Lærer

Myanmar

Myanmar er et land som står overfor store humanitære utfordringer. Landet plages både av væpnet konflikt og rammes jevnlig av naturkatastrofer som sykloner, flom og jordskjelv.

  • Etter at militæret tok makten i et kupp i februar 2021, har situasjonen blitt mye verre. Rundt 18 millioner mennesker trenger humanitær hjelp, mot 1 million før kuppet. Over 1,5 million mennesker er på flukt i sitt eget land, og omtrent halve befolkningen lever i fattigdom.
  • Prisene på drivstoff, mat, byggematerialer og andre nødvendige varer har økt kraftig, og flere mennesker havner i fattigdom.
  • Konflikter i mange delstater gjør det vanskelig for hjelpeorganisasjoner å nå frem til de som trenger det mest. Det er også krevende å få tillatelser fra myndighetene.
  • Myanmar er blant verdens mest katastrofeutsatte land, og er også blant de mest sårbare for klimaendringer.

Fakta om Myanmar

• Folketall: 56 millioner
• FNs utviklingsindeks: 149
• Forventet levealder: 67 år
• Språk: Burmesisk

Kart som viser Myanmars plassering i Asia.
Bilde: Rei-artur, CC BY-SA 3.0

Myanmars historie

Bakgrunnen for krigen

Myanmar – tidligere kalt Burma – var en britisk koloni fra 1800-tallet. Landet ble selvstendig i 1948.

Fra demokrati til militærstyre

Da landet ble selvstendig, hadde det et demokrati med flere politiske partier. Men det var mye uro, og flere folkegrupper ønsket mer selvstyre. I 1962 gjennomførte militæret et kupp. Generalen Ne Win tok makten og innførte et strengt militærstyre som isolerte landet fra omverdenen. Mange mennesker levde i fattigdom.

Protester og håp om forandring

På slutten av 1980-tallet protesterte folk for demokrati, men militæret slo hardt ned på demonstrasjonene. Aung San Suu Kyi ble et viktig symbol for demokratibevegelsen. Partiet hennes vant valget i 1990, men militæret nektet å gi fra seg makten.

Fra 2011 begynte landet sakte å åpne seg. Valget i 2015 ga håp om mer demokrati, men militæret beholdt fortsatt mye makt bak kulissene.

Nytt kupp i 2021

I 2021 tok militæret igjen makten. Store protester brøt ut, men militæret svarte med vold. Flere motstandsgrupper jobber i dag sammen for å kjempe mot militæret, og landet er inne i en alvorlig krise.

En langvarig konflikt

Myanmar har hatt konflikter nesten hele tiden siden 1948. Mange etniske grupper – som Karen, Kachin og Shan – har kjempet for mer selvstyre fordi myndighetene ikke har fulgt opp tidligere løfter. Derfor omtales dette ofte som verdens lengste borgerkrig.

Etter kuppet i 2021 har kampene blitt kraftigere, og mange områder kontrolleres nå av motstandsgrupper i stedet for militæret.

I desember 2025 og januar 2026 ble det avholdt et nytt valg i tre runder, i regi av militæret. Valget hadde lav oppslutning i befolkningen, og ble kritisert av bl.a. FN for ikke å være et fritt og rettferdig valg.

Kort oppsummert

Myanmar har gått fra demokrati til militærstyre, fått håp om demokrati – og deretter havnet tilbake i militærstyre. I tillegg har landet vært preget av konflikter mellom myndighetene og ulike etniske grupper i over 75 år.

Demonstranter i gatene holder opp plakater med teksten: "Help us save Myanmar. Stop crime against humanity".
Protester i gatene i Myanmar i 2021. Foto: Saw Wunna/Unsplash
-Myndighetene i Myanmar må slutte å bruke brutal vold for å tvinge folk til å stemme, og slutte å arrestere folk for å uttrykke uenighet.