Ukraina er det nest største landet i Europa. I april 2014 brøt det ut væpnet konflikt i Øst-Ukraina i provinsene Luhansk og Donetsk i Donbass-regionen mellom separatister* og ukrainske myndigheter. Samme år annekterte* Russland Krim-halvøya. Konflikten som startet i 2014 har vedvart og eskalerte dramatisk den 24. februar 2022. Siden da har det vært fullskala krig i landet.

Den 24. februar 2022 rykket russiske styrker inn i Ukraina. Massive angrep over hele landet de påfølgende ukene og månedene har ført til at millioner av mennesker har flyktet fra landet eller blitt internt fordrevet. Over 14 millioner mennesker har flyktet fra sine hjem, hvorav 7,8 millioner til nabolandene Moldova, Romania, Ungarn, Slovakia, Polen, Belarus og Russland og andre europeiske land. 6,5 millioner er internt fordrevet i Ukraina. Krigen har ført til den mest omfattende flyktningkrisen siden andre verdenskrig og en alvorlig humanitær krise.

Røde Kors- og Røde Halvmånebevegelsen har siden konflikten eskalerte gitt nødhjelp til over 10 millioner mennesker. Røde Kors i Norge støtter Ukraina Røde Kors, primært innenfor helse og over 130 000 mennesker har fått helsehjelp gjennom mobile helseteam som støttes av Norges Røde Kors.

*separatister: Personer eller grupper som jobber for å gjøre et område uavhengig eller selvstendig. Separatistene i Ukraina ønsket å frigjøre deler av Donbas-regionen fra Ukraina. De fikk støtte av Russland.

*annektere: Å annektere betyr å ta over eller gjøre til sitt. Brukt om stater så betyr det å erobre et område og erklære at det er sitt.

I februar 2022 eskalerte situasjonen i Ukraina til en full krig med Russland. Millioner av ukrainere har flyktet og ødeleggelsene i store deler av landet er enorme.

Krigen i Ukraina har ført til den mest omfattende flyktningkrisen siden andre verdenskrig og en alvorlig humanitær krise. Situasjonen eskalerte i 2022 etter åtte år med konflikt øst i landet.

Omtrent 3 millioner ukrainere hadde behov for nødhjelp før dette. Nå er tallet oppe i nesten 13 millioner mennesker. Samtidig har nesten 7 millioner ukrainere flyktet fra landet, hovedsakelig til andre europeiske land. Mer enn 3,5 millioner er på flukt i eget land.

Det er fortsatt kamphandlinger i øst og nordøstlige deler av Ukraina. Stadige rakett- og droneangrep tar liv og fører til store skader på mennesker og infrastruktur i store deler av landet. Siden konflikten eskalerte i 2022 og frem til slutten av 2024 er det registrert 12 000 sivile dødsfall som følge av krigen. Dette inkluderer 2 400 barn.

Kamphandlingene og rakettangrep i Ukraina har rammet skoler, sykehus, kritisk infrastruktur og offentlige tjenester flere steder i landet. Tilgangen til disse tjenestene er spesielt vanskelig i den østlige delen av landet nær frontlinjene.

– Krigens brutalitet preger hele det ukrainske samfunnet, sier generalsekretær Grete Herlofson.

Ved inngangen til krigens femte år har Røde Kors registrert mer enn 205.000 savnede mennesker i Ukraina. Hver savnede person berører hele familier og lokalsamfunn.

På sitt besøk i februar 2026, besøkte Grete en samtalegruppe for kvinner som venter på livstegn fra en ektemann, sønn, bror eller en annen slektning. Kvinnene får støtte av psykologer fra ukrainsk Røde Kors.

– Kvinnene og deres familier deler en dyp smerte. Å gå i måneder eller år uten å vite hva som har skjedd sine kjære er en umenneskelig påkjenning, forteller hun.

Traumer og mentale helseplager er utbredt i Ukraina. Over 70 prosent av den voksne befolkningen rapporterer om angst, depresjon eller alvorlig stress.

– Behovet for både fysisk og mental rehabilitering av enkeltmennesker kommer til å være omfattende i mange år. Derfor er rehabilitering en av Røde Kors sine mange aktiviteter, også for de mer enn 300.000 tidligere soldatene som har kjempet ved frontlinjen, forteller generalsekretæren.

Siden 2022 har Norges Røde Kors driftet mer enn 30 mobile (flyttbare) helseteam sammen med ukrainsk Røde Kors. Disse teamene har gitt helsehjelp til mer enn 330.000 mennesker i områder hvor det ikke er tilgang til nødvendig helsehjelp. Totalt er mer enn 620.000 pasientkonsultasjoner gjennomført.

– Sivilbefolkningen fortsetter å bære den tyngste byrden. Menneskene jeg har møtt forteller om et stort og økende behov for både mental helsehjelp og medisinsk rehabilitering. Lokale myndigheter og den ukrainske befolkningen ber oss innstendig om å ikke glemme Ukraina. Selv om diskusjonene som nå pågår mellom partene skulle føre til at våpnene legges ned, vil de humanitære behovene være enorme i mange, mange år, sier Grete.

Dagliglivet for innbyggere i hele Ukraina er preget av hyppige flyalarmer, frykt for angrep, massive ødeleggelser av infrastruktur, strømbrudd og mangel på vann og varme.

3,7 millioner mennesker er internt fordrevet i sitt eget land og mange av dem lever under svært vanskelige forhold.

– Midt i den brutale krigen er det godt å se at hjelpen vi kan gi, takket være norske myndigheter og givere, nytter. Jeg er også sterkt berørt av å se den ukrainske befolkningens utholdenhet og måten de klarer å ta vare på hverandre. Det gir håp for fremtiden, avslutter hun.