Regler i krig

Foto: ICRC / B. Heger

Et gammelt ordtak sier at "i krig og kjærlighet er alt tillatt". Men det stemmer ikke.

 

Det finnes klare regler for hva som er lov og ikke lov når en krig har brutt ut. Reglene som gjelder i krig og konflikt kalles Internasjonal humanitær rett (IHR), eller krigens folkerett. Dette er samlebetegnelsen på en rekke avtaler som bestemmer hva som er lov og ikke i krig og konflikt. Hovedpoenget med Internasjonal humanitær rett er å begrense de menneskelige lidelsene i krig og konflikt gjennom å:

1) Beskytte sivile som ikke deltar direkte i fiendtlighetene
2) Begrense metoder og midler brukt i krigen

Reglene er fastsatt i de fire Genèvekonvensjonene av 1949, to tilleggsprotokoller av 1977 og en av 2005. Konvensjonene danner grunnlaget for regelverket, men er supplert med andre traktater og sedvanerett. 191 land har godkjent Genèvekonvensjonene. Det er nesten alle land i verden. Det fines en rekke andre konvensjoner som også begrenser bruk av enkelte våpen og militære metoder. I tillegg benytter man også internasjonal sedvanerett. Dette er regler som tradisjonelt er benyttet i krig, selv om de ingen land har vedtatt dem gjennom konvensjoner.

 

Hindre overgrep

Væpnede konflikter forårsaker lidelser og nød. Både for soldater som deltar i aktive kamphandlinger, men også for sivilbefolkningen i området. Formålet med internasjonal humanitær rett er å hindre overgrep mot alle mennesker som ikke deltar aktivt i stridighetene. Brudd på slike regler kan få etterfølger for den overgripende parten i blant annet Den internasjonale straffedomstolen (ICC).

 

Humanitærretten beskytter

Krigsfanger som har lagt ned sine våpen og overgitt seg til motstanderen. 
Sårede soldater som har behov for medisinsk hjelp og er ute av stand til å kjempe.
Sivilbefolkningen, de ikke-stridende i området rundt konflikten.

 

Når gjelder IHR?

Humanitærrettens anvendelsesområde finnes i Genèvekonvensjonenes artikkel 2 og artikkel 3 med tilleggsprotokoller. Konvensjonen gjelder både i fredstid og i konfliktsituasjoner.

Terrorisme

IHR er bare gjeldene i væpnede konflikter. Terrorhandlinger som blir begått i en væpnet konflikt er strengt forbudt fordi den ikke skiller mellom sivile og stridende. Det blir likevel begått en rekke terrorhandlinger som ikke inngår i noen væpnede konflikter. IHR regulerer ikke disse handlingene, siden det ikke er snakk om væpnet konflikt, da er det menneskerettighetene og nasjonal lov som forbyr slike terrorhandlinger.

Hvem er bundet av IHR?

Selv om det bare er land kan undertegne konvensjoner er også enkeltindivider bundet av IHR. Væpnede grupper må derfor følge IHR i en konflikt.

Hvem har ansvar for at IHR blir respektert?

I utgangspunktet er alle partene i en væpnet konflikt ansvarlige for at IHR blir overholdt. Land må vedta IHR i sine nasjonale lover og ratifisere tilhørende konvensjoner.  Ved brudd på IHR kan da mennesker som begår forbrytelsene straffeforfølges. Det er likevel ikke alltid stater straffeforfølger dem som har begått krigsforbrytelser. Derfor opprettet FN Den internasjonale straffedomstolen i 2002, som er lokalisert i Haag i Nederland. I tillegg til å straffe krigsforbrytere fungerer også ICC avskrekkende på partene i en konflikt ettersom de kan bli stilt for retten hvis de begår krigsforbrytelser.

Har IHR noen nytte?

Mange mener at regler i krig ikke har noen nytte fordi det er så mange som bryter reglene likevel. Dette er feil. Regler i krig har en nytte. Akkurat som at ikke alle overholder nasjonale lover, f.eks. norsk lov, overholder ikke alle IHR. Det betyr ikke at norsk lov ikke er viktig for samfunnet. På samme måte er IHR viktig. i krig Ved å videreutvikle og spre kunnskap om IHR så ser stadig flere parter i en konflikt nytten av IHR.

 

Bilder

Vedlegg

Kilder