelp gjennom mobile helseteam som støttes av Norges Røde Kors.
*separatister: Personer eller grupper som jobber for å gjøre et område uavhengig eller selvstendig. Separatistene i Ukraina ønsket å frigjøre deler av Donbas-regionen fra Ukraina. De fikk støtte av Russland.
*annektere: Å annektere betyr å ta over eller gjøre til sitt. Brukt om stater så betyr det å erobre et område og erklære at det er sitt.
I februar 2022 eskalerte situasjonen i Ukraina til en full krig med Russland. Millioner av ukrainere har flyktet og ødeleggelsene i store deler av landet er enorme.
En alvorlig humanitær kriseKrigen i Ukraina har ført til den mest omfattende flyktningkrisen siden andre verdenskrig og en alvorlig humanitær krise. Situasjonen eskalerte i 2022 etter åtte år med konflikt øst i landet.
Stort behov for nødhjelpOmtrent 3 millioner ukrainere hadde behov for nødhjelp før dette. Nå er tallet oppe i nesten 13 millioner mennesker. Samtidig har nesten 7 millioner ukrainere flyktet fra landet, hovedsakelig til andre europeiske land. Mer enn 3,5 millioner er på flukt i eget land.
Fortsatt kamphandlingerDet er fortsatt kamphandlinger i øst og nordøstlige deler av Ukraina. Stadige rakett- og droneangrep tar liv og fører til store skader på mennesker og infrastruktur i store deler av landet. Siden konflikten eskalerte i 2022 og frem til slutten av 2024 er det registrert 12 000 sivile dødsfall som følge av krigen. Dette inkluderer 2 400 barn.
Angrep på skoler og helsefasiliteterKamphandlingene og rakettangrep i Ukraina har rammet skoler, sykehus, kritisk infrastruktur og offentlige tjenester flere steder i landet. Tilgangen til disse tjenestene er spesielt vanskelig i den østlige delen av landet nær frontlinjene.

Bombing av en boligblokk i Dnipro 14. januar 2023.
Foto: Alexey Gorkiy /Ukraina Røde Kors
(Kilde: FNs utviklingsprogram, FNs nødhjelpskontor OCHA)

Amir (32), Polina (29), Nikol (4) og hunden Chelsea bodde i hovedstaden Kyiv da krigen kom til Ukraina. Foreldrene jobbet og Nikol gikk i barnehagen. De hadde et godt liv i Kyiv.
Da krigen brøt ut, tok det bare noen dager før familien bestemte seg for å flykte. De pakket de viktigste tingene, og begynte å kjøre mot grensa til Polen.
Turen tar vanligvis syv-åtte timer, men fordi det var så mange andre som flyktet samtidig, brukte de fire dager på turen.
Bensinstasjonene langs ruta gikk tomme for bensin, fordi det var så mange på vei i samme retning.
Da de kom til Norge, ble de først tatt imot på det nasjonale asylmottaket i Råde. Der var de i litt under en måned, før de ble sendt videre til Hærøya mottak. Siden Polina jobbet som militæradvokat, måtte hun reise tilbake til Ukraina for å jobbe.
Det skulle gå nesten ni måneder før familien var samlet igjen.
På Hærøya bodde Amir og Nikol på et lite rom, og delte kjøkken og bad med resten av etasjen. Her ble de boende i syv måneder.
Nikol fikk plass i en barnehage i nærheten. Amir brukte dagene og kveldene etter at Nikol hadde sovnet på å lære seg norsk på egenhånd. Han leste barnebøker, lyttet til norsk musikk og lærte av Nikol når hun hadde lært nye ord og uttrykk i barnehagen.
Polina ringte hver kveld for å lese godnatthistorie for Nikol. Noen ganger var strømmen og nettet borte eller flyalarmen hadde gått. Da fikk hun ikke ringt.
«Hvorfor ringer ikke mamma?» spurte Nikol. Amir kunne ikke gi henne noe godt svar. Han visste ikke. Han håpet bare at hun fikk mulighet til å ringe neste kveld.
Etter syv måneder fikk de endelig en leilighet og Amir fikk begynne på norskkurs og språktrening.
Etter nesten ni måneder fra hverandre, kunne endelig Polina flytte til Norge også, og familien var endelig samlet igjen.
To dager senere var det Nikols fireårsdag. Den beste gaven var nok at mamma endelig var hos dem.






Vi møtte Inna på et Røde Kors helsesenter i Khmelnytskyj.
Hun forteller at da krigen brøt ut, bodde hun i Kherson sørøst i Ukraina med mannen sin og de to barna deres på 3 og 6 år.
De fulgte med på TV hver dag og håpet at krigen ikke skulle nå Kherson.

Da krigen likevel kom til Kherson, laget borettslaget de bodde i et eget tilfluktsrom der barna i bygningen kunne sove trygt. Likevel følte de seg ikke trygge, og de bestemte seg for å flykte.
De pakket det aller mest nødvendige, og startet på den over 60 mil lange kjøreturen mot Khmelnytskyj, der Innas mor bor.

De har forlatt nesten alt de eier, og vet ikke om bygningen de bodde i er uskadd. De vet det var et stort angrep i nabolaget 14. desember, og leiligheten dere ble beskutt. De aner ikke hvordan det ser ut der nå, og om alt er ødelagt.
“Vi ønsker å flytte hjem igjen, men det er nok lite sannsynlig,” sier hun. “Vi må tilpasse oss og forsøke å skape et nytt liv her i stedet.”


Norges Røde Kors har et tett samarbeid med Ukrainsk Røde Kors og støtter dem i arbeidet på flere områder:


We're here to make sure people get the medical help they need, even if they can’t reach a clinic.
På togstasjonen i Khmelnytskyi kommer det nesten hver dag nye tog med mennesker som evakuerer fra områder nær kampene. De flykter vestover i Ukraina, for å finne områder hvor det er tryggere, lengre fra frontlinjen. På togstasjonen blir de møtt av frivillige fra Røde Kors som møter dem ved toget og tar de inn på et ankomssenter hvor de får informasjon, noe varmt å drikke og mulighet til å slappe av eller finne klær dersom de trenger det. Røde Kors har også et psykososialt team til stedet, som kan hjelpe både barn og voksne som skulle ha behov for det. Ukraina, november 2023 (Foto: Olav A. Saltbones/Røde Kors)
Folk i Ukraina opplever for tiden en økt bølge av angrep siden eskaleringen av den internasjonale væpnede konflikten i 2022. Tidlig i 2026 pågår krigen fortsatt, med en rekke angrep som rammer sivil infrastruktur, fører til fordrivelse av befolkningen og ødelegger tilgangen til viktige tjenester som helsehjelp, vann og elektrisitet. Virkningene på sivile – spesielt eldre, personer med funksjonsnedsettelser, barn og veteraner over hele Ukraina – øker. Norges Røde Kors støtter Ukrainas Røde Kors-forening i å styrke den humanitære innsatsen og forbedre tilgangen til helsetjenester for lokalsamfunn som er rammet av konflikten og for personer i sårbare situasjoner siden 2022. Det viktigste arbeidet er helsetjenester, psykososial støtte, rehabilitering og hjemmebasert omsorg.
Frem til desember 2023 har Norges Røde Kors i samarbeid med Sudan Røde Kors støttet:
– Tre helsesentre, som har blitt renovert i tillegg til at de har mottatt medisinsk utstyr og medisiner. De har også fått støtte til å ansette helsepersonell og har dermed gått fra å være ute av drift til å kunne støtte befolkningen med grunnleggende primærhelsetjenester. Frem til desember 2023 mottok 3.828 mennesker helsehjelp i disse sentrene, inkludert 572 gravide kvinner og over 1000 barn med sykdommer.
– Fire mobile helseklinikker, som hjalp 2.842 mennesker med helsehjelp i Sinnar og White Nile.
– 45 frivillige fra Sudan Røde Kors, som ble opptrent i helsepromotering, og de nådde ut til nesten 1.500 mennesker med viktig informasjon om sykdommer og andre helseproblemer. 45 av de 1.500 ble henvist til nærmeste helsesenter for oppfølging. Den internasjonale Røde Kors komiteen har, med støtte fra Norges Røde Kors, bidratt bl.a. med støtte til 26 sykehus, medisinsk utstyr og førstehjelpspakker.
Røde Kors hjelper også mange av landene rundt Sudan med å ta imot og hjelpe sudanske flyktninger.

Tekst her
Torem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit. Nunc vulputate libero et velit interdum, ac aliquet odio mattis. Torem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit. Nunc vulputate libero et velit interdum, ac aliquet odio mattis.
1 av 8

45 %
8 %
34 stk
56 %
22 %