Norge må ta ansvar i Libya

23 april 2015

Med FN-mandat og gjennom NATO gikk det norske forsvaret inn i Libya med bombefly og var med på angrepet mot Gaddafi-regimet våren 2011. Nå, fire år senere, blir Libya beskrevet som et lovløst samfunn med store humanitære utfordringer.

Majoriteten av båtflyktningene som kommer til Europa reiser nå fra Libya, hvor lovløsheten gjør det mulig for menneskesmuglere å ta kontroll over havnene. EU estimerer at over en million flyktninger vil velge denne veien for å komme til Europa.

- Norge og andre stater som deltok direkte i kamphandlingene i 2011, må ta et særlig ansvar for de humanitære lidelsene som sivilbefolkningen i Libya nå opplever. Som part i konflikt har vi et ansvar for konsekvensene av militære angrep, sier Sven Mollekleiv, president i Røde Kors.

Trenger bedre regelverk

 Slik regelverket er i dag har hverken norske myndigheter eller andre stater et juridisk ansvar for å sikre gjenoppbygging etter en konflikt. Når konsekvensene av en konflikt er så fatale som vi nå ser i Libya mener Røde Kors at det må arbeides for å styrke partenes plikter til å bistå i gjenoppbyggingen etter at konflikten er over.

- Jobben til NATO og Norge var ikke ferdig da de siste bombene falt i 2011. Når stater går militært inn i et land må det samtidig være en langsiktig plan for å sikre at situasjonen blir bedre, ikke verre. Libya er nå et land i total kollaps. En av mange konsekvenser er at menneskesmuglere klarer å frakte hundretusenvis over Middelhavet til Europa, sier Mollekleiv.

Den Internasjonale Røde Kors komiteen (ICRC) har tidligere pekt på at regelverket for sivilbefolkningens krav på erstatning etter konflikt er mangelfullt. Partenes forpliktelser til å avhjelpe de humanitære konsekvensene etter at konflikten er over, er i dag svært begrenset etter internasjonal humanitær rett. Røde Kors, med Mollekleiv i spissen, vil nå gå lengre ved å utfordre norske myndigheter til å ta til orde for å sikre at parter i en konflikt også bør ha juridiske forpliktelser i folkeretten for gjenoppbygging etter at konflikten er over.

- Desperasjon skaper konflikt og det er desperasjon menneskene i Libya nå føler etter at Norge og NATO var med på å bombe, uten å bidra til gjenoppbygging etterpå. Vi trenger internasjonale regler som ytterligere begrenser risikoen for at sivile og sivil eiendom rammes. Vi trenger imidlertid også regler som sikrer at partene i konflikt gjøres ansvarlige gjenoppbyggingen etter at konflikten er over etter at den militære tilstedeværelsen er over, sier Mollekleiv.

Kan ikke bare plastre

Bare den siste uka har over 1000 flyktninger druknet i Middelhavet. Tiltak må på plass for å hindre at dette skjer. Samtidig påpeker Mollekleiv at verdenssamfunnet må gjøre mer for å bidra til at mennesker ikke ønsker å flykte i det hele tatt.

- Verden har ikke sett flere flyktninger siden andre verdenskrig. Det virker som om verdens ledere bare har gitt opp! Det er mulig å skape fred i Syria. Det er mulig å skape fred i Sør-Sudan og Somalia. Det som ikke er mulig er å gi opp. Vi må legge til rette for at folk kan vokse opp uten å være redde for krig og konflikt, sier han.

Etter at Frontex, på oppdrag fra EU, bygget et 10,5 kilometer langt gjerde mellom Hellas og Tyrkia, samt økte politiovervåkningen, har stadig flere valgt å ta seg over til Europa via Middelhavet. Italiensk Røde Kors har hjulpet båtflyktninger siden de første begynte å komme for flere år siden.

- Innsatsen til de frivillige i Italia Røde Kors er fenomenal. De hjelper barn, kvinner og menn med mat, vann, omsorg og helsehjelp, men dette kan ikke fortsette for alltid. Dette er Europa sitt felles ansvar. Folk drukner der vi reiser på ferie. Dette kan vi ikke leve med, avslutter Mollekleiv.