Når krigen raser

LÆRER
Tilbake

UKRAINA – podkast med studieark

Hva skjer med mennesker i Ukraina akkurat nå?

En 7 minutter lang podkast gir deg et lite innblikk.

Studiearket som hører til gir kunnskap, og kan være et godt verktøy for å ramme inn samtaler om situasjonen.

Gruppe

1 - 30

Tid

60 min

Forarbeid

Skriv ut studieark til elevene

Utstyr

Nettbrett, mobiler eller annet avspillingsutstyr

Læringsaktivitet

      1. Del ut studiearket til elevene.
      2. Elevene fyller ut den lysegule delen – «FØR DU LYTTER» – av studiearket.
        • Vurdér om dere bør gå gjennom svarene felles, for å gi flest mulig den nødvendige forkunnskapen.
      3. Forbered elevene på oppgavene på den lyseblå delen – «MENS DU LYTTER». Les gjerne gjennom oppgavene i plenum.
      4. Lytt til podcasten, i plenum eller individuelt. Podcasten finner du blant annet på SpotifyApple Podcast og Podspace (krever ikke abonnement) Elevene fyller ut den lyseblå delen mens de lytter.
        • Vurdér om du vil gå gjennom svarene felles før dere går til etterarbeidet.
      5. Elevene fyller ut den lysegrønne delen – «ETTER DU HAR LYTTET».
      6. Diskuter følgende spørsmål, først i grupper og deretter i plenum: Har mennesker som flykter fra Ukraina nå krav på beskyttelse i andre land?
      7. Åpne Modul 3C – På flukt i verden på en digital tavle i klasserommet. Les sammen til og med avsnittet «Mennesker på flukt har krav på beskyttelse». Bruk informasjonen dere har funnet til å vurdere svaret dere fant på spørsmålet i punkt 7.
      8. FORDYPNINGSOPPGAVER på studiearket:
        • Lærer bestemmer hvor mange oppgaver som skal gjøres, og om de skal gjøres individuelt eller i gruppe.
        • I fordypningsoppgave 1 skal elevene se en film. Hvis alle skal gjøre oppgaven, kan filmen med fordel sees i plenum.
      9. Elevene presenterer svar/filmer/memes fra fordypningsoppgavene 2 for hverandre.

Vær ekstra observant og varsom…

dersom du har elever i klassen som enten har vært på flukt, eller som har ukrainsk eller russisk bakgrunn og/eller familie. Alle elever skal læres opp til kritisk tenkning. Samtidig er den spente situasjonen i Ukraina – og utsagn russere i Norge har fått mot seg de siste dagene – gode grunner til å trå ekstra varsomt.

Denne artikkelen fra Dagsavisen kan brukes som utgangspunkt for en samtale for å unngå hets mot elever med russisk bakgrunn.

Forankring i fagfornyelsen

  • Overordnet del

    Elevene skal kunne vurdere ulike kilder til kunnskap og tenke kritisk om hvordan kunnskap utvikles.

    Skolen skal bidra til at elevene blir nysgjerrige og stiller spørsmål, utvikler vitenskapelig og kritisk tenkning og handler med etisk bevissthet.

    Opplæringen skal fremme oppslutning om demokratiske verdier og demokratiet som styreform. Den skal gi elevene forståelse for demokratiets spilleregler og betydningen av å holde disse i hevd.

  • Kompetansemål i fagene

    vurdere på kva måtar ulike kjelder gir informasjon om eit samfunnsfagleg tema, og reflektere  over korleis algoritmar, einsretta kjelder eller mangel på kjelder kan prege forståinga vår

    gjere greie for årsaker til og konsekvensar av sentrale historiske og notidige konfliktar og

    reflektere over, utforske og beskrive korleis menneskerettar (…) og andre internasjonale avtalar og samarbeid har betydning for nasjonal politikk, livet til menneske, likestilling og likeverd

    beskrive sentrale lover, reglar og normer og drøfte kva konsekvensar brot på desse kan ha for den enkelte og for samfunnet på kort og lang sikt

    identifisere og drøfte etiske problemstillinger knyttet til ulike former for kommunikasjon

  • Tverrfaglige temaer

    Gjennom faget (samfunnsfag) skal elevane kunne identifisere område der menneskeverdet blir utfordra,(…), og peike på tiltak for å verne om dei grunnleggjande behova menneske har.

    Samfunnsfag skal bidra til at elevane kan delta i og vidareutvikle demokratiet og førebyggje ekstreme haldningar, ekstreme handlingar og terrorisme. Kunnskap om terrorhandlinga i Noreg 22. juli 2011 skal inngå i opplæringa om dette.

  • Grunnleggende ferdigheter

    Utviklinga (av dei munnlege ferdigheitene) inneber vidare i aukande grad å fortelje om samanhengar, drøfte faglege spørsmål og handtere meir kompleks informasjon og å forstå korleis ulike uttrykksmåtar påverkar bodskap og mottakar.

    Digitale ferdigheiter i samfunnsfag inneber å kunne bruke digitale verktøy til å finne, behandle og navigere i digitale kjelder, utøve digital kjeldekritikk og velje ut relevant informasjon.

    Å lese inneberer å reflektere over korleis ståstad og perspektiv påverkar ulike kjelder, kjenne att argumentasjon og å skilje mellom meiningar, fakta og påstandar.

    Utviklinga av digitale ferdigheiter går frå å utforske og bruke digitale ressursar, til å søkje og velje informasjon sjølvstendig og til å vise god digital dømmekraft når ein vel informasjon, bruker digitale ressursar og kommuniserer digitalt.

    Digitale ferdigheter i KRLE innebærer å kunne bruke digitale ressurser i eget skapende arbeid.

    Utviklingen av digitale ferdigheter i faget (KRLE) går fra å bruke enkle sammensetninger av tekst, lyd og bilder til å kunne lage og vurdere sammensatte digitale produkter for framstilling av faglige temaer.

    Digital dømmekraft utvikles gradvis gjennom økende grad av etisk refleksjon over hvordan digitale ressurser brukes. (KRLE)