Torturisten – menneske eller monster?

22 september 2010

Ifølge internasjonale menneskerettigheter og internasjonal humanitær rett er tortur forbudt i alle tilfeller! Selv om staten skulle befinne seg i en krise situasjon kan tortur ikke legitimeres, uansett om formålet skulle være å avsløre en butikk tyv eller å få opplysninger om et forestående terror angrep.

Skrevet av Ida Haugen

Av: Ida Gjerdrum Haugen


Allikevel opplever vi til stadighet at tilfeller av tortur blir avdekket. Mange forskere har fokusert på bruk av tortur og de livslange konsekvensene det har for de menneskene som blir utsatt for ulike former for tortur. Men, arbeidet med å forstå hvorfor mennesker blir torturister er fortsatt uklart. Noen mener at det kun er sadistiske psykopater, mennesker som rett og slett er syke i hodet som er i stand til å torturere andre mennesker. Andre mener at tortur er noe vi alle er i stand til å utføre, og at personens individuelle psyke kun spiller en liten rolle i forhold til situasjonelle og systematiske faktorer. Dette synspunktet er blant annet fremmet av en anerkjent professor ved navn Philip Zimbardo, som på begynnelsen av 70 tallet gjennomførte det berømte ”Stanford Prison Experiment”. (http://www.prisonexp.org/)


I 2004 kom bilder av fangevoktere som torturerte og mishandlet fanger i Abu Ghraib fengslet i Irak frem i media. Grafiske og grusomme bilder viste en side av mennesket som for mange virket uforståelig. George Bush og Donald Rumsfeld var fort ute med å forklare at de soldatene som hadde stått bak denne inhumane og ulovlige behandlingen av fanger var såkalte ”dårlige epler” i det Amerikanske militærsystemet. De mente altså at torturen i Abu Ghraib hadde skjedd fordi enkelte soldater hadde en individuell disposisjon til å utføre sadistiske handlinger mot andre mennesker.


På en måte er Bush og Rumsfeld’s forklaring betryggende. Hvis det har seg sånn at det kun er syke individer som er i stand til å torturere andre mennesker skal det jo ikke andre tiltak til enn å luke ut disse ”dårlige eplene” fra systemet for å sette en stopper for tortur. Dessverre er det ikke så enkelt.


I kjølevannet av Abu Ghraib har det vært, i tilegg til den offisielle Taguba rapporten, mange forskere som har forsøkt å forklare hvordan det som skjedde kunne skje. Stab Sersjant Ivan Frederick ble dømt til åtte år i fengsel for blant annet å ha slått en fange så hardt at han måtte gjenopplives, tvunget flere fanger til å masturbere foran andre og festet ledninger til en fange, plassert han på en kasse og truet han med elektrisk sjokk hvis han falt ned fra kassen. Mange ville tenkt at kun et sadistisk monster ville vært i stand til å gjøre noe sånt! Men, faktum er at før Ivan kom til Abu Ghraib var han en vanlig familiefar som aldri hadde fått så mye som en prikk på rullebladet i sin karriere som fengselsbetjent. Han hadde til og med på et tidligere tidspunkt i karrieren forhindret en fange i å begå selvmord og fått mange militære hedersmedaljer!


Forskere som Philip Zimbardo og Susan Fiske har argumentert for at soldatene som jobbet i Abu Ghraib levde og jobbet i så ukjente og umenneskelige tilstander at de rett og slett mistet seg selv. Dette ledet Zimbardo til å spørre: ”Hvis du tar gode mennesker og plasserer de på et dårlig sted, vil mennesket triumfere eller vil stedet ta tak i dem”?


Istedenfor å prøve å forstå hvem som er potensielle torturister må man heller konsentrere seg om å finne ut hva som får gode mennesker til å gjennomføre onde handlinger. På en måte er det kvalmende fascinerende å prøve å forstå hvordan tilsynelatende vanlige mennesker som du og jeg kan være i stand til å utføre grusomme handlinger som tortur i en presset eller ukjent situasjon. Se for deg at du er tatt ut av dine daglige rutiner, fjernet fra venner og familie, ditt eget hjem og din egen seng, dine vanlige måltider tre ganger om dagen og de faste 8 timene du sover hver natt. I stedet er du plassert midt i en krigssone hvor du ikke helt vet hvem fienden er, du frykter konstant for livet ditt som ett resultat av at bombeangrep til stadighet blir rettet mot stedet du jobber, du får ikke sove, tette og overflommede doer skaper en konstant stank som du må jobbe og bo i, du er usikker og redd fordi du ikke har fått ordentlig opplæring i den jobben du har blitt bedt om å gjøre, dine overordnede kommer sjeldent eller aldri for å overse den jobben du gjør og du får diffuse arbeidsoppgaver som går ut på å ”løsne opp fangene før avhør”.


Hadde denne situasjonen gjort DEG i stand til å utføre tortur eller ville du ha klart å beholde din sans for rettferdighet og moral?


Situasjonen som jeg har beskrevet ovenfor var reel for mange av fangevokterne som jobbet i Abu Ghraib. Allikevel kan man ikke bruke dette som en unnskyldning for hvorfor de gjorde som de gjorde. Det finnes rett og slett ingen unnskyldning for tortur! Den personen som torturer, og de overordnede som snur ryggen til slike overgrep kan straffes, og skal straffes. Men, det er allikevel viktig å få en forståelse for hvorfor det har seg sånn at tilsynelatende friske, intelligente og normale enkeltmennesker blir torturister.


Hva dominerer deg i en presset eller vanskelig situasjon – ondskap eller moral?

blog comments powered by Disqus

Siste blogginnlegg

Vil du blogge?

Ønsker du å blogge? Registrer deg her for tilgang.

Hvis du allerede har en konto kan du logge deg inn her.

Jeg har glemt passordet mitt