Ukraina
Krigen forklart
Ukraina
Krigen startet allerede i 2014
Ukraina er det nest største landet i Europa. I april 2014 brøt det ut væpnet konflikt i Øst-Ukraina i provinsene Luhansk og Donetsk i Donbass-regionen mellom separatister* og ukrainske myndigheter. Samme år annekterte* Russland Krim-halvøya. Konflikten som startet i 2014 har vedvart og eskalerte dramatisk den 24. februar 2022. Siden da har det vært fullskala krig i landet.
Den 24. februar 2022 rykket russiske styrker inn i Ukraina. Massive angrep over hele landet de påfølgende ukene og månedene har ført til at millioner av mennesker har flyktet fra landet eller blitt internt fordrevet. Over 14 millioner mennesker har flyktet fra sine hjem, hvorav 7,8 millioner til nabolandene Moldova, Romania, Ungarn, Slovakia, Polen, Belarus og Russland og andre europeiske land. 6,5 millioner er internt fordrevet i Ukraina. Krigen har ført til den mest omfattende flyktningkrisen siden andre verdenskrig og en alvorlig humanitær krise.
Røde Kors- og Røde Halvmånebevegelsen har siden konflikten eskalerte gitt nødhjelp til over 10 millioner mennesker. Røde Kors i Norge støtter Ukraina Røde Kors, primært innenfor helse og over 130 000 mennesker har fått helsehjelp gjennom mobile helseteam som støttes av Norges Røde Kors.
*separatister: Personer eller grupper som jobber for å gjøre et område uavhengig eller selvstendig. Separatistene i Ukraina ønsket å frigjøre deler av Donbas-regionen fra Ukraina. De fikk støtte av Russland.
*annektere: Å annektere betyr å ta over eller gjøre til sitt. Brukt om stater så betyr det å erobre et område og erklære at det er sitt.
Over 3 år med krig
I februar 2022 eskalerte situasjonen i Ukraina til en full krig med Russland. Millioner av ukrainere har flyktet og ødeleggelsene i store deler av landet er enorme.
En alvorlig humanitær kriseKrigen i Ukraina har ført til den mest omfattende flyktningkrisen siden andre verdenskrig og en alvorlig humanitær krise. Situasjonen eskalerte i 2022 etter åtte år med konflikt øst i landet.
Stort behov for nødhjelpOmtrent 3 millioner ukrainere hadde behov for nødhjelp før dette. Nå er tallet oppe i nesten 13 millioner mennesker. Samtidig har nesten 7 millioner ukrainere flyktet fra landet, hovedsakelig til andre europeiske land. Mer enn 3,5 millioner er på flukt i eget land.
Fortsatt kamphandlingerDet er fortsatt kamphandlinger i øst og nordøstlige deler av Ukraina. Stadige rakett- og droneangrep tar liv og fører til store skader på mennesker og infrastruktur i store deler av landet. Siden konflikten eskalerte i 2022 og frem til slutten av 2024 er det registrert 12 000 sivile dødsfall som følge av krigen. Dette inkluderer 2 400 barn.
Angrep på skoler og helsefasiliteterKamphandlingene og rakettangrep i Ukraina har rammet skoler, sykehus, kritisk infrastruktur og offentlige tjenester flere steder i landet. Tilgangen til disse tjenestene er spesielt vanskelig i den østlige delen av landet nær frontlinjene.
Bombing av en boligblokk i Dnipro 14. januar 2023.
Foto: Alexey Gorkiy /Ukraina Røde Kors
Fakta om Ukraina
- Folketall: 38,9 millioner (2025)
- Forventet levealder: 74,9 år (2025)
- Behov for humanitær hjelp: 6 millioner (2025)
(Kilde: FNs utviklingsprogram, FNs nødhjelpskontor OCHA)
Amir, Polina og Nikol flyktet til Norge
På flukt fra Ukraina
Amir (32), Polina (29), Nikol (4) og hunden Chelsea bodde i hovedstaden Kyiv da krigen kom til Ukraina. Foreldrene jobbet og Nikol gikk i barnehagen. De hadde et godt liv i Kyiv.
Da krigen brøt ut, tok det bare noen dager før familien bestemte seg for å flykte. De pakket de viktigste tingene, og begynte å kjøre mot grensa til Polen.
Turen tar vanligvis syv-åtte timer, men fordi det var så mange andre som flyktet samtidig, brukte de fire dager på turen.
Bensinstasjonene langs ruta gikk tomme for bensin, fordi det var så mange på vei i samme retning.
Da de kom til Norge, ble de først tatt imot på det nasjonale asylmottaket i Råde. Der var de i litt under en måned, før de ble sendt videre til Hærøya mottak. Siden Polina jobbet som militæradvokat, måtte hun reise tilbake til Ukraina for å jobbe.
Det skulle gå nesten ni måneder før familien var samlet igjen.
På Hærøya bodde Amir og Nikol på et lite rom, og delte kjøkken og bad med resten av etasjen. Her ble de boende i syv måneder.
Nikol fikk plass i en barnehage i nærheten. Amir brukte dagene og kveldene etter at Nikol hadde sovnet på å lære seg norsk på egenhånd. Han leste barnebøker, lyttet til norsk musikk og lærte av Nikol når hun hadde lært nye ord og uttrykk i barnehagen.
Polina ringte hver kveld for å lese godnatthistorie for Nikol. Noen ganger var strømmen og nettet borte eller flyalarmen hadde gått. Da fikk hun ikke ringt.
«Hvorfor ringer ikke mamma?» spurte Nikol. Amir kunne ikke gi henne noe godt svar. Han visste ikke. Han håpet bare at hun fikk mulighet til å ringe neste kveld.
Etter syv måneder fikk de endelig en leilighet og Amir fikk begynne på norskkurs og språktrening.
Etter nesten ni måneder fra hverandre, kunne endelig Polina flytte til Norge også, og familien var endelig samlet igjen.
To dager senere var det Nikols fireårsdag. Den beste gaven var nok at mamma endelig var hos dem.
Ny i Norge
Ett år senere
Les flere historier om mennesker på flukt fra Ukraina
Når det utenkelige skjer
Eskaleringen av krigen i Ukraina for tre år siden har drevet millioner av ukrainere på flykt. Yuliia Soroka (31) er en av 92 000 ukrainere som har flyktet fra krigen i Ukraina til trygghet i Norge.
– Vi trodde ikke krigen kunne skje, og tenkte det ville ta slutt. Men etter tre uker skjønte vi at vi ikke kunne bli.
På et nesten prikkfritt norsk forteller Yuliia om sin hjemby Sumy, ved den russiske grensen, hvor den russisktalende befolkningen levde side om side med den ukrainsktalende delen av byen.
Som å være i en film
Som vanlig dro hun på jobb på fabrikken for nattskiftet den 23. februar i 2022. Tidlig om morgenen ringte en kollega og fortalte hva som hadde skjedd. – Jeg klarte ikke å ta det innover meg. Jeg fortsatte å jobbe helt til en fra ledelsen kom og sa at vi måtte stoppe produksjonen. «Du må dra hjem», sa han. På vei ut fra fabrikken så Yuliia pansrede kjøretøy komme kjørende inn mot byen.
– Det føltes helt uvirkelig, som om jeg befant meg i en grusom actionfilm.
Det var ikke aktuelt å dra tilbake til blokkleiligheten. Mens hun var på jobb hadde mannen tatt med seg barna og søkt tilflukt hos foreldrene, som hadde hus med jordkjeller. Det ble deres oppholdssted de neste ukene. De la tepper på det kalde kjellergulvet og forsøkte å gjøre det så komfortabelt som mulig. Kjelleren var fuktig, og det dryppet fra taket, men den største frykten var ikke å fryse, men å bli levende begravet.
– Vi avtalte med naboene at dersom husene våre ble truffet, så skulle vi grave hverandre frem.
Ikke lenger trygt
Etter flere uker i kjelleren, våget de seg opp en natt for å sove i ordentlige senger. Yuliia forteller at hun våknet av noen forferdelige drønn og instinktivt kastet seg over datteren for å beskytte og få henne i trygghet. En bombe slo ned i nabolaget den natta. Tre hus ble rammet. 25 mennesker ble drept, blant dem en familie med tre barn. Da skjønte Yuliia at de måtte ta et valg.
Grønn korridor
Noen dager etter denne hendelsen tillot russerne en «grønn korridor», en trygg passasje for å forlate byen. Yuliia forteller at de var redde for å bruke korridoren fordi russerne ikke overholdt avtalen. Men å bli fanget i Sumy var en større redsel. Yuliia rådførte seg med søsteren i Norge, og bestemte seg for å dra til henne. Alt de fikk med seg var passene, og noen varme klær til reisen. I barnas sekker la de lapp med søsterens adresse.
– Jeg var redd og usikker på om vi gjorde det rette, men måtte prøve å late som om at alt var bra – for barnas skyld. Det viktigste var å komme oss til et trygt sted.
De dro først til nabobyen. Mannen og svigerfaren ble igjen, mens Yuliia, svigermor og barna dro videre, og krysset grensen til Polen med hjelp fra noen bekjente av søsteren.
En dag om gangen
Via Gdansk og Sverige kom de endelig frem til Norge. De bodde hos søsteren til Yuliia mens de ventet på at søknaden om opphold skulle bli behandlet. Barna begynte etter hvert på skolen, og da søknad om opphold ble innvilget, fikk de bosette seg i nærområdet.
De to barna, som nå er 9 og 11 år, har funnet seg godt til rette i sitt nye nabolag i Nordre Follo. Yuliia jobber på SFO og studerer ved voksenopplæringen, hvor hun tar norsk og forkurs i engelsk. Mannen er også i Norge nå, og har fått en jobb han trives i.
Bekymret for pappa
Både faren og svigerfaren er i Ukraina. Faren er stasjonert ved fronten i Harkiv. Yuliia og søsteren har daglig kontakt med han gjennom en felleschat. Hun forteller at det meste av kommunikasjonen består av hverdagslige meldinger, som hvordan det går med barna, og oppdateringer om været.
– Jeg er veldig bekymret og tenker på pappa hele tiden, men han er ikke så glad i å snakke om følelser.
Vil hjelpe andre
På norskkurset ble Yuliia introdusert for Røde Kors og de mange omsorgsaktivitetene som arrangeres i ulike lokallag. Så snart hun mestret språket, tok hun kontakt med sin lokalforening. I dag er hun aktiv som frivillig i migrasjonsgruppen til Ski Røde Kors.
– Jeg er glad i å snakke med folk, og tenkte at det er skikkelig fint å få bidra og hjelpe andre, om jeg har mulighet til det. Det er også en fin mulighet til å praktisere norsk, smiler hun.
Tekst og foto: Ingeborg Øien Thorsland / Røde Kors.
– Jeg fikk så god hjelp da jeg kom hit, men det er mange som har vært lenger i Norge enn meg, som sliter med å finne seg til rette i et nytt land.
Drømmer om fremtiden: Uliana (9) flyktet fra krig
– Jeg drømmer om å reise til nye land når krigen er over, sier Uliana Bubnova(9).
Niåringen bor sammen med broren sin Dmytro og mamma Olena i en blokkleilighet i Ternopil i Ukraina, og er ett av mange barn som lever som flyktning i eget land. Etter å ha tatt en trang skranglete heis til tiende etasje, ønskes vi velkommen inn i den enkle toromsleiligheten familien har fått støtte til å bo i.
Hjemstedet Kakhovka i Kherson fylke ligger midt i kampsonene sørøst i Ukraina og kampene raser fortsatt – to år etter at krigen mellom Ukraina og Russland eskalerte. Familien måtte flykte da krigen kom med skremmende kraft.
PÅ FLUKT: Olena (36), datteren Uliana og sønnen Dmytro i blokkleiligheten de bor i nå, to år etter at de måtte flykte fra hjembyen. Foto: Roar Dalmo Moltubak/Røde Kors.
– Det som gjorde meg mest redd før vi flyktet var da et fly fløy over byen og fløy så lavt at jeg trodde det sulle treffe huset vårt og at familien skulle dø. Huset ristet og mursteinene løsnet fra veggene, forteller Uliana.
Fryktet hun skulle dø
Den lille jenta elsker katter, og har nå fått en ny katt etter at “Fluffy”, den forrige katten, forsvant under angrepene på Kakhovka. Katten er Ulianas beste venn akkurat nå, sier hun. I tillegg til broren, da.
– Kjenn så myk den er, utbryter Uliana, før hun fortsetter fortellingen om hvordan det var å oppleve at krigen kom helt inn i det som hadde vært et trygt hjem for den lille familien.
Gjennom et knust vindu, kunne hun etter den første bombingen se soldater i gatene.
– Jeg var redd for at de skulle skyte meg og at kroppen min skulle dø.
Mens lillebror Dmytro turner i sofaen i familiens nye hjem vest i landet, viser Uliana frem tegninger hun har laget. Vi snakker sammen ved hjelp av en oversettelsesapp på telefonen mens mamma er på kjøkkenet.
To år etter at krigen mellom Ukraina og Russland eskalerte er 1 av 4 ukrainere på flukt. 3,7 millioner barn og voksne er på flukt i eget land. Mange av de internt fordrevne har ikke reist ut av områdene der krigen raser.
800.000 barn trenger akkurat nå hjelp i form av mat, vann, trygt husvære, oppvarming og helsetjenester.
Fremtidsdrømmen
Niåringen bruker mye tid på å lese, tegne og skrive, og hun forteller at fremtidsplanene er klare. Uliana blar i en notatblokk, og viser frem en side med kinesiske tegn, mens hun smiler stolt.
– Dette har jeg skrevet selv. Jeg prøver å lære meg å skrive kinesisk fordi jeg drømmer om å reise til nye land når krigen er over. Det er det jeg drømmer om, for å ikke tenke på at jeg savner vennene mine hjemme, sier niåringen.
Enorme humanitære behov
Etter to år med fullskala krig i Ukraina er de humanitære behovene enorme. I februar besøkte president Siri Hatlen programmene Røde Kors støtter i landet. Mange har spesielt behov for grunnleggende helsehjelp.
Hatlen er vant til å styre store helseforetak i et fredelig Norge. Nå ser hun hvordan full krig preger helsevesenet og hvordan Røde Kors kan støtte myndighetene.
President Siri Hatlen får omvisning i ambulansene gitt av Norges Røde Kors under besøket til Ukraina. Foto: Nora Sandberg/Røde Kors
– Det er sterkt å møte lokale frivillige og lære av hvordan de jobber. Jeg ser hjertevarme og omsorg. Mange av de frivillige er selv rammet av krigen, og av de frivillige vi møtte har selv flyktet fra steder hvor de ikke lenger kan jobbe eller bo, sier Hatlen.
Dobler den humanitære innsatsen
Norges Røde Kors har vært til stede i Ukraina siden 2014, men utvidet tilstedeværelsen betraktelig etter eskaleringen. Nå øker den humanitære innsatsen fra 100 til 200 millioner og utvides til fire nye regioner.
– Jeg har sett mye hjertevarme og omsorg, og mange av de frivillige er selv rammet av krigen, sier Siri Hatlen. Foto: Nora Sandberg/Røde Kors
Denne doblingen vil støtte blant annet programmer som mobile helseteam, nødhjelpsteam og støtte til hjemmeboende. Med dette vil Norges Røde Kors ha humanitær innsats i åtte regioner i Ukraina. Den økte innsatsen vil inkludere regionene Donetsk, Kherson, Zaporozjzjya og Odesa.
– Disse områdene er nærmest der kamphandlingene skjer, og hvor mennesker er aller mest sårbare. Når vi nå skal støtte operasjoner i disse fire regionene, betyr det at vi også kommer til å jobbe nærmere fronten.
Yaroslav (10) flyktet fra granater
– Jeg savner vennene mine og drømmer om å få reise hjem igjen, sier tiåringen fra Ukraina.
Yaroslav bærer på opplevelser som ingen barn skal ha. Før krigen i Ukraina eskalerte, var han en vanlig gutt som likte ballspill, å gå på ski og leke med venner.
Den virkeligheten ble brått snudd til en hverdag med tilfluktsrom, et ødelagt hjem og netter i redsel og uten søvn.
Måtte flykte med familien
Yaroslav er en millioner av ukrainere som akkurat nå lever på flukt i eget land. Det har han og familien gjort siden våren 2022, da hjembyen Mariupol ble utsatt for massiv bombing og til slutt ble umulig å bo i.
– Det var onkelen min som fortalte at krigen hadde begynt. Jeg var på helgebesøk hos bestemor da jeg først hørte lyden av et fly, og så en eksplosjon, forteller tiåringen.
Da vinduene på huset begynte å knuse, skjønte de at de måtte løpe i tilfluktsrommet i kjelleren.
– Ble du redd?
– Ja, jeg ble veldig redd, sier tiåringen stille.
Slektninger samlet seg først hos bestemoren, men måtte så flytte seg til onkelens hus. På en gassbrenner i kjelleren lagde de mat av det de hadde.
Hjemmet brant ned
De første dagene og nettene hørte de eksplosjoner hvert kvarter. Ingen sov noe særlig og de måtte stadig løpe i tilfluktsrommet. På et tidspunkt ble det stille, så onkelen gikk opp for å se hva som skjedde utenfor huset.
– Onkel kikket ut av et vindu som var knust av eksplosjoner, og da kom det en eksplosjon så kraftig at han ble kastet til bakken og besvimte i flere minutter.
Familien flyktet til slutt fra de brutale kampene vestover til byen Khmelnytskiy der de nå får hjelp til å starte et nytt liv. I hjemlandet, men langt borte fra det kjente.
Hjemmet til Yaroslav har familien fått vite er ødelagt av krigen. Det har brent ned. Likevel er Yaroslav bestemt på at han ønsker å få reise hjem igjen.
– Før vi dro, gravde jeg og broren min ned en tidskapsel. Det var en boks med en liten leke, og et ark der datoen står skrevet. Dette gjorde vi fordi vi håper vi en gang kan reise hjem, forteller Yaroslav.
– Jeg savner alt, sier den ti år gamle fjerdeklassingen.
Inna flyktet i Ukraina
Vi møtte Inna på et Røde Kors helsesenter i Khmelnytskyj.
Hun forteller at da krigen brøt ut, bodde hun i Kherson sørøst i Ukraina med mannen sin og de to barna deres på 3 og 6 år.
De fulgte med på TV hver dag og håpet at krigen ikke skulle nå Kherson.
Da krigen likevel kom til Kherson, laget borettslaget de bodde i et eget tilfluktsrom der barna i bygningen kunne sove trygt. Likevel følte de seg ikke trygge, og de bestemte seg for å flykte.
De pakket det aller mest nødvendige, og startet på den over 60 mil lange kjøreturen mot Khmelnytskyj, der Innas mor bor.
De har forlatt nesten alt de eier, og vet ikke om bygningen de bodde i er uskadd. De vet det var et stort angrep i nabolaget 14. desember, og leiligheten dere ble beskutt. De aner ikke hvordan det ser ut der nå, og om alt er ødelagt.
“Vi ønsker å flytte hjem igjen, men det er nok lite sannsynlig,” sier hun. “Vi må tilpasse oss og forsøke å skape et nytt liv her i stedet.”
Inna flyktet i Ukraina
Hvordan jobber Røde Kors i Ukraina?
Humanitær innsats
Norges Røde Kors har et tett samarbeid med Ukrainsk Røde Kors og støtter dem i arbeidet på flere områder:
- MOBILE HELSEENHETER
- HJEMMEBASERT OMSORG
- UTVIKLING AV SYKEPLEIESTANDARDER
- MOBILE REHABILITERINGSENHETER
- MENTAL HELSE OG PSYKOSOSIAL STØTTE
- SEKSUELL OG KJØNNSBASERT VOLD
- UTVIKLING AV FINANS
- DIGITAL TRANSFORMASJON
- HUMANITÆR DIPLOMATI OG KOMMUNIKASJON
- SAMFUNNSSENTER
We're here to make sure people get the medical help they need, even if they can’t reach a clinic.
På togstasjonen i Khmelnytskyi
Mennesker som evakueres
På togstasjonen i Khmelnytskyi kommer det nesten hver dag nye tog med mennesker som evakuerer fra områder nær kampene. De flykter vestover i Ukraina, for å finne områder hvor det er tryggere, lengre fra frontlinjen. På togstasjonen blir de møtt av frivillige fra Røde Kors som møter dem ved toget og tar de inn på et ankomssenter hvor de får informasjon, noe varmt å drikke og mulighet til å slappe av eller finne klær dersom de trenger det. Røde Kors har også et psykososialt team til stedet, som kan hjelpe både barn og voksne som skulle ha behov for det. Ukraina, november 2023 (Foto: Olav A. Saltbones/Røde Kors)
Krigens lidelser
Folk i Ukraina opplever for tiden en økt bølge av angrep siden eskaleringen av den internasjonale væpnede konflikten i 2022. Tidlig i 2026 pågår krigen fortsatt, med en rekke angrep som rammer sivil infrastruktur, fører til fordrivelse av befolkningen og ødelegger tilgangen til viktige tjenester som helsehjelp, vann og elektrisitet. Virkningene på sivile – spesielt eldre, personer med funksjonsnedsettelser, barn og veteraner over hele Ukraina – øker. Norges Røde Kors støtter Ukrainas Røde Kors-forening i å styrke den humanitære innsatsen og forbedre tilgangen til helsetjenester for lokalsamfunn som er rammet av konflikten og for personer i sårbare situasjoner siden 2022. Det viktigste arbeidet er helsetjenester, psykososial støtte, rehabilitering og hjemmebasert omsorg.