4E
Krig og vold i spill og underholdning
En stor andel av de mest populære dataspillene handler om krig eller inneholder vold og drap. Det gjør også mange serier og filmer. Selv om de færreste av oss kunne tenke oss å drepe et menneske i virkelighetens hverdag, og synes det er ekkelt å se ekte vold på nyhetene, lar vi oss underholde av krig, drap og vold i fiksjonens verden. Det kan være gøy å plaffe ned virtuelle fiender i et dataspill for å score poeng.
Skjermdump fra spillet Call of Duty: Modern Warfare 2
Call of Duty er en serie av førstepersons skytespill. I et førstepersonspill ser du handlingen fra øynene til hovedpersonen. Et førstepersons skytespill gir spilleren mer følelsen av å utføre skytingen selv, enn i et tredjepersonspill, der man ser hovedpersonen i bildet, for eksempel ovenfra eller fra siden.
Visste du at…
Vold som underholdning er et gammelt fenomen? De gamle romerne koste seg for eksempel med å se gladiatorene slåss med hverandre til en av dem døde.
Vold avler vold?
Forskere over hele verden har i mange år forsøkt å finne ut om voldelige dataspill, filmer og TV-serier påvirker dem som spiller eller ser, slik at de lettere tyr til vold selv. Undersøkelser gjennom årene har vist ulike resultater: sammenheng og ingen sammenheng. Forskere er derfor usikre på i hvilken grad slike spill og medievold utgjør en fare.
Lærer man å drepe på ordentlig når man dreper andre i spill?
David Grossman er en psykologiprosessor med bakgrunn fra det amerikanske militæret. Han har skrevet mange bøker om barn og dataspill, blant annet On Killing og Stop Teaching Our Kids to Kill – og er blant dem som er kritiske til voldelige spill.
Skjermdump fra spillet Firestorm. Firestorm er et battle royale-spill i serien Battlefield. I spillsjangeren battle royale inngår alle spill der det handler om å stå igjen som den siste overlevende. For å vinne Firestorm må du drepe. Mange. På liksom.
Grossmann er særlig kritisk til førstepersonspill – der man ser handlingen gjennom øynene til den som spiller. Han mener man på denne måten lærer barn og unge å drepe. Han sammenligner dette med måten man endret treningen på i det amerikanske militæret etter andre verdenskrig. Ifølge Grossmann var det bare 10-15 prosent av soldatene under den krigen som faktisk hadde skutt med geværet sitt. Like etterpå endret man treningen i det amerikanske militæret fra å skyte på blink til å skyte på menneskeliknende mål. Som et resultat skjøt 80-90 prosent av soldatene med geværet under Korea-krigen på 1950-tallet. Det ble lettere å skyte på andre mennesker når man var vant til det fra treningen.
Drept på grunn av dataspill?
I 1999 drepte 18 år gamle Eric Harris og ett år yngre Dylan Klebold 12 medelever og en lærer på Columbine High School i USA. Begge var visstnok besatt av spillet Doom, og var stolte av sine prestasjoner der. Det finnes ingen bevis på en sammenheng mellom spillet og massakren, men det blir fremdeles diskutert.
Skyting fra bilen i spillet Grand Theft Auto. Utsnitt av skjermdump.
25. juni 2003 kjørte to stebrødre, Joshua og William Buckner på 14 og 16 år, av gårde på motorveien i Tennessee, USA. Underveis drepte de en 45 år gammel mann og såret en 19 år gammel kvinne. Begge ble skutt med gevær fra bilen. Guttene fortalte i avhør at de var inspirert av spillet Grand Theft Auto (GTA).
Waterboarding – en torturmetode som brukes i virkeligheten, og i serien 24. Skjermdump fra serien.
Jack Bauer-effekten
”24” er en serie som gikk i 9 sesonger fram til 2014, med spesialagent Jack Bauer som helt. Undersøkelser viser at tortur er blitt mer akseptert etter at millioner av TV-seere har sett en amerikansk TV-agent bruke tortur ”i det godes tjeneste” – som en effektiv avhørsmetode.
I serien tar antiterroragenten Jack Bauer alle midler i bruk for å få den informasjonen han trenger. I én episode skyter han kona til en han forhører i kneet. I en annen episode lar Bauer en fange tro at han har henrettet barnet hans.
Ifølge menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights First har det siden 2001, da USA ble angrepet av terrorister, vært en bemerkelsesverdig økning av torturscener på amerikanske skjermer. I 1996 og 1997 var det ingen slike torturscener på tv i beste sendetid, ifølge Parents Television Council. I 2003 var det hele 228 slike scener.
Helten er blitt torturist
Hvem som utfører tv-torturen har endret seg. Før var det fienden, ”den onde”, som torturerte. I dag er det like gjerne den amerikanske helten, ”den gode”, som utfører tortur. I tillegg blir torturen beskrevet som både effektiv og nødvendig – ja, til og med som en patriotisk handling. Dette bekymrer både dem som driver opplæring i krigens regler og menneskerettighetsaktivister. Endringen skjedde i etterkant av terrorangrepene på USA i 2001.
Kilder: Aftenposten 11. februar 2007 og Human Rights Firsts
Norske ungdommer begår krigsforbrytelser på gaming-pc-en
Hver dag begår norske ungdommer krigsforbrytelser i spill som GTA (Grand Theft Auto), Battlefield og ArmA. Sivile drepes over en lav sko. Ingen pleier de sårede. Drap foregår uten lov og dom. Det høres ille ut. Men selvfølgelig er det ikke ulovlig å gjøre dette i et spill. Samtidig hevdes det at når gamere bryter krigens folkerett i den virtuelle spillverden, vil de lettere gjøre det i den virkelige verden.
Bohemia Interactive, spillselskapet som står blant krigsspillserien ArmA, begynte for flere år siden å samarbeide med Røde Kors for å teste ut nye ideer i spillet. Én av ideene gikk ut på at medsoldatene ville angripe deg hvis du skjøt på sivile. På den måten vil krigsforbrytelser straffe seg, og gamerne må tenke mer over krigens regler også i den virtuelle verden.
Røde Kors har uttalt at de ikke ønsker å involvere seg i debatten om vold i dataspill. -Å fjerne digitale krigsforbrytelser er heller ikke ønskelig, ettersom de faktisk forekommer i den virkelige verden, sier Røde Kors. -Poenget er heller å gjøre spillere mer oppmerksomme på problemstillingen, og at krigsforbrytelser ikke blir en triviell ting.
Redder liv i Fortnite
Fortnite er et spill der opptil 100 spillere hopper ned på en øy. Målet er å være den siste spilleren i live. For å oppnå det må man drepe, og unngå, de andre spillerne.
I 2020 kom Fortnite med en ny modus. I Fortnite Liferun kan man spille en Røde Kors-medarbeider, og samle poeng ved for eksempel å desarmere landminer eller samle inn materialer for å gjenoppbygge en ødelagt skole. Å vinne gjennom å redde liv eller hjelpe mennesker i nød er en helt ny måte å tenke på i denne typen spill.
Verdensmester i Fortnite, Emil «Nyhrox» Bergquist Pedersen, var med da spillmodusen ble lansert i Norge.
– Jeg synes det er veldig kult at Fortnite og Røde Kors har et samarbeid, sa 16-åringen i en kommentar.
Quiz
Test deg selv i denne modulen